Jeremia 38:17
Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til kongen av Babylons stormenn, skal du berge livet. Denne byen skal ikke bli brent med ild, og du og ditt hus skal leve.»
Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til kongen av Babylons stormenn, skal du berge livet. Denne byen skal ikke bli brent med ild, og du og ditt hus skal leve.»
Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, du og ditt hus.
Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges stormenn, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent med ild; ja, du og ditt hus skal leve.
Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til Babels konges stormenn, skal du leve, og denne byen skal ikke bli brent med ild. Du skal leve, du og ditt hus.
Så sa Jeremias til Sidkia: 'Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du overgir deg til fyrstesønnene i kongen av Babylons hær, skal ditt liv bli berget, og denne byen skal ikke brennes ned. Du skal leve, du og din husholdning.'
Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til kongens fyrster i Babylon, skal du leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; og du skal leve, du og ditt hus.
Da sa Jeremia til Zedekiah: Slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du bestemmer deg for å gå ut til kongens prinser i Babylon, skal sjelen din leve, og byen skal ikke brennes; du skal leve, og ditt hus.
Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons fyrster, skal du og ditt hus leve, og denne byen skal ikke brennes med ild.
Jeremia sa da til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons fyrster, skal ditt liv bevares, og denne byen skal ikke brennes, og du skal leve, du og ditt hus.
Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal du få leve, og denne byen skal ikke brennes opp, og du skal leve, du og ditt hus.
Så sa Jeremia til Zedekiah: 'Slik sier HERREN, hærskarens Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til Babylons konges fyrster, skal ditt liv bli bevart, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, og ditt hus skal bestå.'
Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal du få leve, og denne byen skal ikke brennes opp, og du skal leve, du og ditt hus.
Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges fyrster, skal du berge livet og denne byen skal ikke bli brent med ild. Du og ditt hus skal leve.
Then Jeremiah said to Zedekiah, "This is what the LORD God Almighty, the God of Israel, says: ‘If you surrender to the officers of the king of Babylon, your life will be spared and this city will not be burned down; you and your family will live.
Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut og overgir deg til babylonerkongens fyrster, skal ditt liv bli spart, og denne byen skal ikke bli satt i brann. Du og ditt hus skal leve.
Og Jeremias sagde til Zedekias: Saa sagde Herren, Zebaoths Gud, Israels Gud: Dersom du godvillig gaaer ud til Kongen af Babels Fyrster, da skal din Sjæl leve, og denne Stad skal ikke opbrændes med Ild, og du skal leve, du og dit Huus.
Then said emiah unto Zedekiah, Thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; If thou wilt assuredly go forth unto the king of Babylon's princes, then thy soul shall live, and this city shall not be burned with fire; and thou shalt live, and thine house:
Da sa Jeremias til Sedekia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du vil gå ut til kongen av Babylons fyrster, skal din sjel leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; du skal leve, du og ditt hus.
Then Jeremiah said to Zedekiah, Thus says the LORD, the God of hosts, the God of Israel; If you will assuredly go forth to the king of Babylon's princes, then your soul shall live, and this city shall not be burned with fire, and you shall live, and your house.
Then said Jeremiah unto Zedekiah, Thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; If thou wilt assuredly go forth unto the king of Babylon's princes, then thy soul shall live, and this city shall not be burned with fire; and thou shalt live, and thine house:
Da sa Jeremias til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går over til Babylons konges fyrster, skal du leve, og denne byen skal ikke bli brent; både du og din hustru skal bli spart.
Jeremia sa til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til Babylons konges høvdinger, skal du leve, og byen skal ikke brennes med ild. Du skal leve, du og ditt hus.
Så sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til Babylons konges fyrster, skal ditt liv bli spart, og denne byen skal ikke bli brent med ild; du skal leve, du og ditt hus.
Da sa Jeremia til Sedekia: Dette er ordene fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons høvdinger, vil du leve, og byen vil ikke bli brent, og du og din familie vil bli bevart fra døden.
Then said Jeremiah unto Zedekiah, Thus saith Jehovah, the God of hosts, the God of Israel: If thou wilt go forth unto the king of Babylon's princes, then thy soul shall live, and this city shall not be burned with fire; and thou shalt live, and thy house.
Then said Jeremiah unto Zedekiah, Thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; If thou wilt assuredly go forth unto the king of Babylon's princes, then thy soul shall live, and this city shall not be burned with fire; and thou shalt live, and thine house:
Then sayde Ieremy vnto Sedechias: Thus saieth ye LORDE off hoostes the God of Israel: Yf case be, that thou wilt go forth vnto the kynge off Babilons prynces, thou shalt saue thy life, and this cite shall not be bret, yee both thou and thy housholde shall escape with youre lyues.
Then sayd Ieremiah vnto Zedekiah, Thus sayth the Lord God of hostes, the God of Israel, If thou wilt goe foorth vnto the King of Babels princes, then thy soule shall liue, and this citie shal not be burnt vp with fire, and thou shalt liue, and thine house.
Then sayde Ieremie vnto Zedekia, Thus saith the Lorde of hoastes the God of Israel: If case be that thou wylt go foorth vnto the kyng of Babylons princes, thou shalt saue thy lyfe, and this citie shall not be brent, yea both thou and thy housholde shall escape with your lyues:
Then said Jeremiah unto Zedekiah, Thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; If thou wilt assuredly go forth unto the king of Babylon's princes, then thy soul shall live, and this city shall not be burned with fire; and thou shalt live, and thine house:
Then said Jeremiah to Zedekiah, Thus says Yahweh, the God of hosts, the God of Israel: If you will go forth to the king of Babylon's princes, then your soul shall live, and this city shall not be burned with fire; and you shall live, and your house.
And Jeremiah saith unto Zedekiah, `Thus said Jehovah, God of Hosts, God of Israel: If thou dost certainly go forth unto the heads of the king of Babylon, then hath thy soul lived, and this city is not burned with fire, yea, thou hast lived, thou and thy house.
Then said Jeremiah unto Zedekiah, Thus saith Jehovah, the God of hosts, the God of Israel: If thou wilt go forth unto the king of Babylon's princes, then thy soul shall live, and this city shall not be burned with fire; and thou shalt live, and thy house.
Then said Jeremiah unto Zedekiah, Thus saith Jehovah, the God of hosts, the God of Israel: If thou wilt go forth unto the king of Babylon's princes, then thy soul shall live, and this city shall not be burned with fire; and thou shalt live, and thy house.
Then Jeremiah said to Zedekiah, These are the words of the Lord, the God of armies, the God of Israel: If you go out to the king of Babylon's captains, then you will have life, and the town will not be burned with fire, and you and your family will be kept from death:
Then Jeremiah said to Zedekiah, Thus says Yahweh, the God of Armies, the God of Israel: If you will go forth to the king of Babylon's princes, then your soul shall live, and this city shall not be burned with fire; and you shall live, and your house.
Then Jeremiah said to Zedekiah,“The LORD God of Heaven’s Armies, the God of Israel, says,‘You must surrender to the officers of the king of Babylon. If you do, your life will be spared and this city will not be burned down. Indeed, you and your whole family will be spared.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, blir denne byen gitt i hendene på kaldeerne; de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne. De kan overgi meg i deres hånd, og de vil håne og mishandle meg.»
20Jeremia sa: «De skal ikke overgi deg. Hør, vær så snill, på HERRENs røst i det jeg sier til deg! Da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.»
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet HERREN har vist meg:
14Kongen Sidkia sendte bud og hentet profeten Jeremia til seg ved den tredje inngangen i HERRENs hus. Kongen sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om en sak. Skjul ikke noe for meg.»
15Jeremia sa til Sidkia: «Om jeg forteller deg det, vil du vel drepe meg; og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
16Men kongen Sidkia sverget i hemmelighet for Jeremia: «Så sant HERREN lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal verken drepe deg eller overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.»
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket, og sa:
2Så sier HERREN: Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, ved hungersnød og ved pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal berge livet; han skal få sitt liv som krigsbytte og leve.
3Så sier HERREN: Denne byen skal sannelig gis i hendene på kongen av Babylons hær, og han skal ta den.
4Da sa stormennene til kongen: «La denne mannen bli dømt til døden! For han svekker stridsmotet hos mennene som er igjen i denne byen, og motet hos hele folket, når han taler slik til dem. For denne mannen søker ikke fred for dette folket, men ulykke.»
5Kongen Sidkia sa: «Se, han er i deres hånd; for kongen kan ikke stå dere imot.»
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren da Nebukadnesar, kongen i Babel, med hele hæren sin, alle kongerikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, førte krig mot Jerusalem og mot alle byene som hørte til den:
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på kongen i Babel, og han skal brenne den med ild.
3Du skal ikke slippe unna hans hånd; du skal bli grepet og overgitt i hans hånd. Dine øyne skal se kongen i Babels øyne, hans munn skal tale til din munn, og du skal komme til Babel.
4Men hør Herrens ord, Sidkia, konge av Juda! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd.
5I fred skal du dø. Som ved brenningene for dine fedre, de første kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg; og 'Ve, herre!' skal de holde sørgehøytid for deg. For jeg har talt, sier Herren.
6Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
17Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli gitt i hendene til Babels konge.»
18Da sa Jeremia til kong Sidkia: «Hva har jeg forbrutt mot deg, mot dine tjenere og mot dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?»
19Hvor er nå deres profeter, de som profeterte for dere og sa: «Babels konge skal ikke komme mot dere og mot dette landet»?
20Men hør nå, min herre konge! La min bønn bli tatt imot av deg. Send meg ikke tilbake til huset til Jonatan, skriveren, så jeg ikke dør der.
23Alle dine koner og dine barn skal føres ut til kaldeerne. Du skal ikke slippe unna deres hånd, for du skal bli grepet av kongen av Babylon, og du skal sette denne byen i brann.
24Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen få vite noe om disse ordene, så skal du ikke dø.»
25«Men dersom stormennene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss, hva sa du til kongen? Skjul det ikke for oss, så dreper vi deg ikke! Og hva sa kongen til deg?’»
26så skal du si til dem: ‘Jeg la fram min bønn for kongen at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’
27Alle stormennene kom da til Jeremia og spurte ham ut, og han fortalte dem alt dette, slik kongen hadde pålagt. Da tidde de, for ingen hadde fått vite om saken.
3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
12Til Sidkia, kongen i Juda, talte jeg alle disse ordene og sa: Legg nakken deres under kongen i Babels åk, tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt om det folket som ikke vil tjene kongen i Babel?
3Der hadde Sidkia, kongen av Juda, fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal innta den?
4Sidkia, kongen av Juda, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd, men han skal visselig overgis i hendene på kongen av Babel. Han skal tale ansikt til ansikt med ham, og hans øyne skal se hans øyne.
5Han skal føre Sidkia til Babel, og der skal han være til den dag jeg tar meg av ham, sier Herren. Om dere også kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.
7Etter dette, sier Herren, overgir jeg Sidkia, Juda-kongen, og tjenerne hans, folket og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke ha medlidenhet og ikke vise barmhjertighet.
8Til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger foran dere livets vei og dødens vei.
9Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult og av pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve; han skal få sitt liv som bytte.
17Hør ikke på dem! Tjen kongen i Babel, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?
21Også Sidkia, kongen av Juda, og hans stormenn vil jeg gi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på Babel-kongens hær som har trukket seg bort fra dere.
2Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
8Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket som var i Jerusalem, om å utrope frihet for dem.
3Kong Sidkia sendte Jukal, Sjelemjas sønn, og presten Sefanja, Maasejas sønn, til profeten Jeremia for å si: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren, vår Gud.»
15da hør Herrens ord, Judas rest! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og drar av sted for å slå dere ned der,
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:
8Kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen; de skal innta den og brenne den med ild.
8Da Jeremia var ferdig med å si alt det HERREN hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia:
16«Gå og si til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord gå i oppfyllelse over denne byen til ulykke og ikke til lykke, og den dagen skal det skje for øynene dine.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pasjhur, Malkias sønn, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, og sa:
18Ja, jeg vil berge deg; du skal ikke falle for sverdet. Livet ditt skal du berge som krigsbytte, fordi du har satt din lit til meg, sier Herren.»
36Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på kongen av Babel ved sverd, hungersnød og pest: