Jeremia 15:2
Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt til døden, til døden; den som er bestemt for sverdet, til sverdet; den som er bestemt for hungersnøden, til hungersnøden; den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.
Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
Og om de sier til deg: Hvor skal vi gå? Da skal du si til dem: Så sier HERREN: De som er bestemt til døden, til døden! De som er bestemt til sverdet, til sverdet! De som er bestemt til hungeren, til hungeren! De som er bestemt til fangenskapet, til fangenskapet!
Og det skal skje, når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare: 'Så sier HERREN: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og hvis de spør deg: Hvor skal vi gå? Skal du si dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.
Og det skal skje at hvis de spør deg: Hvilken vei skal vi gå? da skal du svare dem: Slik sier Herren; De som er dømt til døden, skal dø; de som er dømt til sverdet, skal falle for sverdet; de som er dømt til hungersnød, skal sulte; og de som er dømt til fangenskap, skal bli bortført til fangenskap.
Dersom de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' Så skal du si til dem: Slik sier Herren: Den som går til døden, til døden, og den som skal til sverdet, til sverdet, den som skal sulte, til sulten, og den som skal fengsles, til fengselet.
Når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.'
Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og det skal skje, dersom de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», at du svarer dem: «Slik sier Herren: De som er bestemt for døden, skal få døden; de som er bestemt for sverdet, skal få sverdet; de som er bestemt for hungersnød, skal få hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, skal få fangenskap.»
Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og skulle de spørre deg: 'Hvor skal vi gå?' svar da: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de for sverdet, til sverdet; de for hungersnøden, til hungersnøden; de for fangenskapet, til fangenskapet.
And if they ask you, 'Where should we go?' tell them, 'This is what the LORD says: Those destined for death, to death; those for the sword, to the sword; those for famine, to famine; and those for captivity, to captivity.'
Og når de sier til deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden—til døden, og de som er bestemt for sverdet—til sverdet, de som er bestemt for hungersnøden—til hungersnøden, og de som er bestemt for fangenskapet—til fangenskapet.'
Og det skal skee, om de sige til dig: Hvorhen skulle vi gaae ud? da skal du sige til dem: Saa sagde Herren: Den, som (hører) til Døden, til Døden, og den, som (hører) til Sværdet, til Sværdet, og den, som (hører) til Hungeren, til Hungeren, og den, som (hører) til Fængslet, til Fængslet.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for the captivity, to the captivity.
Og det skal skje, hvis de sier til deg: Hvor skal vi gå hen? Da skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til hungersnøden, til hungersnøden; og de som er bestemt til fangenskapet, til fangenskapet.
And it shall come to pass, if they say to you, Where shall we go forth? then you shall tell them, Thus says the LORD; Those for death, to death; and those for the sword, to the sword; and those for the famine, to the famine; and those for the captivity, to the captivity.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for the captivity, to the captivity.
Når de spør deg: Hvor skal vi gå? skal du svare dem: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som for sverdet, til sverdet; de som for hungersnøden, til hungersnøden; og de som for fangenskapet, til fangenskapet.
Og når de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: Så sier Herren: De som skal dø, skal til døden. De som skal falle for sverdet, skal til sverdet. De som skal dø av sult, skal til hungeren. De som skal i fangenskap, skal til fangenskap.
Og når de sier til deg, 'Hvor skal vi gå?' så skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.
Og når de spør deg, hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Herren har sagt, de som er bestemt til død, til død; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til sult, til sult; og de som skal tas til fange, skal tas til fange.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for the captivity, to the captivity.
And yf they saye vnto the: Whyther shal we go? The tell the: The LORDE geueth you this answere: Some vnto death, some to the swearde, some to honger, some in to captiuyte.
And if they say vnto thee, Whither shal we depart? Then tell them, Thus saith the Lord, Such as are appointed to death, vnto death: and such as are for the sworde, to the sworde: and such as are for the famine, to the famine: and such as are for the captiuitie, to the captiuitie.
