Jeremia 44:5
Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.
Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.
Men de ville ikke høre og vendte ikke om fra sin ondskap; de sluttet ikke å brenne røkelse for andre guder.
Men de hørte ikke og vendte ikke øret sitt til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.
Men de hørte ikke og bøyde ikke sitt øre til å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.
Men dere hørte ikke på dem og vendte ikke øret til å omvende dere fra deres ondsinnede gjerninger; dere sluttet ikke å brenne røkelse til fremmede guder.
Men de hørte ikke, og de vendte ikke ørene sine til å vende seg bort fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse til andre guder.
Men de hørte ikke på meg, og de vendte ikke ørene sine for å snu seg fra sin ondskap, slik at de ikke skulle brenne røkelse til andre guder.
Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre til meg, for å vende om fra sin ondskap og slutte med å brenne røkelse for andre guder.
Men de hørte ikke og la ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og avstå fra å brenne røkelse til andre guder.
Men de lyttet ikke, og vendte ikke øret til for å vende seg fra sin ondskap, og ikke brenne røkelse til andre guder.
Men de hørte ikke etter, og ville ikke vende om fra sin ondskap for å avstå fra å brenne røkelse til andre guder.
Men de lyttet ikke, og vendte ikke øret til for å vende seg fra sin ondskap, og ikke brenne røkelse til andre guder.
Men de hørte ikke, og de vendte ikke ørene sine til for å vende om fra sin ondskap og slutte med å brenne røkelse for andre guder.
But they did not listen or incline their ears to turn from their wickedness and to stop burning incense to other gods.
Men de hørte ikke på meg, de la ikke øret til, og vendte seg ikke bort fra sin ondskap. De sluttet ikke å brenne røkelse for andre guder.
Men de hørte ikke og bøiede ikke deres Øre, at vende om fra deres Ondskab og aflade at gjøre Røgelse for andre Guder.
But they hearkened not, nor inclined their ear to turn from their wickedness, to burn no incense unto other gods.
Men de hørte ikke, vendte ikke øret til for å vende seg bort fra sin ondskap, så de ikke brente røkelse til andre guder.
But they did not listen, nor incline their ear to turn from their wickedness, to burn no incense to other gods.
But they hearkened not, nor inclined their ear to turn from their wickedness, to burn no incense unto other gods.
Men de ville ikke høre, heller ikke vende sitt øre for å vende seg fra sin ondskap, og ikke brenne røkelse til andre guder.
Men de hørte ikke og vendte ikke øret mot meg, for å vende seg bort fra sin ondskap, og slutte å brenne røkelse for andre guder.
Men de lyttet ikke og vendte ikke øret mot meg for å vende seg bort fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse til andre guder.
Men de hørte ikke etter, og de vendte ikke øret til, slik at de kunne vende seg bort fra sin ondskap og fra røkelsebrenningen til andre guder.
But they hearkened not, nor inclined their ear to turn from their wickedness, to burn no incense unto other gods.
But they hearkened not, nor inclined their ear to turn from their wickedness, to burn no incense unto other gods.
But they wolde not folowe ner herke, to turne from their wickednes, and to do nomore sacrifice vnto straunge goddes.
But they would not heare nor incline their eare to turne from their wickednes, and to burne no more incense vnto other gods.
But they would not folowe nor hearken to turne from their wickednesse, & to do no more sacrifice vnto straunge gods.
But they hearkened not, nor inclined their ear to turn from their wickedness, to burn no incense unto other gods.
But they didn't listen, nor inclined their ear to turn from their wickedness, to burn no incense to other gods.
and they have not hearkened nor inclined their ear, to turn back from their wickedness, not to make perfume to other gods,
But they hearkened not, nor inclined their ear to turn from their wickedness, to burn no incense unto other gods.
But they hearkened not, nor inclined their ear to turn from their wickedness, to burn no incense unto other gods.
But they gave no attention, and their ears were not open so that they might be turned from their evil-doing and from burning perfume to other gods.
But they didn't listen, nor inclined their ear to turn from their wickedness, to burn no incense to other gods.
But the people of Jerusalem and Judah would not listen or pay any attention. They would not stop the wickedness they were doing nor quit sacrificing to other gods.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Det var for deres ondskap, det de gjorde for å vekke min vrede: de gikk for å brenne røkelse og tjene andre guder som verken de, dere eller fedrene deres kjente.
4Jeg sendte til dere alle mine tjenere, profetene, tidlig og stadig, og sa: Gjør ikke denne avskyelige gjerningen som jeg hater!
23Men de ville ikke høre og de ville ikke bøye øret; de gjorde nakken stiv, så de verken ville høre eller ta imot tukt.
24Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd i sitt onde, hardnakkede hjerte. De gikk bakover og ikke framover.
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til. De gjorde nakken stiv og handlet verre enn fedrene sine.
27Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre på deg. Når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. Hver og en gikk etter sitt onde og harde hjerte. Da brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg hadde befalt dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som fedrene deres, som ikke trodde på Herren, sin Gud.
40Men de ville ikke høre; i stedet gjorde de etter sin tidligere skikk.
11Men de nektet å lytte; de vendte en gjenstridig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke ville høre.
