Sakarja 7:11
Men de nektet å lytte; de vendte en gjenstridig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke ville høre.
Men de nektet å lytte; de vendte en gjenstridig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke ville høre.
Men de nektet å høre, trakk skulderen unna og holdt for ørene, så de ikke skulle høre.
Men de ville ikke høre; de vendte en trassig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke hørte.
Men de nektet å høre og satte skulderen sturt imot og gjorde ørene tunghørte så de ikke skulle høre.
Men de ville ikke høre; de snudde seg bort og gjorde ørene tunge for å ikke høre.
Men de nektet å lytte og trakk skulderen unna, og de stoppet til ørene for ikke å høre.
Men de nektet å høre, trakk på skuldrene og stoppet ørene for å unngå å høre.
Men de ville ikke lytte, de vendte ryggen trassig og gjorde ørene tunghørte for ikke å høre.
Men de nektet å lytte, vendte seg vekk og holdt sine ører tunge for ikke å høre.
Men de nektet å høre, og trakk bort skulderen, og holdt for ørene for ikke å høre.
Men de ville ikke høre; de trakk seg unna og lukket ørene for å unngå å høre.
Men de nektet å høre, og trakk bort skulderen, og holdt for ørene for ikke å høre.
Men de nektet å høre og vendte en skulder til i trass, og de gjorde sine ører tunge for å ikke høre.
But they refused to pay attention and turned a stubborn shoulder. They stopped their ears so they would not hear.
Men de nektet å høre og ga en gjenstridig skulder, og de gjorde ørene tunge for ikke å høre.
Men de vægrede sig for at give Agt derpaa, og vendte Ryg modvilligen, og de gjorde deres Øren tunghørende for ikke at høre.
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they should not hear.
Men de nektet å høre og trakk skulderen bort og stoppet ørene så de ikke skulle høre.
But they refused to heed, and shrugged their shoulders, and stopped their ears, so they should not hear.
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they should not hear.
Men de nektet å lytte, og vendte ryggen til, og stoppet ørene for ikke å høre.
Men de nektet å lytte, ga en gjenstridig skulder, og gjorde ørene tunge mot å høre.
Men de nektet å høre, de dro skuldrene unna, og de tilstoppet ørene, så de ikke kunne høre.
Men de ville ikke lytte, de vendte ryggen til og lukket ørene for å ikke høre;
Neuertheles they wolde not take hede, but turned their backes, and stopped their eares, that they shulde not heare.
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their eares, that they should not heare.
Neuerthelesse, they would not take heede, but turned their backes, & stopped their eares that they should not heare:
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they should not hear.
But they refused to listen, and turned their backs, and stopped their ears, that they might not hear.
And they refuse to attend, And they give a refractory shoulder, And their ears have made heavy against hearing.
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they might not hear.
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they might not hear.
But they would not give attention, turning their backs and stopping their ears from hearing;
But they refused to listen, and turned their backs, and stopped their ears, that they might not hear.
“But they refused to pay attention, turning away stubbornly and stopping their ears so they could not hear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Hjertene sine gjorde de harde som flint, så de ikke ville høre på loven og de ordene som Herren over hærskarene sendte ved sin Ånd gjennom de første profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren over hærskarene.
13Slik det var da han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
23Men de ville ikke høre og de ville ikke bøye øret; de gjorde nakken stiv, så de verken ville høre eller ta imot tukt.
14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som fedrene deres, som ikke trodde på Herren, sin Gud.
24Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd i sitt onde, hardnakkede hjerte. De gikk bakover og ikke framover.
8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. Hver og en gikk etter sitt onde og harde hjerte. Da brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg hadde befalt dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til. De gjorde nakken stiv og handlet verre enn fedrene sine.
27Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre på deg. Når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
5Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.
7Men Israels hus vil ikke være villige til å høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels hus er harde i pannen og harde i hjertet.
29Du advarte dem for å få dem til å vende tilbake til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud; de syndet mot dine dommer, dem den som gjør, skal leve ved. De vendte en trassig skulder til, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.
10De er vendt tilbake til fedrenes synder, de første, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
10Hvem skal jeg tale til og advare, så de hører? Se, øret deres er uomskåret, de kan ikke lytte. Se, Herrens ord er blitt til spott for dem; de har ingen lyst til det.
10Gjør dette folkets hjerte fett, gjør ørene tunge og kleb øynene til, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene og ikke forstår med hjertet, for at de ikke skal vende om og bli helbredet.
40Men de ville ikke høre; i stedet gjorde de etter sin tidligere skikk.
17Jeg satte vaktmenn over dere: "Hør på lyden av hornet!" Men de sa: "Vi vil ikke høre."
4Da roper de til Herren, men han svarer dem ikke; i den tiden skjuler han ansiktet sitt for dem, fordi de har handlet ondt i sine gjerninger.
27For dette folkets hjerte er blitt hardt; med ørene hører de tungt, og øynene har de lukket, så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene eller forstå med hjertet og vende om, så jeg kan helbrede dem.»
27fordi de vendte seg bort fra å følge ham og ikke aktet på noen av hans veier,
15For dette folkets hjerte er blitt hardt; med ørene hører de tungt, og øynene har de lukket, så de ikke ser med øynene og ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet og vender om, så jeg får lege dem.
21Hør nå dette, dere uforstandige folk uten forstand! Øyne har dere, men dere ser ikke; ører har dere, men dere hører ikke.
19Han sendte profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren; de vitnet mot dem, men de ville ikke høre.
16Og du, be ikke for dette folket, løft ikke for dem rop og bønn, og treng ikke inn på meg, for jeg hører deg ikke.
51Stivnakkede og uomskårne på hjerte og ører! Dere står alltid Den Hellige Ånd imot; som deres fedre, slik også dere.
8(som det står skrevet: Gud gav dem en dvalens ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører) helt til i dag.
13Men nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere gang på gang, men dere hørte ikke, jeg ropte på dere, men dere svarte ikke,
13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.
17De har ører, men hører ikke; det er ingen ånde i deres munn.
11Jeg er Herren din Gud som førte deg opp fra Egypt. Lukk opp munnen, så skal jeg fylle den.
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren, for å gjøre meg rasende med deres henders gjerninger, til deres egen ulykke.
3Herre, er ikke dine øyne rettet mot troskap? Du slo dem, men de kjente det ikke; du gjorde ende på dem, men de ville ikke ta imot tukt. De gjorde ansiktene hardere enn en klippe, de ville ikke vende om.
4Vær ikke som fedrene deres. De tidlige profetene ropte til dem og sa: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend nå om fra de onde veiene deres og fra de onde gjerningene deres! Men de ville ikke høre og ga meg ikke akt, sier Herren.
10Enken og den farløse, innflytteren og den fattige skal dere ikke undertrykke, og mot hverandre skal dere ikke legge onde planer i hjertene deres.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over denne byen og over alle byene rundt den all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken stiv og ikke vil høre mine ord.
13Jeg lyttet ikke til mine læreres røst, jeg vendte ikke øret til dem som lærte meg.
13Men Faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
26Men de handlet troløst og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de begikk store gudsbespottelser.
19Dette fordi de ikke ville høre mine ord, sier Herren, enda jeg gang på gang sendte mine tjenere profetene til dem. Men dere ville ikke høre, sier Herren.
14De roper ikke til meg av hjertet, men hyler på sine senger. For korn og ny vin skjærer de seg; de vender seg bort fra meg.
30de ville ikke ha mitt råd, de foraktet all min tilrettevisning.
15Hør og gi akt! Vær ikke hovmodige, for Herren har talt.
57Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,
11For som et belte hefter seg til en manns hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus hefte seg til meg, sier Herren, for å være mitt folk, til et navn, til pris og til pryd. Men de ville ikke høre.
12Dette skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Guds, røst. De brøt hans pakt, alt det som Moses, Herrens tjener, hadde pålagt. De ville verken høre eller gjøre.
17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, men de hørte ikke; jeg kalte på dem, men de svarte ikke.