And yf they say vnto thee, whyther shall we go? then tell them, The Lorde geueth you this aunswere: Some vnto death, some to the sworde, some to hunger, some into captiuitie.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as [are] for death, to death; and such as [are] for the sword, to the sword; and such as [are] for the famine, to the famine; and such as [are] for the captivity, to the captivity.
It shall happen, when they tell you, Where shall we go forth? then you shall tell them, Thus says Yahweh: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it hath come to pass, when they say to thee, Whither do we go out? that thou hast said unto them, Thus said Jehovah: Those who `are' for death -- to death, And those who are for the sword, to the sword, And those who are for famine, to famine, And those who are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it will be, when they say to you, Where are we to go? then you are to say to them, The Lord has said, Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are to be in need of food, to need of food; and such as are to be taken away prisoners, to be taken away.
It shall happen, when they tell you, Where shall we go forth? Then you shall tell them, Thus says Yahweh: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
If they ask you,‘Where should we go?’ tell them the LORD says this:“Those who are destined to die of disease will go to death by disease. Those who are destined to die in war will go to death in war. Those who are destined to die of starvation will go to death by starvation. Those who are destined to go into exile will go into exile.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Så sier HERREN: Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, ved hungersnød og ved pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal berge livet; han skal få sitt liv som krigsbytte og leve.
3Så sier HERREN: Denne byen skal sannelig gis i hendene på kongen av Babylons hær, og han skal ta den.
7Etter dette, sier Herren, overgir jeg Sidkia, Juda-kongen, og tjenerne hans, folket og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke ha medlidenhet og ikke vise barmhjertighet.
8Til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger foran dere livets vei og dødens vei.
9Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult og av pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve; han skal få sitt liv som bytte.
3Døden skal foretrekkes fremfor livet av alle som er igjen av denne onde slekten, på alle steder hvor jeg har drevet dem, sier Herren, Allhærs Gud.
11Han skal komme og slå Egypt: Den som er bestemt til døden, til døden; den som til fangenskap, til fangenskap; den som til sverdet, til sverdet.
15da hør Herrens ord, Judas rest! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og drar av sted for å slå dere ned der,
16da skal sverdet som dere er redde for, nå dere igjen der i Egypt, og hungersnøden som dere engster dere for, skal holde seg tett etter dere der i Egypt. Der skal dere dø.
17Ja, alle som har vendt ansiktet mot å dra til Egypt for å bo der, de skal dø ved sverdet, ved hungersnød og ved pest. Ingen av dem skal ha en som overlever eller slipper unna den ulykken som jeg sender over dem.
4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg fester blikket på dem til ulykke og ikke til det gode.
15Sverdet er ute, og pest og hungersnød er inne. Den som er ute på marken, skal falle for sverdet; og den som er i byen, skal hungersnød og pest fortære.
3Jeg pålegger dem fire slags straffedommer, sier Herren: sverdet til å drepe, hundene til å dra av sted, himmelens fugler og jordens dyr til å ete og til å ødelegge.
1Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto for mitt ansikt, ville jeg ikke ha velvilje mot dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
22Og nå skal dere vite for visst: Dere skal dø ved sverdet, ved hungersnød og ved pest på det stedet som dere ønsker å gå til for å bo der.»
17Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å utrope frihet, hver til sin bror og hver til sin neste. Se, jeg roper ut frihet for dere – sier Herren – til sverdet, til pesten og til hungersnøden, og jeg gjør dere til en skrekk for alle jordens riker.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt om det folket som ikke vil tjene kongen i Babel?
15Derfor, så sier HERREN om de profetene som profeterer i mitt navn, enda jeg ikke har sendt dem, og som sier: «Sverd og hungersnød skal ikke komme i dette landet»: Med sverd og hungersnød skal disse profetene gå til grunne.
16Og folket som de profeterer for, skal kastes ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd; det finnes ingen som begraver dem—dem selv, konene deres, sønnene deres og døtrene deres. Jeg vil la deres ondskap komme over dem.
18Går jeg ut på marken, se, de som er drept av sverdet; går jeg inn i byen, se, de som tærer bort av hungersnød. For både profet og prest flakker omkring i landet og vet ikke råd.
36Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på kongen av Babel ved sverd, hungersnød og pest:
22Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø for sverd, sønnene og døtrene deres skal dø av sult.
17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg sender mot dem sverd, sult og pest. Jeg gjør dem lik råtne fikener som ikke kan spises, så dårlige er de.
18Jeg vil forfølge dem med sverd, sult og pest og gjøre dem til en skrekk for alle riker på jorden, til forbannelse, gru, spott og vanære blant alle de folkeslag som jeg har drevet dem til.
10Når du kunngjør for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet HERREN har vist meg:
15Kongen deres skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
12En tredjedel av deg skal dø av pest, og av sult skal de gå til grunne i din midte. En tredjedel skal falle for sverd rundt deg. Og en tredjedel vil jeg spre for alle vinder, og sverd vil jeg trekke etter dem.
17Derfor, så sier Herren: Din kone skal bli prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverd, din jord skal deles med målesnor. Du selv skal dø på et urent land, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land.
12Den som er langt borte, skal dø av pest; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som er igjen og er innesperret, skal dø av sult. Slik skal jeg tømme min harme over dem.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinnene, la dem komme! Send bud etter de kyndige kvinnene, la dem komme!
13Da sa jeg: Akk, Herre HERRE! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere; for jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.
11Gå, kom til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si til dem: «Så sier Herren Gud», enten de vil høre eller la det være.
4De skal dø av svære sykdommer; ingen skal sørge over dem, og de skal ikke bli begravet. De skal bli til gjødsel på marken; de skal gå til grunne ved sverd og sult, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og for dyrene på jorden.
17Eller om jeg lar sverdet komme over det landet og sier: «Sverd, dra fram gjennom landet!», og jeg utrydder derfra både mennesker og dyr,
14Da blir det som en jaget gasell og som sauer uten noen som samler dem. Hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
15Hver som blir funnet, blir gjennomboret, og hver som blir tatt, faller for sverdet.
10Jeg sender mot dem sverdet, hungersnøden og pesten til de blir utryddet fra det landet som jeg gav dem og fedrene deres.
25Gå ikke ut på marken, og på veien må dere ikke gå! For fienden har sverd, det er terror på alle kanter.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
12Jeg vil ta resten av Juda, de som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede. De skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle for sverd og bli fortært av hungersnød, små og store. Ved sverd og hunger skal de dø og bli til ed og skrekk, til forbannelse og spott.
28Hvis de nekter å ta begeret av din hånd for å drikke, skal du si til dem: Så sier Herren, Allhærs Gud: Dere skal sannelig drikke.
19Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, lar jeg deg vende tilbake, så du får stå for mitt ansikt. Om du skiller det dyrebare ut fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.
4For så sier Herren: Se, jeg gjør deg til redsel for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for fiendenes sverd, og dine øyne skal se det. Hele Juda vil jeg gi i hendene på kongen av Babylon; han skal føre dem i eksil til Babylon og slå dem med sverd.
16Det er gitt for å poleres, for å kunne gripes i hånden. Sverdet er kvesset og det er polert, for å gi det i bødlens hånd.
17Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til kongen av Babylons stormenn, skal du berge livet. Denne byen skal ikke bli brent med ild, og du og ditt hus skal leve.»
15For så sier Herren, Israels Gud, til meg: Ta begeret med denne vredens vin av min hånd, og la alle de folkene jeg sender deg til, drikke av det.
17Herrens ord kom til meg:
20Dere derimot, hør Herrens ord, alle dere bortførte som jeg har sendt fra Jerusalem til Babylon!
17Jeg sender over dere sult og onde villdyr, som skal gjøre deg barnløs, og pest og blod skal gå gjennom deg. Jeg vil føre sverd mot deg. Jeg, Herren, har talt.