12Hjertene sine gjorde de harde som flint, så de ikke ville høre på loven og de ordene som Herren over hærskarene sendte ved sin Ånd gjennom de første profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren over hærskarene.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger, skal min vrede bli øst ut over dette stedet, og den skal ikke slukkes.
17Men heller ikke på sine dommere ville de høre. For de drev hor etter andre guder og bøyde seg for dem. De vek snart av fra den veien fedrene deres hadde gått, de som hadde fulgt Herrens bud; de gjorde ikke som dem.
19Han sendte profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren; de vitnet mot dem, men de ville ikke høre.
16Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
17Vi vil sannelig gjøre alt det som har gått ut av vår munn: å brenne røkelse for Himmelens dronning og utgyte drikkoffer for henne, slik vi gjorde, vi og fedrene våre, kongene våre og lederne våre, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da ble vi mette av brød, vi hadde det godt, og vi så ikke ulykken.
21Var det ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem – du og fedrene deres, kongene deres og lederne deres og folket i landet – det Herren husket? Det kom opp for hans tanke.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine gjerninger, er min vrede tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.»
23Fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren, og fordi dere ikke hørte på Herrens røst og ikke levde etter hans lov og hans forskrifter og hans vitnesbyrd, derfor har denne ulykken rammet dere, slik det er i dag.
10De har ikke ydmyket seg til denne dag, de har ikke fryktet, de har ikke fulgt min lov og mine forskrifter, dem jeg ga for dere og for fedrene deres.
11Der brente de røkelse på alle haugene, slik som de folkeslag som Herren hadde drevet bort for dem. De gjorde onde gjerninger og vakte Herren til vrede.
12De dyrket avgudene, enda Herren hadde sagt til dem: «Slikt skal dere ikke gjøre.»
10De er vendt tilbake til fedrenes synder, de første, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
12Judas byer og innbyggerne i Jerusalem skal gå og rope til de gudene som de brenner røkelse for, men de skal ikke frelse dem i deres ulykkes tid.
16Da vil jeg kunngjøre mine dommer over dem for all deres ondskap: at de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og har bøyd seg for sine henders verk.
35Selv i sitt rike, midt i din store godhet som du gav dem, og i det vide og fruktbare landet som du satte fram for dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
5og ikke vil høre på ordene fra mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere igjen og igjen – men dere har ikke hørt –
19Dette fordi de ikke ville høre mine ord, sier Herren, enda jeg gang på gang sendte mine tjenere profetene til dem. Men dere ville ikke høre, sier Herren.
4Vær ikke som fedrene deres. De tidlige profetene ropte til dem og sa: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend nå om fra de onde veiene deres og fra de onde gjerningene deres! Men de ville ikke høre og ga meg ikke akt, sier Herren.
26Men de handlet troløst og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de begikk store gudsbespottelser.
14Og du, be ikke for dette folket, bær ikke fram klagerop og bønn for dem. For jeg hører ikke i den tiden de roper til meg for sin ulykke.
4Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for en ånd av hor er i deres indre, og de kjenner ikke Herren.
15Jeg har sendt til dere alle mine tjenere, profetene; jeg stod tidlig opp og sendte dem og sa: Vend nå om, hver og en, fra sin onde vei, gjør gjerningene deres gode, og gå ikke etter andre guder for å tjene dem! Da skal dere få bo i det landet jeg gav dere og fedrene deres. Men dere vendte ikke øret til, og dere hørte ikke på meg.
6Gå ikke etter andre guder for å tjene dem og tilbe dem! Gjør meg ikke rasende med det deres hender gjør, så skal jeg ikke gjøre dere noe ondt.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren, for å gjøre meg rasende med deres henders gjerninger, til deres egen ulykke.
33De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Skjønt jeg lærte dem igjen og igjen, ville de ikke høre for å ta imot tukt.
34De satte sine avskyelige ting i huset som er kalt med mitt navn, for å gjøre det urent.
7De stengte også dørene til forhallen, slukket lampene; røkelse brente de ikke, og brennoffer bar de ikke fram i helligdommen for Israels Gud.
8Når dere vekker min vrede med det hendene deres gjør, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, dit dere har kommet for å bo som fremmede, er det for å utrydde dere og gjøre dere til forbannelse og spott blant alle folk på jorden.
26Derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, og han førte over det hele forbannelsen som er skrevet i denne boken.
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
27fordi de vendte seg bort fra å følge ham og ikke aktet på noen av hans veier,
16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.
2Jo mer de ble kalt, jo mer gikk de bort fra dem; til Baalene ofret de, og til gudebildene tente de røkelse.
4Da roper de til Herren, men han svarer dem ikke; i den tiden skjuler han ansiktet sitt for dem, fordi de har handlet ondt i sine gjerninger.
29Du advarte dem for å få dem til å vende tilbake til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud; de syndet mot dine dommer, dem den som gjør, skal leve ved. De vendte en trassig skulder til, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
24fordi de ikke gjorde etter mine lover, foraktet mine forskrifter, vanhelliget mine sabbater, og deres øyne var vendt etter fedrenes avguder.
6Da ble min vrede og harme utøst; den brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og de ble til ruiner og ødemark, som de er i dag.
12Dette skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Guds, røst. De brøt hans pakt, alt det som Moses, Herrens tjener, hadde pålagt. De ville verken høre eller gjøre.