Jeremia 34:9
at hver mann skulle la sin slave og sin slavekvinne, den hebraiske mannen og den hebraiske kvinnen, gå fri, slik at ingen av dem lenger skulle gjøre sin judeiske bror til slave.
at hver mann skulle la sin slave og sin slavekvinne, den hebraiske mannen og den hebraiske kvinnen, gå fri, slik at ingen av dem lenger skulle gjøre sin judeiske bror til slave.
at hver skulle la sin mannlige slave og hver sin kvinnelige slave, en hebreer eller hebreerkvinne, gå fri, så ingen lenger skulle holde sin jødiske bror i trelldom.
at hver mann skulle sette fri sin slave og hver sin slavekvinne, hebréeren og hebréerkvinnen, så de ble frie, og at ingen lenger skulle gjøre en judeer, sin bror, til slave.
at enhver skulle la sin trell og sin trellkvinne gå fri, hebreer og hebreerkvinne, så ingen skulle holde en jøde, sin bror, som slave.
Hver mann skulle sette sine hebraiske slaver og slavinner fri, slik at ingen skulle holde sine brødre, jøder, som slaver.
At enhver mann skulle la sin hebraiske tjener og tjenestepike gå fri, så ingen skulle gjøre seg til herre over dem, enhver over sin jødiske bror.
At hver mann skulle la sin hebraiske husmann gå fri; slik skulle ingen lenger holde dem som slaver, for de var jøder, deres brødre.
At hver skulle la sin tjener og sin tjenestepike, hebreeren og hebreerinnen, gå fri; at ingen skulle holde sine egne israelitter som slaver.
Slik skulle hver mann sette fri sin hebraiske slave og slavinne, slik at ingen skulle holde en medfrende jordansmann som slave.
At enhver skulle la sin tjener, og enhver sin tjenestepike, som var en hebreer eller en hebreerinne, gå fri; at ingen skulle tjene seg av dem, av en jødisk bror.
Han sa at hver mann skulle la sin tjener og hver mann sin tjenestepike, enten de var hebreere eller hebreiske kvinner, gå fri, slik at ingen lenger skulle holde dem som tjenere – særlig at en jøde ikke skulle behandle sin bror som slave.
At enhver skulle la sin tjener, og enhver sin tjenestepike, som var en hebreer eller en hebreerinne, gå fri; at ingen skulle tjene seg av dem, av en jødisk bror.
at enhver skulle gi frihet til sin hebraiske tjener og sin hebraiske tjenestekvinne, så ingen skulle holde en jøde, sin bror, som slave.
Each was to free his Hebrew servants, both male and female, so that no one would enslave a fellow Hebrew, a fellow Jew.
For å frigi hver sin slave og tjenestejente, både hebreernes menn og kvinner, for at ingen skulle holde en judeer som sin slave.
at hver skulde udlade sin Tjener, og hver sin Tjenestepige, Ebræeren og Ebræerinden, fri; at Ingen skulde lade sig tjene af dem, en Jøde af sin Broder.
That every man should let his manservant, and every man his maidservant, being an Hebrew or an Hebrewess, go free; that none should serve himself of them, to wit, of a Jew his brother.
slik at hver mann skulle slippe fri sin tjener, og hver mann sin tjenestekvinne, som var en hebreer eller hebreinne, for at ingen skulle holde sin jødiske bror som tjener.
That every man should let his male servant, and every man his female servant, being a Hebrew or a Hebrewess, go free; that none should enslave them, a Jew his brother.
That every man should let his manservant, and every man his maidservant, being an Hebrew or an Hebrewess, go free; that none should serve himself of them, to wit, of a Jew his brother.
at hver mann skulle la sin tjenestegutt, og hver mann sin tjenestepike, som er en hebraisk eller hebraiskinne, gå fri; at ingen skulle gjøre dem til treller, nemlig en judeer sin bror.
Hver mann skulle slippe fri sin hebraiske trell og sin hebraiske tjenestepike, så han ikke skulle ha noen som treller blant sine jødiske brødre.
at enhver skulle la sin mannlige tjener og sin kvinnelige tjener, en hebreer eller en hebreisk kvinne, gå fri; at ingen skulle gjøre dem til slaver, nemlig en jøde hans bror.
At hver mann skulle la sin hebraiske mannlig tjener og sin hebraiske kvinnelige tjener gå fri; slik at ingen kunne gjøre bruk av en jøde, sin landsmann, som tjener.
that every man should let his man-servant, and every man his maid-servant, that is a Hebrew or a Hebrewess, go free; that none should make bondmen of them, [to wit], of a Jew his brother.
That every man should let his manservant, and every man his maidservant, being an Hebrew or an Hebrewess, go free; that none should serve himself of them, to wit, of a Jew his brother.
so that euery man shulde let fre go his seruaunt and handemayde, Hebrue & Hebruesse & no Iewe to holde his brother as a bonde man.
That euery man should let his seruant go free, and euery man his handmayde, which was an Ebrue or an Ebruesse, and that none should serue himselfe of them, to wit, of a Iewe his brother.
So that euery man should let his seruaunt and handmayde go free, Hebrue and Hebruesse, and no Iewe holde his brother as a bondman.
That every man should let his manservant, and every man his maidservant, [being] an Hebrew or an Hebrewess, go free; that none should serve himself of them, [to wit], of a Jew his brother.
that every man should let his man-servant, and every man his maid-servant, who is a Hebrew or a Hebrewess, go free; that none should make bondservants of them, [to wit], of a Jew his brother.
to send out each his man-servant, and each his maid-servant -- the Hebrew and the Hebrewess -- free, so as not to lay service on them, any on a Jew his brother;
that every man should let his man-servant, and every man his maid-servant, that is a Hebrew or a Hebrewess, go free; that none should make bondmen of them, `to wit', of a Jew his brother.
that every man should let his man-servant, and every man his maid-servant, that is a Hebrew or a Hebrewess, go free; that none should make bondmen of them, [to wit], of a Jew his brother.
That every man was to let his Hebrew man-servant and his Hebrew servant-girl go free; so that no one might make use of a Jew, his countryman, as a servant:
that every man should let his male servant, and every man his female servant, who is a Hebrew or a Hebrewess, go free; that none should make bondservants of them, [to wit], of a Jew his brother.
Everyone was supposed to free their male and female Hebrew slaves. No one was supposed to keep a fellow Judean enslaved.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Alle stormennene og hele folket som hadde gått inn i pakten om å la hver mann sette fri sin slave og sin slavekvinne, så de skulle være frie og ikke lenger tjene dem, de adlød og satte dem fri.
11Men etterpå vendte de om igjen, tok tilbake tjenerne og slavekvinnene som de hadde gitt fri, og tvang dem til å være tjenere og slavekvinner.
12Da kom Herrens ord til Jeremia:
13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, ut av slavehuset, og sa:
14Ved slutten av sju år skal dere la hver mann sende fri sin hebraiske bror som er blitt solgt til deg; han har tjent deg i seks år, og du skal sende ham fri fra deg. Men fedrene deres ville ikke høre på meg og vendte ikke øret til.
15Dere vendte nå om i dag og gjorde det som er rett i mine øyne ved å utrope frihet, hver for sin neste. Dere sluttet pakt for mitt ansikt i huset som er kalt med mitt navn.
16Men så vendte dere om igjen og vanhelliget mitt navn. Dere hentet tilbake hver sin slave og hver sin slavekvinne som dere hadde satt fri så de fikk råde over seg selv, og dere tvang dem til å være deres slaver og slavekvinner.
17Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å utrope frihet, hver til sin bror og hver til sin neste. Se, jeg roper ut frihet for dere – sier Herren – til sverdet, til pesten og til hungersnøden, og jeg gjør dere til en skrekk for alle jordens riker.
8Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket som var i Jerusalem, om å utrope frihet for dem.
12Når din bror, en hebreer—mann eller kvinne—blir solgt til deg og tjener deg i seks år, skal du i det sjuende året sende ham fri fra deg.
13Når du sender ham fri fra deg, må du ikke sende ham tomhendt.
14Du skal utstyre ham rikelig fra småfeet ditt, fra treskeplassen og fra vinpressen din; av det Herren din Gud har velsignet deg med, skal du gi ham.
15Du skal huske at du var slave i Egypt, og at Herren din Gud løste deg ut; derfor befaler jeg deg dette i dag.
16Men dersom han sier til deg at han ikke vil gå fra deg, fordi han elsker deg og ditt hus og har det godt hos deg,—
17da skal du ta en syl og stikke den gjennom øret hans i dørstolpen; så skal han være din tjener for alltid. Det samme skal du gjøre med din kvinnelige slave.
18La det ikke være hardt i dine øyne når du lar ham gå fri fra deg; for i seks år har han tjent deg, tilsvarende det dobbelte av en leiekars lønn, og Herren din Gud vil velsigne deg i alt du gjør.
2Når du kjøper en hebraisk slave, skal han tjene i seks år, og i det sjuende skal han gå fri uten vederlag.
39Når din bror hos deg blir fattig og selger seg til deg, skal du ikke la ham gjøre slavearbeid.
40Han skal være hos deg som en leiearbeider og en innflytter; han skal arbeide hos deg til jubelåret.
41Da skal han gå fri fra deg, han og barna hans med ham. Han skal vende tilbake til sin slekt og få tilbake sine fedres eiendom.
42For de er mine tjenere, dem jeg førte ut av landet Egypt. De skal ikke selges som en slave selges.
43Du skal ikke herske over ham med hardhet, men du skal frykte din Gud.
44Når det gjelder dine mannlige og kvinnelige slaver, kan dere kjøpe dem fra folkene rundt dere.
1Ved slutten av hvert sjuende år skal du holde ettergivelse av gjeld.
2Dette er bestemmelsen om ettergivelsen: Hver kreditor skal ettergi det han har lånt sin landsmann; han skal ikke kreve inn hos sin landsmann og sin bror, for det er utropt ettergivelse for Herren.
3Hos utlendingen kan du kreve inn, men det du har til gode hos din bror, skal din hånd ettergi.
26Når en mann slår øyet til sin slave eller slavekvinne og ødelegger det, skal han la vedkommende gå fri som vederlag for øyet.
27Om han slår ut en tann hos sin slave eller slavekvinne, skal han la vedkommende gå fri som vederlag for tannen.
15For Herren din Gud går omkring i leirens midte for å berge deg og overgi fiendene dine til deg. Derfor skal leiren din være hellig; han må ikke se noe usømmelig hos deg og vende seg bort fra deg.
7Når en mann selger sin datter som slavekvinne, skal hun ikke gå ut slik de mannlige slavene gjør.
4Har hans herre gitt ham en kone og hun har født ham sønner eller døtre, skal kona og barna høre til hans herre, og han skal gå alene.
5Men hvis slaven sier tydelig: Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå fri,
53Som en årslønnet arbeider skal han være hos ham. Han må ikke herske hardt over ham for dine øyne.
54Men blir han ikke løst fri ved disse vilkårene, skal han og barna hans gå fri i jubelåret.
55For israelittene er mine tjenere; de er mine tjenere, som jeg førte dem ut av landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
44Men hver slave som er kjøpt for penger, kan spise av det når du har omskåret ham.
14Du skal ikke holde tilbake lønnen fra en fattig og nødlidende arbeider, enten han er en av dine brødre eller en innflytter som bor i landet ditt innenfor portene dine.
46Dere kan la dem gå i arv til sønnene deres etter dere, så de kan overta som eiendom. Dere kan bruke dem som slaver for alltid. Men over deres brødre, israelittene, skal ingen herske med hardhet over sin bror.
5«Nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, og barna våre er som deres. Likevel må vi gjøre sønnene og døtrene våre til slaver; ja, noen av døtrene våre er allerede gjort til slaver. Vi står maktesløse, for markene og vingårdene våre tilhører andre.»
8På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal jeg bryte hans åk av din nakke og rive over dine bånd. De skal ikke lenger være treller for fremmede.
1Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
33Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen. Alle som holdt dem fanget, har holdt fast på dem; de nektet å la dem gå.
14Men hvis du ikke lenger har behag i henne, skal du la henne gå dit hun vil. Du må ikke selge henne for penger; du må ikke behandle henne som en slave, for du har ydmyket henne.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og uro og fra den harde slavetjenesten som ble pålagt deg,
7Men det folket de skal trelle for, vil jeg dømme, sa Gud. Etter dette skal de dra ut og tjene meg på dette stedet.
9Ta deg i vare så det ikke oppstår en ond tanke i hjertet ditt, så du sier at det sjuende året, ettergivelsesåret, nærmer seg, og du ser med onde øyne på din fattige bror og ikke gir ham. Da vil han rope til Herren mot deg, og det vil være synd for deg.
22For den som ble kalt i Herren mens han var slave, er Herrens frigitte; likeledes er den som ble kalt som fri, Kristi slave.
10Og nå vil dere gjøre judæerne og Jerusalems folk til slaver og slavekvinner for dere. Har ikke dere selv også skyld overfor Herren deres Gud?
9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.