Jeremia 27:17
Hør ikke på dem! Tjen kongen i Babel, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?
Hør ikke på dem! Tjen kongen i Babel, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?
Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon og lev! Hvorfor skulle denne byen bli lagt øde?
Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?
Hør ikke på dem! Tjen Babels konge, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
Hør ikke på dem! Tjen Babylons konge, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli liggende i ruiner?
Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon så skal dere leve; hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon, og lev: hvorfor skal denne byen ødelegges?
Dere skal ikke høre på dem, men tjen Babylons konge, så dere kan leve; hvorfor skal denne byen bli ødelagt?
Lytt ikke til dem. Tjen kongen av Babel, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli til ruiner?
Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon, og lev: Hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon og lev, for hvorfor skulle denne byen bli lagt øde?
Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon, og lev: Hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
Hør ikke på dem. Tjen kongen av Babylon og lev! Hvorfor skulle denne byen bli en ruinhaug?
Do not listen to them. Instead, serve the king of Babylon and live. Why should this city become a ruin?
Lytt ikke til dem. Tjen kongen av Babylon og lev. Hvorfor skal denne byen bli til ruiner?
I skulle ikke høre dem, men tjener Kongen af Babel, saa skulle I leve; hvorfor skal denne Stad blive øde?
Hearken not unto them; serve the king of Babylon, and live: wherefore should this city be laid waste?
Lytt ikke til dem, tjen kongen av Babylon, og lev; hvorfor skulle denne byen bli lagt øde?
Do not listen to them; serve the king of Babylon, and live: why should this city be laid waste?
Hearken not unto them; serve the king of Babylon, and live: wherefore should this city be laid waste?
Hør ikke på dem; tjen Babylons konge og lev: hvorfor skulle denne byen bli til ødeleggelse?
Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon og lev. Hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
Lytt ikke til dem; tjen kongen av Babylon, og lev: hvorfor skulle denne byen bli en ørken?
Ikke hør på dem; bli tjenere for kongen av Babylon og hold dere selv fra død: hvorfor la denne byen bli en ødemark?
Hearken not unto them; serve the king of Babylon, and live: wherefore should this city become a desolation?
Heare them not, but serue the kinge of Babilon, yt ye maye lyue. Wherfore will ye make this cite to be destroyed?
Heare them not, but serue the King of Babel, that ye may liue: wherefore shoulde this citie be desolate?
Heare them not, but serue the kyng of Babylon, that ye may lyue: Wherfore wyll ye make this citie to be destroyed?
Hearken not unto them; serve the king of Babylon, and live: wherefore should this city be laid waste?
Don't listen to them; serve the king of Babylon, and live: why should this city become a desolation?
Ye do not hearken unto them, serve the king of Babylon, and live. Why is this city a waste?
Hearken not unto them; serve the king of Babylon, and live: wherefore should this city become a desolation?
Hearken not unto them; serve the king of Babylon, and live: wherefore should this city become a desolation?
Give no attention to them; become servants of the king of Babylon and keep yourselves from death: why let this town become a waste?
Don't listen to them; serve the king of Babylon, and live: why should this city become a desolation?
Do not listen to them. Be subject to the king of Babylon. Then you will continue to live. Why should this city be made a pile of rubble?’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Men det folk og det rike som ikke vil tjene ham, Nebukadnesar, kongen i Babel, og ikke legger sin hals under kongen i Babels åk – det folket vil jeg straffe med sverd, sult og pest, sier Herren, til jeg har gjort ende på dem ved hans hånd.
9Dere skal ikke høre på deres profeter, spåmenn, drømmetydere, tegnlesere og trollmenn når de sier til dere: Dere skal ikke tjene kongen i Babel.
10For de profeterer løgn for dere for å føre dere langt bort fra deres land. Jeg vil drive dere bort, og dere skal gå til grunne.
11Men det folk som legger sin hals under kongen i Babels åk og tjener ham, det vil jeg la bli på sitt land, sier Herren. De skal dyrke det og bo der.
12Til Sidkia, kongen i Juda, talte jeg alle disse ordene og sa: Legg nakken deres under kongen i Babels åk, tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt om det folket som ikke vil tjene kongen i Babel?
14Hør ikke på ordene til profetene som sier til dere: Dere skal ikke tjene kongen i Babel. For de profeterer løgn for dere.
15For jeg har ikke sendt dem, sier Herren. De profeterer løgn i mitt navn for å drive dere bort, så dere går til grunne, både dere og de profetene som profeterer for dere.
16Til prestene og hele dette folket sa jeg: Så sier Herren: Hør ikke på ordene til deres profeter som profeterer for dere og sier: Se, karene fra Herrens hus skal snart bli ført tilbake fra Babel! For de profeterer løgn for dere.
18Men er de profeter, og er Herrens ord hos dem, så la dem nå gå i forbønn hos Herren, Allhærs Gud, for at de karene som er igjen i Herrens hus, i Judas konges hus og i Jerusalem, ikke skal bli brakt til Babel.
19For så sier Herren, Allhærs Gud, om søylene, om Havet, om stativene og om resten av karene som er igjen i denne byen:
20det som Nebukadnesar, kongen i Babel, ikke tok da han førte Jekonja, sønn av Jojakim, kongen i Juda, i eksil fra Jerusalem til Babel, sammen med alle stormennene i Juda og Jerusalem,
21ja, så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus, i Judas konges hus og i Jerusalem:
22Til Babel skal de bli brakt, og der skal de være til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og føre dem tilbake til dette stedet.
19Hvor er nå deres profeter, de som profeterte for dere og sa: «Babels konge skal ikke komme mot dere og mot dette landet»?
19Dette fordi de ikke ville høre mine ord, sier Herren, enda jeg gang på gang sendte mine tjenere profetene til dem. Men dere ville ikke høre, sier Herren.
20Dere derimot, hør Herrens ord, alle dere bortførte som jeg har sendt fra Jerusalem til Babylon!
20Jeremia sa: «De skal ikke overgi deg. Hør, vær så snill, på HERRENs røst i det jeg sier til deg! Da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.»
7Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket.
17Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til kongen av Babylons stormenn, skal du berge livet. Denne byen skal ikke bli brent med ild, og du og ditt hus skal leve.»
18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, blir denne byen gitt i hendene på kaldeerne; de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
11Herrens ord kom til meg:
12Si nå til det opprørske huset: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem. Han tok dens konge og stormenn og førte dem til seg, til Babel.
9Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult og av pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve; han skal få sitt liv som bytte.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal gis i hendene på Babels konge, og han skal brenne den med ild.
11Til Juda-kongens hus: Hør Herrens ord!
2Så sier HERREN: Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, ved hungersnød og ved pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal berge livet; han skal få sitt liv som krigsbytte og leve.
3Så sier HERREN: Denne byen skal sannelig gis i hendene på kongen av Babylons hær, og han skal ta den.
11Hele dette landet skal bli til ødemark og til skrekk, og disse folkene skal tjene kongen i Babel i sytti år.
2Han, hans tjenere og folket i landet lyttet ikke til Herrens ord som han talte gjennom profeten Jeremia.
24Gedalja sverget en ed til dem og mennene deres og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen i Babylon, så skal det gå dere godt.
9Da sverget Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, dem og mennene deres og sa: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
9Så sier Herren: Bedra ikke dere selv ved å si: «Helt sikkert drar kaldeerne bort fra oss», for de drar ikke.
4Men Johanan, sønn av Karea, alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens ord om å bli boende i landet Juda.
36Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på kongen av Babel ved sverd, hungersnød og pest:
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, i Babel, skal han dø.
16— så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone, og om hele folket som bor i denne byen, deres brødre som ikke gikk i eksil sammen med dere:
26Jeg overgir dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på Nebukadnesar, kongen i Babel, og i hendene på tjenerne hans. Men etterpå skal det igjen være bebodd som i gamle dager, sier Herren.
15Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja! HERREN har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å stole på løgn.
11Vær ikke redde for Babylons konge, som dere nå frykter. Vær ikke redde for ham, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og berge dere fra hans hånd.
15da hør Herrens ord, Judas rest! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og drar av sted for å slå dere ned der,
28For han har sendt til oss i Babylon og sagt: Det vil vare lenge. Bygg hus og bo i dem, plant hager og spis frukten deres.
7Etter dette, sier Herren, overgir jeg Sidkia, Juda-kongen, og tjenerne hans, folket og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke ha medlidenhet og ikke vise barmhjertighet.
20Og du skal si til dem: Hør Herrens ord, Judas konger og hele Juda og alle som bor i Jerusalem, dere som går inn gjennom disse portene.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
13Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot rettledning og høre på mine ord? sier Herren.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på ordene fra profetene som profeterer for dere! De fyller dere med tomme håp; syner fra sitt eget hjerte taler de, ikke fra Herrens munn.
27Alle stormennene kom da til Jeremia og spurte ham ut, og han fortalte dem alt dette, slik kongen hadde pålagt. Da tidde de, for ingen hadde fått vite om saken.
7Søk fred for den byen som jeg har ført dere bort til, og be for den til Herren; for når det går den godt, går det dere godt.
3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia: