Ordspråkene 5:13
Jeg lyttet ikke til mine læreres røst, jeg vendte ikke øret til dem som lærte meg.
Jeg lyttet ikke til mine læreres røst, jeg vendte ikke øret til dem som lærte meg.
og ikke lyttet til mine læreres røst og ikke bøyd øret til dem som veiledet meg!
Jeg hørte ikke på mine læreres røst, jeg bøyde ikke øret mot mine veiledere.
Jeg hørte ikke på mine læreres røst og bøyde ikke mitt øre til dem som underviste meg.
og jeg har ikke lyttet til mine lærere, og ikke vendt øret mot dem som har lært meg!
Og hørte ikke på mine læreres stemme, og vendte ikke mitt øre til dem som underviste meg.
Og har ikke adlydt stemmen til lærerne mine, heller ikke lent øret mitt til dem som instruerte meg!
og jeg lyttet ikke til mine læreres røst, vendte ikke øret til dem som underviste meg?
Jeg lyttet ikke til mine læreres stemme, jeg bøyde ikke mitt øre til dem som lærte meg.
Og ikke adlydt mine læreres stemme, ei heller bøyd mitt øre til dem som underviste meg!
Og ikke tatt imot stemmen til mine veiledere, eller hellet øret mitt til dem som lærte meg!
Og ikke adlydt mine læreres stemme, ei heller bøyd mitt øre til dem som underviste meg!
Jeg hørte ikke på mine læreres stemme, og jeg bøyde ikke mitt øre til de som underviste meg.
I did not listen to the voice of my teachers or incline my ear to my instructors.
Jeg hørte ikke på stemmen til mine lærere og vendte ikke øret mot mine instruktører.
og jeg hørte ikke paa mine Læreres Røst, bøiede ei heller mit Øre til dem, som lærte mig?
And have not obeyed the voice of my teachers, nor inclined mine ear to them that instructed me!
Og ikke adlydte stemmen til mine lærere, og ikke vendte øret til dem som veiledet meg!
And have not obeyed the voice of my teachers, nor inclined my ear to those who instructed me!
And have not obeyed the voice of my teachers, nor inclined mine ear to them that instructed me!
jeg adlød ikke mine læreres stemme og vendte ikke øret til dem som lærte meg!
Og jeg har ikke lyttet til min veileders røst, Og ikke vendt øret til mine lærere.
Jeg har heller ikke fulgt mine læreres røst, eller vendt øret til dem som veiledet meg!
Jeg ga ikke oppmerksomhet til mine læreres stemme, mitt øre vendte seg ikke til dem som veiledet meg!
Neither have I obeyed the voice of my teachers, Nor inclined mine ear to them that instructed me!
And have not obeyed the voice of my teachers, nor inclined mine ear to them that instructed me!
Wherfore was not I obedient vnto the voyce of my teachers, & herkened not vnto them that infourmed me?
And haue not obeied the voyce of them that taught mee, nor enclined mine eare to them that instructed me!
Wherefore was not I obedient vnto the voyce of my teachers, and hearkened not vnto them that enfourmed me?
And have not obeyed the voice of my teachers, nor inclined mine ear to them that instructed me!
Neither have I obeyed the voice of my teachers, Nor turned my ear to those who instructed me!
And I have not hearkened to the voice of my directors, And to my teachers have not inclined mine ear.
Neither have I obeyed the voice of my teachers, Nor inclined mine ear to them that instructed me!
Neither have I obeyed the voice of my teachers, Nor inclined mine ear to them that instructed me!
I did not give attention to the voice of my teachers, my ear was not turned to those who were guiding me!
neither have I obeyed the voice of my teachers, nor turned my ear to those who instructed me!
For I did not obey my teachers and I did not heed my instructors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og du vil si: «Hvordan kunne jeg hate tukt, og mitt hjerte forakte tilrettevisning!»
33De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Skjønt jeg lærte dem igjen og igjen, ville de ikke høre for å ta imot tukt.
23"Vend om når jeg refser dere! Se, jeg vil la min ånd strømme ut for dere, jeg vil gjøre mine ord kjent for dere."
24"Fordi jeg kalte, men dere nektet, rakte jeg ut hånden, men ingen ga akt,
25dere overså alle mine råd og min tilrettevisning ville dere ikke ha,
23Men de ville ikke høre og de ville ikke bøye øret; de gjorde nakken stiv, så de verken ville høre eller ta imot tukt.
28Da skal de kalle på meg, men jeg svarer ikke; de skal søke meg ivrig, men de finner meg ikke,
29fordi de hatet kunnskap og ikke valgte å frykte Herren,
30de ville ikke ha mitt råd, de foraktet all min tilrettevisning.
14Jeg var nær ved all ulykke, midt i forsamling og menighet.
21Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom, du har ikke lyttet til min røst.
5Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig; jeg trakk meg ikke tilbake.
17Du hater formaning og kaster mine ord bak deg.
13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.
11Jeg er Herren din Gud som førte deg opp fra Egypt. Lukk opp munnen, så skal jeg fylle den.
13De som står meg etter livet, legger snarer; de som søker min ulykke, taler ødeleggelse. Hele dagen planlegger de svik.
14Men jeg er som en døv som ikke hører, som en stum som ikke åpner munnen.
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til. De gjorde nakken stiv og handlet verre enn fedrene sine.
11Men de nektet å lytte; de vendte en gjenstridig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke ville høre.
27Din første far syndet, og dine talsmenn forbrøt seg mot meg.
33Hør på formaning og bli vise, forkast den ikke.
8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. Hver og en gikk etter sitt onde og harde hjerte. Da brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg hadde befalt dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
24Lær meg, så tier jeg; vis meg hva jeg har feilet i!
5Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.
32Den som avviser tukt, forakter sitt eget liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.
1Min sønn, lytt til min visdom, vend øret til min innsikt.
10Vi hørte ikke på HERREN vår Guds røst, så vi vandret ikke etter hans lover, som han ga oss gjennom sine tjenere, profetene.
5Dåren forakter sin fars tukt, men den som tar imot tilrettevisning, handler klokt.
2Hun lyttet ikke til røsten, tok ikke imot tukt. Til Herren satte hun ikke sin lit, til sin Gud nærmet hun seg ikke.
3Jeg har ikke lært visdom, og kunnskap om Den Hellige kjenner jeg ikke.
21Hør nå dette, dere uforstandige folk uten forstand! Øyne har dere, men dere ser ikke; ører har dere, men dere hører ikke.
15Hadde jeg sagt: Jeg vil tale slik, se, da hadde jeg sviktet dine barns slekt.
14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som fedrene deres, som ikke trodde på Herren, sin Gud.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren, for å gjøre meg rasende med deres henders gjerninger, til deres egen ulykke.
8Hør, min sønn, din fars formaning, forkast ikke din mors lære.
32Det jeg ikke ser, lær meg; har jeg gjort urett, vil jeg ikke gjøre det igjen.
33Hvis ikke, så hør på meg; ti stille, så vil jeg lære deg visdom.
1En klok sønn tar imot sin fars tukt, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
27Hold opp, min sønn, med å høre på tukt – da farer du vill bort fra kunnskapens ord.
27fordi de vendte seg bort fra å følge ham og ikke aktet på noen av hans veier,
7Og nå, barn, hør på meg; vik ikke av fra ordene i min munn.
8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke; hyrdene gjorde opprør mot meg; profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.
24Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd i sitt onde, hardnakkede hjerte. De gikk bakover og ikke framover.
17Jeg satte vaktmenn over dere: "Hør på lyden av hornet!" Men de sa: "Vi vil ikke høre."
5og ikke vil høre på ordene fra mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere igjen og igjen – men dere har ikke hørt –
17Jeg satt ikke i de lystiges lag og jublet. På grunn av din hånd satt jeg alene, for du hadde fylt meg med harme.
3Herre, er ikke dine øyne rettet mot troskap? Du slo dem, men de kjente det ikke; du gjorde ende på dem, men de ville ikke ta imot tukt. De gjorde ansiktene hardere enn en klippe, de ville ikke vende om.
14De roper ikke til meg av hjertet, men hyler på sine senger. For korn og ny vin skjærer de seg; de vender seg bort fra meg.
13Derfor lot jeg dem fare i sitt hjertes hardhet; de gikk etter sine egne råd.
29Du advarte dem for å få dem til å vende tilbake til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud; de syndet mot dine dommer, dem den som gjør, skal leve ved. De vendte en trassig skulder til, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre.