Jeremia 34:10
Alle stormennene og hele folket som hadde gått inn i pakten om å la hver mann sette fri sin slave og sin slavekvinne, så de skulle være frie og ikke lenger tjene dem, de adlød og satte dem fri.
Alle stormennene og hele folket som hadde gått inn i pakten om å la hver mann sette fri sin slave og sin slavekvinne, så de skulle være frie og ikke lenger tjene dem, de adlød og satte dem fri.
Da alle fyrstene og hele folket som hadde gått inn i pakten, hørte at enhver skulle la sin mannlige slave og sin kvinnelige slave gå fri og ikke lenger holde dem i trelldom, adlød de og lot dem gå.
Alle stormennene og hele folket som hadde sluttet seg til pakten, adlød: Hver mann skulle sette fri sin slave og hver sin slavekvinne, så de ble frie; de adlød og lot dem gå.
Da alle stormennene og hele folket som hadde gått inn i pakten, hørte at enhver skulle la sin trell og sin trellkvinne gå fri og ikke lenger holde dem som slaver, adlød de og lot dem gå.
Og alle stormennene og hele folket som hadde gått med på pakten, om å frigjøre sine slaver og slavinner, slik at de ikke lenger skulle holde dem som slaver, adlød og satte dem fri.
Da alle fyrster og hele folket, som hadde inngått pakten, hørte at hver mann skulle la sin tjener og tjenestepike gå fri, og ikke tvinge dem til å tjene mer, adlød de, og lot dem gå.
Da alle fyrster og hele folket, som hadde gått inn i pakten, hørte at hver skulle la sin mannslave og hver skulle la sin kvinnelige slave gå fri, så adlød de, og lot dem gå.
Da adlød alle fyrstene og hele folket som hadde inngått pakten, om å la sine tjenere og tjenestepiker gå fri og ikke la dem tjene lenger. Ja, de adlød og lot dem gå.
Og alle fyrstene og hele folket som var gått inn i pakten, hørte, at alle skulle sette fri sin slave og slavinne, slik at de ikke skulle holde dem som slaver lenger. De adlød og satte dem fri.
Nå, da alle fyrstene og alt folket, som hadde inngått pakten, hørte at enhver skulle la sin tjener og sin tjenestepike gå fri, at de ikke skulle tjene seg av dem mer, adlød de og lot dem gå.
Da alle ledere og hele folket som hadde inngått pakten hørte at alle skulle slippe sin tjener og tjenestepike, og at ingen lenger skulle holde dem i live som tjenere, adlød de og lot dem gå.
Nå, da alle fyrstene og alt folket, som hadde inngått pakten, hørte at enhver skulle la sin tjener og sin tjenestepike gå fri, at de ikke skulle tjene seg av dem mer, adlød de og lot dem gå.
Og alle fyrstene og hele folket som hadde gått med i pakten, hørte, at enhver skulle gi frihet til sin tjener og sin tjenestekvinne og ikke holde dem som slaver lenger. Da adlød de og ga dem frihet.
And all the officials and all the people who entered into the covenant agreed to set free their male and female slaves, so that they would no longer enslave them. They obeyed and set them free.
Og alle fyrstene og alt folket som hadde inngått pakten, hørte at hver mann skulle frigi sin slave og tjenestejente, slik at de ikke lenger skulle holde noen som tjenere. Og de hørte og slapp dem fri.
Da adløde alle Fyrsterne og alt Folket, som havde indgaaet den Pagt, at hver skulde udlade sin Tjener, og hver sin Tjenestepige fri, og ikke lade sig tjene af dem ydermere, ja, de adløde og lode dem fare.
Now when all the princes, and all the people, which had entered into the covenant, heard that every one should let his manservant, and every one his maidservant, go free, that none should serve themselves of them any more, then they obeyed, and let them go.
Nå, da alle fyrstene og hele folket, som hadde inngått pakten, hørte at hver mann skulle slippe fri sin tjener og hver mann sin tjenestekvinne, for at de ikke lenger skulle holdes som tjenere, adlød de, og lot dem gå.
Now when all the princes and all the people, who had entered into the covenant, heard that everyone should let his male servant, and everyone his female servant go free, and that none should enslave themselves anymore, they obeyed and let them go.
Now when all the princes, and all the people, which had entered into the covenant, heard that every one should let his manservant, and every one his maidservant, go free, that none should serve themselves of them any more, then they obeyed, and let them go.
Alle fyrstene og hele folket adlød, som hadde inngått pakten, at hver mann skulle la sin tjenestegutt, og hver mann sin tjenestepike, gå fri, at ingen skulle gjøre dem til treller lenger; de adlød og lot dem gå:
Og alle lederne og hele folket som hadde gått inn i pakten lyttet og slapp fri sine treller og tjenestepiker, så de ikke lenger skulle tjene dem. Ja, de lyttet og sendte dem bort.
Og alle fyrstene og hele folket adlød, som hadde inngått pakten, at hver og en skulle la sin mannlige og kvinnelige tjener gå fri, at ingen skulle gjøre dem til slaver lenger; de adlød og lot dem gå.
Og dette ble gjort av alle lederne og folket som hadde deltatt i avtalen, og hver og en lot sin mannlige tjener og sin kvinnelige tjener gå fri, for ikke lenger å bli brukt som tjenere; de gjorde slik, og lot dem gå.
And all the princes and all the people obeyed, that had entered into the covenant, that every one should let his man-servant, and every one his maid-servant, go free, that none should make bondmen of them any more; they obeyed, and let them go:
Now when all the princes, and all the people, which had entered into the covenant, heard that every one should let his manservant, and every one his maidservant, go free, that none should serve themselves of them any more, then they obeyed, and let them go.
Now as they had consented, euen so they were obedient, & let them go fre.
Now when all the princes, and all the people which had agreed to the couenant, heard that euery one should let his seruant go free, & euery one his handmaide, and that none should serue them selues of them any more, they obeyed and let them go.
Nowe as they had consented, all the princes and all the people whiche had gathered vnto this agreement, that euery man shoulde set at libertie his bondseruaunt and bondwoman, and no longer to holde them bounde: euen so they were obedient, and let them go free.
Now when all the princes, and all the people, which had entered into the covenant, heard that every one should let his manservant, and every one his maidservant, go free, that none should serve themselves of them any more, then they obeyed, and let [them] go.
All the princes and all the people obeyed, who had entered into the covenant, that everyone should let his man-servant, and everyone his maid-servant, go free, that none should make bondservants of them any more; they obeyed, and let them go:
and hearken do all the heads, and all the people who have come in to the covenant to send forth each his man-servant and each his maid-servant free, so as not to lay service on them any more, yea, they hearken, and send them away;
And all the princes and all the people obeyed, that had entered into the covenant, that every one should let his man-servant, and every one his maid-servant, go free, that none should make bondmen of them any more; they obeyed, and let them go:
And all the princes and all the people obeyed, that had entered into the covenant, that every one should let his man-servant, and every one his maid-servant, go free, that none should make bondmen of them any more; they obeyed, and let them go:
And this was done by all the rulers and the people who had taken part in the agreement, and every one let his man-servant and his servant-girl go free, not to be used as servants any longer; they did so, and let them go.
All the princes and all the people obeyed, who had entered into the covenant, that everyone should let his male servant, and everyone his female servant, go free, that none should make bondservants of them any more; they obeyed, and let them go:
All the people and their leaders had agreed to this. They had agreed to free their male and female slaves and not keep them enslaved any longer. They originally complied with the covenant and freed them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket som var i Jerusalem, om å utrope frihet for dem.
9at hver mann skulle la sin slave og sin slavekvinne, den hebraiske mannen og den hebraiske kvinnen, gå fri, slik at ingen av dem lenger skulle gjøre sin judeiske bror til slave.
11Men etterpå vendte de om igjen, tok tilbake tjenerne og slavekvinnene som de hadde gitt fri, og tvang dem til å være tjenere og slavekvinner.
12Da kom Herrens ord til Jeremia:
13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, ut av slavehuset, og sa:
14Ved slutten av sju år skal dere la hver mann sende fri sin hebraiske bror som er blitt solgt til deg; han har tjent deg i seks år, og du skal sende ham fri fra deg. Men fedrene deres ville ikke høre på meg og vendte ikke øret til.
15Dere vendte nå om i dag og gjorde det som er rett i mine øyne ved å utrope frihet, hver for sin neste. Dere sluttet pakt for mitt ansikt i huset som er kalt med mitt navn.
16Men så vendte dere om igjen og vanhelliget mitt navn. Dere hentet tilbake hver sin slave og hver sin slavekvinne som dere hadde satt fri så de fikk råde over seg selv, og dere tvang dem til å være deres slaver og slavekvinner.
17Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å utrope frihet, hver til sin bror og hver til sin neste. Se, jeg roper ut frihet for dere – sier Herren – til sverdet, til pesten og til hungersnøden, og jeg gjør dere til en skrekk for alle jordens riker.
18Og de mennene som brøt min pakt, de som ikke holdt paktens ord som de sluttet for mitt ansikt – dem vil jeg gjøre lik den kalven som de skar i to og gikk mellom delene av.
2Når du kjøper en hebraisk slave, skal han tjene i seks år, og i det sjuende skal han gå fri uten vederlag.
12Når din bror, en hebreer—mann eller kvinne—blir solgt til deg og tjener deg i seks år, skal du i det sjuende året sende ham fri fra deg.
13Når du sender ham fri fra deg, må du ikke sende ham tomhendt.
41Da skal han gå fri fra deg, han og barna hans med ham. Han skal vende tilbake til sin slekt og få tilbake sine fedres eiendom.
42For de er mine tjenere, dem jeg førte ut av landet Egypt. De skal ikke selges som en slave selges.
43Du skal ikke herske over ham med hardhet, men du skal frykte din Gud.
44Når det gjelder dine mannlige og kvinnelige slaver, kan dere kjøpe dem fra folkene rundt dere.
26Når en mann slår øyet til sin slave eller slavekvinne og ødelegger det, skal han la vedkommende gå fri som vederlag for øyet.
27Om han slår ut en tann hos sin slave eller slavekvinne, skal han la vedkommende gå fri som vederlag for tannen.
4Har hans herre gitt ham en kone og hun har født ham sønner eller døtre, skal kona og barna høre til hans herre, og han skal gå alene.
5Men hvis slaven sier tydelig: Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå fri,
15Du skal huske at du var slave i Egypt, og at Herren din Gud løste deg ut; derfor befaler jeg deg dette i dag.
16Men dersom han sier til deg at han ikke vil gå fra deg, fordi han elsker deg og ditt hus og har det godt hos deg,—
17da skal du ta en syl og stikke den gjennom øret hans i dørstolpen; så skal han være din tjener for alltid. Det samme skal du gjøre med din kvinnelige slave.
18La det ikke være hardt i dine øyne når du lar ham gå fri fra deg; for i seks år har han tjent deg, tilsvarende det dobbelte av en leiekars lønn, og Herren din Gud vil velsigne deg i alt du gjør.
10De er dine tjenere og ditt folk, som du har løst ut med din store kraft og din sterke hånd.
15For Herren din Gud går omkring i leirens midte for å berge deg og overgi fiendene dine til deg. Derfor skal leiren din være hellig; han må ikke se noe usømmelig hos deg og vende seg bort fra deg.
5«Nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, og barna våre er som deres. Likevel må vi gjøre sønnene og døtrene våre til slaver; ja, noen av døtrene våre er allerede gjort til slaver. Vi står maktesløse, for markene og vingårdene våre tilhører andre.»
7Når en mann selger sin datter som slavekvinne, skal hun ikke gå ut slik de mannlige slavene gjør.
1Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
4Og nå: Se, i dag har jeg løst deg fra lenkene som er på hendene dine. Er det godt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så kom, så skal jeg se til deg. Men hvis det er ondt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så la være. Se, hele landet ligger foran deg; gå dit det er godt og rett i dine øyne å gå.
7Men det folket de skal trelle for, vil jeg dømme, sa Gud. Etter dette skal de dra ut og tjene meg på dette stedet.
7Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være oss til snare? La mennene gå og tjene Herren, deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt går til grunne?
1Ved slutten av hvert sjuende år skal du holde ettergivelse av gjeld.
2Dette er bestemmelsen om ettergivelsen: Hver kreditor skal ettergi det han har lånt sin landsmann; han skal ikke kreve inn hos sin landsmann og sin bror, for det er utropt ettergivelse for Herren.
54Men blir han ikke løst fri ved disse vilkårene, skal han og barna hans gå fri i jubelåret.
2Folkeslag skal ta dem og føre dem til deres hjemsted. Israels hus skal gjøre dem til sin eiendom i Herrens land som slaver og slavekvinner. De skal ta til fange dem som tok dem til fange, og herske over sine undertrykkere.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og uro og fra den harde slavetjenesten som ble pålagt deg,
31At vi ikke vil gi døtrene våre til folk i landet og ikke ta deres døtre til sønnene våre.
39Når din bror hos deg blir fattig og selger seg til deg, skal du ikke la ham gjøre slavearbeid.
8På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal jeg bryte hans åk av din nakke og rive over dine bånd. De skal ikke lenger være treller for fremmede.
20Kongen sendte og løste ham, folkets hersker satte ham fri.
33Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen. Alle som holdt dem fanget, har holdt fast på dem; de nektet å la dem gå.
29Og resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne og alle som hadde skilt seg fra folkene i landene for å holde Guds lov, sammen med konene sine, sønnene sine og døtrene sine – alle som kunne forstå.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»
44Men hver slave som er kjøpt for penger, kan spise av det når du har omskåret ham.
11Nei, ikke slik! Gå nå, bare mennene, og tjen Herren, for det var det dere ønsket. Og han drev dem bort fra farao.
36Se, i dag er vi slaver! Og landet som du gav våre fedre for at de skulle spise dets frukt og dets gode – se, vi er slaver i det.
14Men hvis du ikke lenger har behag i henne, skal du la henne gå dit hun vil. Du må ikke selge henne for penger; du må ikke behandle henne som en slave, for du har ydmyket henne.
10Han sa: Ja vel, som dere har sagt: Den det blir funnet hos, skal være min slave; men dere andre skal gå fri.