Amos 9:4
Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg fester blikket på dem til ulykke og ikke til det gode.
Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg fester blikket på dem til ulykke og ikke til det gode.
Om de så går i fangenskap for sine fiender, skal jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil holde øye med dem til det onde og ikke til det gode.
Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil feste mitt blikk på dem til ulykke og ikke til det gode.
Om de går i fangenskap foran sine fiender, skal jeg befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil rette mine øyne mot dem til ondt og ikke til godt.
Hvis de blir tatt til fange av sine fiender, skal jeg befale sverdet å ramme dem der. Jeg vil se til dem for ulykke, ikke for lykke.
Om de går i fangenskap foran sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg vil sette mine øyne på dem til det onde og ikke til det gode.
Og om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg befale sverdet, og det skal felle dem; og jeg vil se til dem med harme, ikke med velvilje.
Om de går i fengsel hos sine fiender, vil jeg befale sverdet derfra å drepe dem. Jeg vil rette øynene mine mot dem til det onde, ikke til det gode.
Om de blir ført i fangenskap foran sine fiender, skal jeg befale sverdet å drepe dem der. Jeg vil feste øynene mine på dem til onde og ikke til gode.
Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg der befale sverdet å drepe dem. Jeg vil rette mine øyne mot dem for å gjøre ondt og ikke godt.
Og selv om de havner i fangenskap for sine fiender, skal jeg sende sverdet, og det skal drepe dem; jeg vil rette mitt blikk mot dem med ulykke, ikke med velgjørenhet.
Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg der befale sverdet å drepe dem. Jeg vil rette mine øyne mot dem for å gjøre ondt og ikke godt.
Om de går i fangenskap foran sine fiender, vil jeg befale sverdet å drepe dem der; jeg vil rette mine øyne mot dem til det onde, ikke til det gode.
'If they go into captivity before their enemies, from there I will command the sword to kill them. I will set My eyes on them for harm and not for good.'
Selv om de blir ført i fangenskap av sine fiender, skal jeg der befale sverdet å drepe dem. Jeg vil rette mine øyne mot dem for det onde og ikke for det gode.
Og om de gik (end) i Fængsel for deres Fjenders Ansigt, vil jeg dog derfra befale Sværdet, at det skal ihjelslaae dem, og jeg vil sætte mit Øie over dem til det Onde og ikke til det Gode.
And though they go into captivity before their enemies, thence will I command the sword, and it shall slay them: and I will set mine eyes upon them for evil, and not for good.
Om de går i fangenskap foran sine fiender, skal jeg befale sverdet å drepe dem der. Jeg vil vende min oppmerksomhet mot dem for å skade, ikke for å gjøre godt.
And though they go into captivity before their enemies, from there I will command the sword, and it shall slay them; and I will set my eyes upon them for evil, and not for good.
And though they go into captivity before their enemies, thence will I command the sword, and it shall slay them: and I will set mine eyes upon them for evil, and not for good.
Om de går i fangenskap for sine fiender, der skal jeg befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil holde øye med dem for ondt, ikke for godt.
Og om de går i fangenskap foran sine fiender, påbyr jeg sverdet der, og det dreper dem. Jeg har satt mitt øye på dem, til ulykke og ikke til glede.
Og om de går i fangenskap foran sine fiender, vil jeg befale sverdet til å drepe dem der; jeg vil holde øye med dem til det onde, ikke til det gode.
Og selv om de blir fanget og ført bort som fanger av fiender, skal jeg der beordre sverdet til å slå dem. Mitt blikk er vendt mot dem til ulykke og ikke til lykke.
Yff they go awaye before their enemies i to captyuyte, then shall I commaunde the swerde, there to slaye them. Thus wil I set myne eyes vpon them, for their harme and not for their wealth.
And though they goe into captiuitie before their enemies, thence wil I commande the sword, and it shall slay them: and I will set mine eyes vpon them for euill, and not for good.
And though they go into captiuitie before their enemies, thence wil I commaunde the sworde & it shall slay them: and I will set myne eyes vpon them for euill, and not for good.
And though they go into captivity before their enemies, thence will I command the sword, and it shall slay them: and I will set mine eyes upon them for evil, and not for good.
Though they go into captivity before their enemies, there I will command the sword, and it will kill them. I will set my eyes on them for evil, and not for good.
And if they go into captivity before their enemies, From thence I command the sword, And it hath slain them, And I have set Mine eye on them for evil, And not for good.
And though they go into captivity before their enemies, thence will I command the sword, and it shall slay them: and I will set mine eyes upon them for evil, and not for good.
And though they go into captivity before their enemies, thence will I command the sword, and it shall slay them: and I will set mine eyes upon them for evil, and not for good.
And though they are taken away as prisoners by their attackers, even there will I give orders to the sword to put them to death: my eyes will be fixed on them for evil and not for good.
Though they go into captivity before their enemies, there I will command the sword, and it will kill them. I will set my eyes on them for evil, and not for good.
Even when their enemies drive them into captivity, from there I will command the sword to kill them. I will not let them out of my sight; they will experience disaster, not prosperity.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinnene, la dem komme! Send bud etter de kyndige kvinnene, la dem komme!
1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå til mot kapitélene, så tersklene skjelver! Knus dem over hodet på dem alle, og det som blir igjen, skal jeg drepe med sverdet. Den som flykter, skal ikke slippe unna, og ingen skal berge seg.
2Om de graver seg ned i dødsriket, skal min hånd ta dem derfra; om de stiger opp til himmelen, skal jeg føre dem ned derfra.
3Om de skjuler seg på toppen av Karmel, skal jeg lete dem fram derfra og ta dem. Om de skjuler seg for mine øyne på havets bunn, vil jeg befale slangen der, og den skal bite dem.
8Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket; jeg vil utrydde det fra jordens overflate. Men likevel vil jeg ikke fullstendig utrydde Jakobs hus, sier Herren.
9For se, jeg befaler, og jeg rister Israels hus blant alle folkeslag – slik en rister med et sold – uten at en stein faller til jorden.
10Med sverd skal alle synderne i mitt folk dø, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller komme over oss.
2Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
3Jeg pålegger dem fire slags straffedommer, sier Herren: sverdet til å drepe, hundene til å dra av sted, himmelens fugler og jordens dyr til å ete og til å ødelegge.
9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, over ørkenens beitemarker en sørgesang; for de er lagt øde, ingen går forbi. Ingen hører lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene er flyktet, de er borte.
10«Også jeg vil ikke la øyet mitt skåne, og jeg vil ikke vise medlidenhet. Jeg legger deres vei over hodene deres.»
37Jeg skremmer Elam for sine fiender og for dem som står dem etter livet. Jeg fører ulykke over dem, min brennende vrede, sier Herren. Jeg sender sverdet etter dem til jeg gjør ende på dem.
17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg sender mot dem sverd, sult og pest. Jeg gjør dem lik råtne fikener som ikke kan spises, så dårlige er de.
18Jeg vil forfølge dem med sverd, sult og pest og gjøre dem til en skrekk for alle riker på jorden, til forbannelse, gru, spott og vanære blant alle de folkeslag som jeg har drevet dem til.
27Se, jeg våker over dem til ulykke og ikke til det gode. Alle av Juda som er i Egypt, skal bli tatt av sverd og hunger, til de er gått til grunne.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
3Du skal si til skogen i Negev: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Se, jeg tenner en ild i deg; den skal fortære i deg hvert grønt og hvert tørt tre. Den flammende lue skal ikke slokne, og alle ansikter skal bli svidd av den, fra sør til nord.
4Alt som lever skal se at jeg, Herren, har tent den; den slokner ikke.
9Jeg vil gjøre dem til en skrekk og en ulykke for alle jordens riker, til vanære og til et ordtak, til spott og til forbannelse på alle steder dit jeg driver dem bort.
10Jeg sender mot dem sverdet, hungersnøden og pesten til de blir utryddet fra det landet som jeg gav dem og fedrene deres.
11Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vender mitt ansikt mot dere til ulykke, for å utrydde hele Juda.
10Men dersom det gjør det som er ondt i mine øyne og ikke vil høre på min røst, da angrer jeg det gode jeg sa at jeg ville gjøre mot det.
33Dere vil jeg spre blant folkene, og jeg skal dra sverdet etter dere. Landet deres skal bli øde, og byene deres skal ligge i ruiner.
6For jeg vil ikke lenger vise medynk med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i sin nestes hånd og i sin konges hånd; de skal knuse landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.
16da skal også jeg gjøre dette mot dere: Jeg lar redsel komme over dere, tæring og feber som sluker øynene og får livet til å tæres bort. Dere skal så deres såkorn til ingen nytte, for fiendene deres skal spise det.
17Jeg vil vende mitt ansikt mot dere, dere skal bli slått ned av fiendene deres. De som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte selv om ingen forfølger dere.
4For så sier Herren: Se, jeg gjør deg til redsel for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for fiendenes sverd, og dine øyne skal se det. Hele Juda vil jeg gi i hendene på kongen av Babylon; han skal føre dem i eksil til Babylon og slå dem med sverd.
17Eller om jeg lar sverdet komme over det landet og sier: «Sverd, dra fram gjennom landet!», og jeg utrydder derfra både mennesker og dyr,
6Sverdet skal herje i hans byer, det skal gjøre ende på portbjelkene hans og fortære på grunn av deres planer.
22Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Judas byer gjør jeg til en ødemark, uten noen som bor der.
5Og til de andre sa han i mine ører: «Gå gjennom byen etter ham og slå! La ikke øynene deres skåne, og vis ingen medlidenhet.»
4Mitt øye skal ikke skåne deg, og jeg vil ikke ha medynk. For jeg lar dine veier komme over deg, og dine vederstyggeligheter skal være midt i deg. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
24Låner du penger til mitt folk, til den fattige hos deg, skal du ikke opptre som en kreditor; dere skal ikke legge rente på ham.
16Derfor skal alle som fortærer deg, bli fortært; alle dine fiender skal alle sammen gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal bli til rov, og alle som raner deg, vil jeg gi til plyndring.
17Jeg sender over dere sult og onde villdyr, som skal gjøre deg barnløs, og pest og blod skal gå gjennom deg. Jeg vil føre sverd mot deg. Jeg, Herren, har talt.
14Jeg lar fienden føre deg til et land du ikke kjenner. For en ild er tent i min vrede; den skal brenne mot dere.
9Skulle jeg ikke straffe for slikt? sier Herren. Skulle ikke min sjel ta hevn på et folk som dette?
6Jeg vil feste øynene mine på dem til deres beste og føre dem tilbake til dette landet. Jeg vil bygge dem opp og ikke rive ned, plante dem og ikke rykke opp.
14Jeg vil forlate resten av min arv og gi dem i hendene på fiendene; de skal bli til rov og plyndring for alle sine fiender.
23Og folkene skal kjenne at Israels hus gikk i eksil for sin skyld, fordi de var troløse mot meg. Derfor skjulte jeg ansiktet mitt for dem og overga dem i hendene på fiendene, og alle sammen falt for sverdet.
29For se, i den byen som er kalt med mitt navn, begynner jeg å la ulykken komme. Og dere – skal dere slippe ustraffet? Nei, dere skal ikke slippe ustraffet! For jeg kaller sverdet over alle som bor på jorden, sier Herren, Allhærs Gud.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal gis i hendene på Babels konge, og han skal brenne den med ild.
9Mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke ha medynk. Etter dine veier lar jeg det komme over deg, og dine vederstyggeligheter skal være midt i deg. Da skal dere kjenne at det er jeg, Herren, som slår.
9Jeg vil føre dere ut av den og overgi dere i hendene på fremmede, og jeg vil holde dom over dere.
11Han skal komme og slå Egypt: Den som er bestemt til døden, til døden; den som til fangenskap, til fangenskap; den som til sverdet, til sverdet.
7Jeg gjør Judas og Jerusalems råd til intet på dette stedet. Jeg lar dem falle for sverdet for øynene på sine fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres vil jeg gi som føde for himmelens fugler og jordens dyr.
31Så sier Herren Gud: Ta turbanen av og løft av kronen! Dette skal ikke være som før. Det lave skal opphøyes, og det høye skal ydmykes.
12Så sier Herren: Er de uskadde og tallrike, blir de likevel skåret ned, og det er forbi. Har jeg plaget deg, plager jeg deg ikke mer.