Jeremia 44:16
Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
Det ordet du har talt til oss i HERRENs navn, vil vi ikke høre på.
Vi vil ikke lytte til det ordet du har talt til oss i Herrens navn.
Vi hører ikke på ordet du har talt til oss i Herrens navn.
Når det gjelder ordet som du har talt til oss i HERRENs navn, vil vi ikke høre på deg.
Ordet som du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke lytte til.
Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
Når det gjelder det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke lytte til deg.
«Når det gjelder ordet du har talt til oss i HERRENS navn, vil vi ikke høre på deg.»
Når det gjelder det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke lytte til deg.
De sa: 'Vi vil ikke høre på det ordet du har talt til oss i Herrens navn.'
The word you have spoken to us in the name of the LORD, we will not listen to you.
Ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre.
Det Ord, som du haver talet til os i Herrens Navn, det ville vi ikke høre dig udi.
As for the word that thou hast spoken unto us in the name of the LORD, we will not hearken unto thee.
Når det gjelder ordet som du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke lytte til deg.
As for the word that you have spoken to us in the name of the LORD, we will not listen to you.
As for the word that thou hast spoken unto us in the name of the LORD, we will not hearken unto thee.
Ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre.
«Vi hører ikke på det ordet du har talt til oss i Herrens navn.
Ordet som du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
Når det gjelder det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på deg.
As for the wordes that thou hast spoken vnto vs in the name of the LORDE, we will in no wyse heare them:
The worde that thou hast spoken vnto vs in the Name of the Lorde, wee will not heare it of thee,
As for the wordes that thou hast spoken vnto vs in the name of the Lorde, we wyll in no wise heare them:
[As for] the word that thou hast spoken unto us in the name of the LORD, we will not hearken unto thee.
As for the word that you have spoken to us in the name of Yahweh, we will not listen to you.
`The word that thou hast spoken unto us in the name of Jehovah -- we are not hearkening unto thee;
As for the word that thou hast spoken unto us in the name of Jehovah, we will not hearken unto thee.
As for the word that thou hast spoken unto us in the name of Jehovah, we will not hearken unto thee.
As for the word which you have said to us in the name of the Lord, we will not give ear to you.
As for the word that you have spoken to us in the name of Yahweh, we will not listen to you.
“We will not listen to what you claim the LORD has spoken to us!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Vi vil sannelig gjøre alt det som har gått ut av vår munn: å brenne røkelse for Himmelens dronning og utgyte drikkoffer for henne, slik vi gjorde, vi og fedrene våre, kongene våre og lederne våre, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da ble vi mette av brød, vi hadde det godt, og vi så ikke ulykken.
18Men fra den tid vi sluttet å brenne røkelse for Himmelens dronning og å utgyte drikkoffer for henne, har vi manglet alt, og ved sverd og hungersnød er vi blitt fortært.
19Og når vi brente røkelse for Himmelens dronning og utgøt drikkoffer for henne, var det da uten våre menn at vi laget kaker med bilde av henne og utgøt drikkoffer for henne?
20Da sa Jeremia til hele folket, til mennene og kvinnene, til hele folket som hadde svart ham:
21Var det ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem – du og fedrene deres, kongene deres og lederne deres og folket i landet – det Herren husket? Det kom opp for hans tanke.
15Da svarte alle mennene som visste at konene deres brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der, en stor forsamling, og hele folket som bodde i Egypt, i Patros, Jeremia, og sa:
23Fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren, og fordi dere ikke hørte på Herrens røst og ikke levde etter hans lov og hans forskrifter og hans vitnesbyrd, derfor har denne ulykken rammet dere, slik det er i dag.
24Jeremia sa til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egypt!
25Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og konene deres har både sagt med munnen og oppfylt med hendene: «Vi vil sannelig holde våre løfter, dem vi har lovet: å brenne røkelse for Himmelens dronning og utgyte drikkoffer for henne.» Ja, hold bare løftene, innfri løftene deres!
