Jeremia 34:8
Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket som var i Jerusalem, om å utrope frihet for dem.
Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket som var i Jerusalem, om å utrope frihet for dem.
Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem:
Det ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem:
Det ordet som kom til Jeremia fra HERREN etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket i Jerusalem om å rope ut frihet for dem,
Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia inngikk en pakt med folket i Jerusalem for å erklære frihet til dem.
Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem, for å utrope frihet for dem:
Dette er ordet som kom til Jeremias fra Herren, etter at kong Sedekia hadde inngått en pakt med hele folket som var i Jerusalem, for å erklære frihet for dem;
Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å kunngjøre frihet for dem:
Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem for å utrope frihet for dem.
Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med alle folket som var i Jerusalem, for å erklære frihet for dem.
Dette er ordet som kom til Jeremia fra HERREN etter at kong Zedekia hadde inngått en pakt med alt folket i Jerusalem for å forkynne frihet for dem.
Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med alle folket som var i Jerusalem, for å erklære frihet for dem.
Dette er det ordet som kom til Jeremja fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å proklamere frihet for dem,
The word that came to Jeremiah from the Lord after King Zedekiah had made a covenant with all the people in Jerusalem to proclaim liberty to them:
Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem.
Det Ord, som skede til Jeremias fra Herren, efterat Kongen, Zedekias, havde gjort Pagt med alt Folket, som var i Jerusalem, til at udraabe Frihed for dem:
This is the word that came unto emiah from the LORD, after that the king Zedekiah had made a covenant with all the people which were at usalem, to proclaim liberty unto them;
Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket som var i Jerusalem for å proklamere frihet for dem,
This is the word that came to Jeremiah from the LORD, after King Zedekiah had made a covenant with all the people who were at Jerusalem, to proclaim liberty to them:
This is the word that came unto Jeremiah from the LORD, after that the king Zedekiah had made a covenant with all the people which were at Jerusalem, to proclaim liberty unto them;
Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket som var i Jerusalem, for å proklamere frihet til dem;
Dette ordet kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å erklære dem fri.
Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket som var i Jerusalem, om å proklamere frihet for dem;
Dette ordet kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en avtale med hele folket i Jerusalem om å kunngjøre offentlig at tjenere skulle settes fri.
These are the wordes that the LORDE spake vnto Ieremy the prophet, when Sedechias was agreed with all the people at Ierusalem, that there shulde be proclamed a liberte:
This is the worde that came vnto Ieremiah from the Lorde, after that the King Zedekiah had made a couenant with all the people, which were at Ierusalem, to proclaime libertie vnto them,
These are the wordes that the Lorde spake vnto Ieremie the prophete, when Zedekias was agreed with all the people at Hierusalem, that there shoulde be proclaymed a libertie:
¶ [This is] the word that came unto Jeremiah from the LORD, after that the king Zedekiah had made a covenant with all the people which [were] at Jerusalem, to proclaim liberty unto them;
The word that came to Jeremiah from Yahweh, after that the king Zedekiah had made a covenant with all the people who were at Jerusalem, to proclaim liberty to them;
The word that hath been unto Jeremiah from Jehovah, after the making by the king Zedekiah of a covenant with all the people who `are' in Jerusalem, to proclaim to them liberty,
The word that came unto Jeremiah from Jehovah, after that the king Zedekiah had made a covenant with all the people that were at Jerusalem, to proclaim liberty unto them;
The word that came unto Jeremiah from Jehovah, after that the king Zedekiah had made a covenant with all the people that were at Jerusalem, to proclaim liberty unto them;
The word which came to Jeremiah from the Lord, after King Zedekiah had made an agreement with all the people in Jerusalem, to give news in public that servants were to be made free;
The word that came to Jeremiah from Yahweh, after that the king Zedekiah had made a covenant with all the people who were at Jerusalem, to proclaim liberty to them;
The Lord Threatens to Destroy Those Who Wronged Their Slaves The LORD spoke to Jeremiah after King Zedekiah had made a covenant with all the people in Jerusalem to grant their slaves their freedom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9at hver mann skulle la sin slave og sin slavekvinne, den hebraiske mannen og den hebraiske kvinnen, gå fri, slik at ingen av dem lenger skulle gjøre sin judeiske bror til slave.
10Alle stormennene og hele folket som hadde gått inn i pakten om å la hver mann sette fri sin slave og sin slavekvinne, så de skulle være frie og ikke lenger tjene dem, de adlød og satte dem fri.
11Men etterpå vendte de om igjen, tok tilbake tjenerne og slavekvinnene som de hadde gitt fri, og tvang dem til å være tjenere og slavekvinner.
12Da kom Herrens ord til Jeremia:
13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, ut av slavehuset, og sa:
14Ved slutten av sju år skal dere la hver mann sende fri sin hebraiske bror som er blitt solgt til deg; han har tjent deg i seks år, og du skal sende ham fri fra deg. Men fedrene deres ville ikke høre på meg og vendte ikke øret til.
15Dere vendte nå om i dag og gjorde det som er rett i mine øyne ved å utrope frihet, hver for sin neste. Dere sluttet pakt for mitt ansikt i huset som er kalt med mitt navn.
16Men så vendte dere om igjen og vanhelliget mitt navn. Dere hentet tilbake hver sin slave og hver sin slavekvinne som dere hadde satt fri så de fikk råde over seg selv, og dere tvang dem til å være deres slaver og slavekvinner.
17Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å utrope frihet, hver til sin bror og hver til sin neste. Se, jeg roper ut frihet for dere – sier Herren – til sverdet, til pesten og til hungersnøden, og jeg gjør dere til en skrekk for alle jordens riker.
6Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at øverste livvakten Nebusaradan hadde latt ham gå fra Rama. Jeremia var tatt og bundet med lenker blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pasjhur, Malkias sønn, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, og sa:
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren da Nebukadnesar, kongen i Babel, med hele hæren sin, alle kongerikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, førte krig mot Jerusalem og mot alle byene som hørte til den:
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på kongen i Babel, og han skal brenne den med ild.
17Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli gitt i hendene til Babels konge.»
18Da sa Jeremia til kong Sidkia: «Hva har jeg forbrutt mot deg, mot dine tjenere og mot dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?»
3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
12Da kom Herrens ord til Jeremia:
1Dette ordet kom til Jeremia fra Herren:
2Hør ordene i denne pakten, og du skal tale dem til mennene i Juda og til innbyggerne i Jerusalem.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren i det tiende året som Sidkia var konge i Juda; det var det attende året Nebukadnesar regjerte.
2Den gangen beleiret hæren til kongen av Babel Jerusalem, og profeten Jeremia var satt i forvaring i vaktgården i palasset til Judas konge.
3Der hadde Sidkia, kongen av Juda, fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal innta den?
6Da sa Jeremia: Herrens ord kom til meg:
1I begynnelsen av Jojakims, sønn av Josjia, konge i Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren:
5Kongen Sidkia sa: «Se, han er i deres hånd; for kongen kan ikke stå dere imot.»
12Men HERRENS ord kom til Jeremia etter at profeten Hananja hadde brutt åkstangen av nakken på profeten Jeremia, og sa:
4Jeremia gikk inn og ut blant folket; de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
1I det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren:
2Det Jeremia, profeten, talte til hele folket i Juda og til alle innbyggerne i Jerusalem, og sa:
1Mens Jeremia ennå var fengslet i vaktgården, kom Herrens ord til ham for andre gang:
1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren:
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, var dette:
15Mens Jeremia var sperret inne i vaktgården, kom Herrens ord til ham:
1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren:
16Men kongen Sidkia sverget i hemmelighet for Jeremia: «Så sant HERREN lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal verken drepe deg eller overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.»
17Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til kongen av Babylons stormenn, skal du berge livet. Denne byen skal ikke bli brent med ild, og du og ditt hus skal leve.»
1Da Jeremia var ferdig med å tale til hele folket alle de ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham til dem – alle disse ordene –
19Herrens ord kom til Jeremia:
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren i de dagene da Jojakim, Josjias sønn, var konge i Juda, lød:
6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia:
12Til Sidkia, kongen i Juda, talte jeg alle disse ordene og sa: Legg nakken deres under kongen i Babels åk, tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
27Etter at kongen hadde brent rullen med ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat, kom Herrens ord til Jeremia:
7Etter dette, sier Herren, overgir jeg Sidkia, Juda-kongen, og tjenerne hans, folket og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke ha medlidenhet og ikke vise barmhjertighet.
2Han, hans tjenere og folket i landet lyttet ikke til Herrens ord som han talte gjennom profeten Jeremia.
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket, og sa:
26Da kom Herrens ord til Jeremia:
7Etter ti dager kom Herrens ord til Jeremia.
1Det skjedde samme år, i begynnelsen av kong Sidkias regjering over Juda, i hans fjerde år, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Asur, profeten fra Gibeon, sa til meg i HERRENS hus, for øynene på prestene og hele folket:
20Det var fordi Herren var harm på Jerusalem og Juda at han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot Babylons konge.