Jeg vil ta resten av Juda, de som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede. De skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle for sverd og bli fortært av hungersnød, små og store. Ved sverd og hunger skal de dø og bli til ed og skrekk, til forbannelse og spott.
Jeg vil ta resten av Juda, de som har bestemt seg for å gå til Egypt for å oppholde seg der, og de skal alle gå til grunne og falle i landet Egypt; de skal gå til grunne ved sverd og sult. Fra den minste til den største skal de dø ved sverd og sult. Og de skal bli til skrekk og forferdelse, til forbannelse og spott.
Jeg vil ta resten av Juda, de som har vendt ansiktet mot å komme til landet Egypt for å bo der som fremmede. De skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle for sverd og for sult, de skal bli utryddet, små og store. Ved sverd og sult skal de dø, og de skal bli til forbannelse, til gru, til forbannelse og til vanære.
Jeg vil ta Judas rest, de som vendte ansiktet mot Egypts land for å dra dit og bo, og de skal alle bli tilintetgjort i Egypts land. De skal falle for sverdet og hungersnøden, fra den minste til den største. Ved sverdet og hungersnøden skal de dø, og de skal bli til forbannelse, forferdelse, til en ed og til spott.
Jeg skal ta restene av Juda, de som satte sitt ansikt mot å gå til Egypt for å bosette seg der. De skal alle omkomme i Egypt; de skal falle ved sverdet og gjennom hungersnød. Fra den minste til den største, skal de dø ved sverdet og hungersnøden. De skal bli til en forbannelse, forferdelse, hån og vanære.
Og jeg vil ta resten av Juda, de som har satt sitt ansikt til å dra til Egypt for å bli der, og de skal alle fortapes. De skal falle i Egypt, enten ved sverd eller ved sult; fra den minste av dem til den største. De skal bli til en forbannelse og til skam.
Jeg vil ta restene av Juda, de som har bestemt seg for å dra inn i Egypt for å bo der, og de skal alle bli tilintetgjort, og falle i Egypt; de skal bli rammet av sverd og hungersnød: fra den minste til den største skal de dø, og de skal bli en forbannelse, en forbauselse og et spott.
Jeg vil ta bort levningen av Juda, de som bestemte seg for å dra til Egyptens land for å bo der som fremmede. Alle skal gå til grunne i Egyptens land; de skal falle for sverdet, omkomme av sult, både små og store. De skal dø for sverdet og sulten og bli til ed, forskrekkelse, forbannelse og spott.
Jeg vil ta resten av Juda, de som satte ansiktet mot å gå til Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme i landet Egypt. De skal falle for sverdet og dø av sult, fra den minste til den største. De skal være en forbannelse, en gru, en hån og en vanære.
Og jeg vil ta resten av Juda, som har satt ansiktet mot å dra inn i Egypt for å bo der; de skal alle bli fortært og falle i Egyptens land; de skal bli drept av sverdet og ved hungersnød: de skal dø, fra den minste til den største, av sverdet og ved hungersnød: de skal bli en forbannelse, en forundring, en forbannelse og en skam.
Jeg vil ta restene av Juda, de som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bosette seg, og de skal alle bli ødelagt og falle i Egypt; de skal bli utslettet av sverd og hungersnød – de skal dø, fra den minste til den største, og bli en forbannelse, et under, en vanære og en skamplett.
Og jeg vil ta resten av Juda, som har satt ansiktet mot å dra inn i Egypt for å bo der; de skal alle bli fortært og falle i Egyptens land; de skal bli drept av sverdet og ved hungersnød: de skal dø, fra den minste til den største, av sverdet og ved hungersnød: de skal bli en forbannelse, en forundring, en forbannelse og en skam.
Jeg skal ta restene av Juda som bestemte seg for å komme til Egypt for å bosette seg der. De skal alle bli utslettet i Egyptens land; de skal falle for sverdet og dø av hungersnød, fra den minste til den største. De skal dø ved sverdet og hungersnøden, og de skal bli til en forbannelse, til skrekk, til hån og til skam.
I will take the remnant of Judah who were determined to go to the land of Egypt to live there, and they will all meet their end in the land of Egypt. They will fall by the sword and perish by famine. From the least to the greatest, they will die by the sword and famine. They will become an object of cursing and astonishment, a curse and a reproach.
Og jeg vil ta bort resten av Juda som satte sitt ansikt for å dra til Egypt for å bo der. De skal alle gå til grunne i Egypt. De skal falle ved sverdet og sult, fra den minste til den største. De skal dø ved sverd og sult, og de skal bli en forbannelse, skremsel, forbannelse og hån.
Og jeg vil tage det Overblevne af Juda, dem, som satte deres Ansigt til at komme til Ægypti Land, til at være fremmede der, og de skulle alle faae Ende i Ægypti Land, de skulle falde ved Sværdet, faae Ende ved Hungeren, baade Liden og Stor, de skulle døe ved Sværdet og ved Hungeren, og de skulle blive til en Ed, til Forskrækkelse, til Forbandelse og til Forhaanelse.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
Og jeg vil ta resten av Juda, som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle bli fortært og falle i Egypt; de skal bli fortært av sverdet og av hungersnøden: De skal dø fra den minste til den største, av sverdet og av hungersnøden: og de skal bli til en forbannelse, en forferdelse, og en vanære og hån.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even to the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
Jeg vil ta dem som er igjen av Juda, de som har satt ansiktet mot å dra til Egypt for å bli der; de skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle, de skal bli fortært av sverd og av hungersnød; de skal dø, fra den minste til den største, av sverd og av hungersnød; de skal bli til skrekk, forferdelse, en forbannelse og en spott.
Jeg vil ta resten av Juda, som har vendt ansiktet for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle fortære i Egypt; de faller for sverd, de fortæres av hunger, fra den minste til den største, de dør ved sverd og hunger, og de blir til forbannelse, forbauselse, spott og hån.
Og jeg vil ta resten av Juda, de som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme; i Egypt skal de falle; de skal bli utslettet ved sverd og sult; de skal dø, fra den minste til den største, ved sverd og sult, og de skal bli en forbannelse, en forferdelse, en forbannelse og en skam.
Jeg vil ta de siste av Juda, de som satte seg fore å dra inn i Egypt og bli der, og de skal alle omkomme der, av sverd, sult og pest; fra de minste til de største skal de dø, av sverdet og i nød for mat. De skal bli en ed og et under, en forbannelse og en skam.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an execration, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
As for the remnaunt off Iuda that purposly wente in to Egipte, there to ease them off their mysery: I will take them, and they shall all be destroyed. In ye londe of Egipte shall they perishe, beynge consumed with the swearde and with honger. For from ye leest vnto ye most, they shal perishe with the swearde and with honger. Morouer they shalbe reuyled, abhorred, shamed, and confounded.
And I will take the remnant of Iudah, that haue set their faces to goe into the lande of Egypt there to dwell, and they shall all bee consumed and fall in the lande of Egypt: they shall euen bee consumed by the sworde and by the famine: they shall die from the least vnto the most, by the sworde, and by the famine, and they shall be a detestation and an astonishment and a curse and a reproche.
As for the remnaunt of Iuda that purposely went into Egypt there to dwell, I wyll take them, and they shall all be destroyed, in the lande of Egypt shall they perishe, beyng consumed with the sworde and with hunger: for from the least vnto the most they shall perishe with the sworde and with hunger: Moreouer, they shalbe reuiled, adhorred, shamed, and confounded.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, [and] fall in the land of Egypt; they shall [even] be consumed by the sword [and] by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even to the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an object of horror, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
and I have taken the remnant of Judah, who have set their faces to enter the land of Egypt to sojourn there, and they have all been consumed in the land of Egypt; they fall by sword, by famine they are consumed, from the least even unto the greatest, by sword and by famine they die, and they have been for an execration, for an astonishment, and for a reviling, and for a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an execration, `and' an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an execration, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the last of Judah, whose minds are fixed on going into the land of Egypt and stopping there, and they will all come to their end, falling in the land of Egypt by the sword and by being short of food and by disease; death will overtake them, from the least to the greatest, death by the sword and by need of food: they will become an oath and a cause of wonder and a curse and a name of shame.
I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to live there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even to the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an object of horror, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
I will see to it that all the Judean remnant that was determined to go and live in the land of Egypt will be destroyed. Here in the land of Egypt they will fall in battle or perish from starvation. People of every class will die in war or from starvation. They will become an object of horror and ridicule, an example of those who have been cursed and that people use in pronouncing a curse.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14men sier: «Nei, vi drar til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal mangle brød; der vil vi bo,»
15da hør Herrens ord, Judas rest! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og drar av sted for å slå dere ned der,
16da skal sverdet som dere er redde for, nå dere igjen der i Egypt, og hungersnøden som dere engster dere for, skal holde seg tett etter dere der i Egypt. Der skal dere dø.
17Ja, alle som har vendt ansiktet mot å dra til Egypt for å bo der, de skal dø ved sverdet, ved hungersnød og ved pest. Ingen av dem skal ha en som overlever eller slipper unna den ulykken som jeg sender over dem.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til forbannelse og til skrekk, til spott og til vanære, og dere skal ikke mer se dette stedet.»
19Herren har talt til dere, Judas rest: «Dra ikke til Egypt! Dere skal vite for visst at jeg har advart dere i dag.
13Jeg vil straffe dem som bor i Egypt, slik jeg straffet Jerusalem: med sverd, hungersnød og pest.
14Ingen skal unnslippe eller overleve av resten av Juda som er kommet for å bo der i Egypt og som ønsker å vende tilbake til Juda for å bo der. For de skal ikke vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.
26Derfor, hør Herrens ord, alle dere av Juda som bor i Egypt: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren: Mitt navn skal ikke lenger nevnes i noen manns munn fra Juda i hele Egypt, så han sier: «Så sant Herren Gud lever!»
27Se, jeg våker over dem til ulykke og ikke til det gode. Alle av Juda som er i Egypt, skal bli tatt av sverd og hunger, til de er gått til grunne.
28Bare noen som slipper unna sverdet, skal vende fra Egypt tilbake til Juda, få i tallet. Da skal hele resten av Juda, de som er kommet til Egypt for å bo der, få vite hvis ord som står fast – mitt eller deres.
29Dette skal for dere være tegnet, sier Herren, på at jeg straffer dere på dette stedet, for at dere skal vite at mine ord mot dere vil stå fast til ulykken:
30Så sier Herren: Se, jeg gir farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på fiendene hans og i hendene på dem som står ham etter livet, slik jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende, som sto ham etter livet.
11Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vender mitt ansikt mot dere til ulykke, for å utrydde hele Juda.
17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg sender mot dem sverd, sult og pest. Jeg gjør dem lik råtne fikener som ikke kan spises, så dårlige er de.
18Jeg vil forfølge dem med sverd, sult og pest og gjøre dem til en skrekk for alle riker på jorden, til forbannelse, gru, spott og vanære blant alle de folkeslag som jeg har drevet dem til.
11Han skal komme og slå Egypt: Den som er bestemt til døden, til døden; den som til fangenskap, til fangenskap; den som til sverdet, til sverdet.
8Men likesom de dårlige fikenene som ikke kan spises, så dårlige de er, slik vil jeg gjøre med Sidkia, kongen i Juda, med hans stormenn og med resten av Jerusalem, de som er igjen i dette landet, og med dem som bor i Egypt.
9Jeg vil gjøre dem til en skrekk og en ulykke for alle jordens riker, til vanære og til et ordtak, til spott og til forbannelse på alle steder dit jeg driver dem bort.
10Jeg sender mot dem sverdet, hungersnøden og pesten til de blir utryddet fra det landet som jeg gav dem og fedrene deres.
7Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor skade mot dere selv, så mann og kvinne, barn og spedbarn blir utryddet fra Juda, så dere ikke får noen rest igjen?
8Når dere vekker min vrede med det hendene deres gjør, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, dit dere har kommet for å bo som fremmede, er det for å utrydde dere og gjøre dere til forbannelse og spott blant alle folk på jorden.
1Dette er ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i Egypt, de som bodde i Migdol, i Tafnes, i Memfis og i landet Patros:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. De ligger øde den dag i dag, det bor ingen der.
12Jeg lar dine horder falle for heltenes sverd, ubarmhjertige folkeslag, alle som én. De skal ødelegge Egypts stolthet, og hele hennes mengde skal bli utslettet.
2Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
10Så sier Herren Gud: Jeg gjør ende på Egypts larm ved Nebukadnesar, kongen av Babylon.
11Han og folket hans med ham, de grusomste blant folkene, blir ført inn for å ødelegge landet. De skal trekke sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.
17Judalandet skal bli til skrekk for Egypt; hver gang noen nevner det for dem, skal de bli grepet av frykt på grunn av den planen Herren over hærskarene har lagt mot dem.
18Jerusalem og byene i Juda, deres konger og deres stormenn, for å gjøre dem til øde, til skrekk, til spott og til forbannelse, som det er i dag;
12Jeg gjør Egypts land til ødemark blant ødelagte land, og byene hennes skal bli en ødemark blant byer i ruiner i førti år. Jeg vil spre egypterne blant folkene og strø dem ut i landene.
4De skal dø av svære sykdommer; ingen skal sørge over dem, og de skal ikke bli begravet. De skal bli til gjødsel på marken; de skal gå til grunne ved sverd og sult, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og for dyrene på jorden.
16Og folket som de profeterer for, skal kastes ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd; det finnes ingen som begraver dem—dem selv, konene deres, sønnene deres og døtrene deres. Jeg vil la deres ondskap komme over dem.
13Ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen i Babel, skulle komme for å slå landet Egypt.
14Kunngjør i Egypt, la det lyde i Migdol, la det lyde i Memfis og i Tahpanhess! Si: Still deg opp og gjør deg klar! For sverdet har fortært rundt deg.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; alle som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig over alle plagene som har rammet den.
22Herren kunne ikke lenger bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyelige tingene dere gjorde; derfor ble landet deres til en ruin, til øde og til en forbannelse, uten noen som bor der, som det er i dag.
4Sverd skal komme over Egypt, og angst skal gripe Kus. Når de slagne faller i Egypt, skal hennes mengde bli tatt, og grunnvollene hennes rives ned.
22Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø for sverd, sønnene og døtrene deres skal dø av sult.
19Gjør deg klar med eksilgods, du som bor der, datter Egypt! For Memfis skal bli til øde, bli brent uten innbygger.
12Den som er langt borte, skal dø av pest; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som er igjen og er innesperret, skal dø av sult. Slik skal jeg tømme min harme over dem.
22Og nå skal dere vite for visst: Dere skal dø ved sverdet, ved hungersnød og ved pest på det stedet som dere ønsker å gå til for å bo der.»
17så de skal mangle brød og vann. De blir forferdet, den ene og den andre, og de tæres bort i sin skyld.
24Jeremia sa til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egypt!
24Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken som de leste for Judas konge.
4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg fester blikket på dem til ulykke og ikke til det gode.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinnene, la dem komme! Send bud etter de kyndige kvinnene, la dem komme!
2Så sier HERREN: Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, ved hungersnød og ved pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal berge livet; han skal få sitt liv som krigsbytte og leve.
3Døden skal foretrekkes fremfor livet av alle som er igjen av denne onde slekten, på alle steder hvor jeg har drevet dem, sier Herren, Allhærs Gud.
7Etter dette, sier Herren, overgir jeg Sidkia, Juda-kongen, og tjenerne hans, folket og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke ha medlidenhet og ikke vise barmhjertighet.