26Derfor, hør Herrens ord, alle dere av Juda som bor i Egypt: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren: Mitt navn skal ikke lenger nevnes i noen manns munn fra Juda i hele Egypt, så han sier: «Så sant Herren Gud lever!»
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bli boende i dette landet», og ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst,
14men sier: «Nei, vi drar til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal mangle brød; der vil vi bo,»
15da hør Herrens ord, Judas rest! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og drar av sted for å slå dere ned der,
5Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.
2Han, hans tjenere og folket i landet lyttet ikke til Herrens ord som han talte gjennom profeten Jeremia.
4Da sa Jeremia, profeten, til dem: «Jeg har hørt. Se, jeg vil be til Herren deres Gud slik dere har sagt. Og hvert ord Herren svarer dere med, skal jeg gjøre kjent for dere; jeg vil ikke holde noe tilbake for dere.»
5Da sa de til Jeremia: «Må Herren være et sant og trofast vitne mot oss dersom vi ikke gjør alt det ordet som Herren din Gud sender deg med til oss.
6Enten det er godt eller ondt, vil vi lyde Herren vår Guds røst, han som vi sender deg til, for at det skal gå oss godt når vi lyder Herren vår Guds røst.»
6Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til hele folket i landet.
2sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Karea, og alle de overmodige mennene til Jeremia: «Løgn taler du! Herren vår Gud har ikke sendt deg med dette budskapet: Dere skal ikke dra til Egypt og slå dere ned der.»
4Men Johanan, sønn av Karea, alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens ord om å bli boende i landet Juda.
17Jeg satte vaktmenn over dere: "Hør på lyden av hornet!" Men de sa: "Vi vil ikke høre."
7De kom til Egypt, for de hadde ikke hørt på Herrens ord. De kom helt til Tafpanhes.
12Da kom Herrens ord til Jeremia:
13Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot rettledning og høre på mine ord? sier Herren.
17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, men de hørte ikke; jeg kalte på dem, men de svarte ikke.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over denne byen og over alle byene rundt den all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken stiv og ikke vil høre mine ord.
20Jeremia sa: «De skal ikke overgi deg. Hør, vær så snill, på HERRENs røst i det jeg sier til deg! Da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.»
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet HERREN har vist meg:
1Dette er ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i Egypt, de som bodde i Migdol, i Tafnes, i Memfis og i landet Patros:
10Vi hørte ikke på HERREN vår Guds røst, så vi vandret ikke etter hans lover, som han ga oss gjennom sine tjenere, profetene.
23Men de ville ikke høre og de ville ikke bøye øret; de gjorde nakken stiv, så de verken ville høre eller ta imot tukt.
14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene,
17Hør ikke på dem! Tjen kongen i Babel, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?
27Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre på deg. Når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
7Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket.
16Og du, be ikke for dette folket, løft ikke for dem rop og bønn, og treng ikke inn på meg, for jeg hører deg ikke.
14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som fedrene deres, som ikke trodde på Herren, sin Gud.
16Da svarte folket: Langt ifra at vi skulle forlate Herren og tjene andre guder!
16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke så! Ulykke skal ikke komme over oss; sverd og hungersnød skal vi ikke få se.»
17på grunn av røsten fra den som håner og spotter, for fienden og hevnerens skyld.
19Herren har talt til dere, Judas rest: «Dra ikke til Egypt! Dere skal vite for visst at jeg har advart dere i dag.
4Og du skal si til dem: Så sier HERREN: Hvis dere ikke vil høre på meg og vandre etter min lov som jeg har gitt dere,
14Og du, be ikke for dette folket, bær ikke fram klagerop og bønn for dem. For jeg hører ikke i den tiden de roper til meg for sin ulykke.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov. De var ikke lydige mot dine bud og dine vitnesbyrd som du advarte dem med.
10Når du kunngjør for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
12Da kom Herrens ord til Jeremia: