Jeremia 26:8
Da Jeremia var ferdig med å si alt det HERREN hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å si alt det HERREN hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å tale alt det HERREN hadde pålagt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du må dø!
Da Jeremia var ferdig med å tale alt det HERREN hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia hadde talt alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø.
Det skjedde da Jeremias hadde fullført å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, at prestene, profetene og hele folket tok ham og sa: Du fortjener døden.
Og da Jeremia hadde fullført å tale alt som Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø uten tvil.
Da Jeremias hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene, og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremias var ferdig med å tale alle de ord HERREN hadde befalt ham å formidle til folket, tok prestene, profetene og hele folket tak i ham og sa: «Du skal uten tvil dø.»
Da Jeremia var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene, og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Og det skjedde, da Jeremia hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket tok tak i ham og sa: Du må dø!
And when Jeremiah finished speaking all that the LORD had commanded him to speak to all the people, the priests, the prophets, and all the people seized him, saying, 'You shall surely die!'
Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Og det skede, der Jeremias havde fuldendt at tale alt det, som Herren havde befalet ham at tale til alt Folket, da grebe Præsterne og Propheterne og alt Folket ham, og sagde: Du skal visseligen døe.
Now it came to pass, when emiah had made an end of speaking all that the LORD had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people took him, saying, Thou shalt surely die.
Da Jeremias hadde avsluttet alt Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, tok prestene og profetene og hele folket tak i ham og sa: Du må dø.
Now it happened, when Jeremiah had finished speaking all that the LORD had commanded him to speak to all the people, that the priests and the prophets and all the people seized him, saying, You shall surely die.
Now it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that the LORD had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people took him, saying, Thou shalt surely die.
Det skjedde, da Jeremias hadde avsluttet å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep tak i ham og sa: Du skal visselig dø.
Og da Jeremia hadde sagt alt Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Og det skjedde, da Jeremias hadde sluttet å tale alt det som Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep ham og sa: Du skal dø.
Da Jeremia var ferdig med å si alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Din skjebne er døden.
Now when he had spoken out all the wordes, that the LORDE commaunded him to preach vnto all the people, then the prestes, the prophetes and all the people toke holde vpon him, and sayde: thou shalt dye.
Nowe when Ieremiah had made an end of speaking all that the Lord had commanded him to speake vnto all the people, then the Priestes, and the prophets, and all the people tooke him, and saide, Thou shalt die the death.
Nowe when he had spoken out all the wordes that the Lorde commaunded hym to preache vnto the people, then the priestes, the prophetes, and all the people toke holde vpon hym, and sayde, Thou shalt dye:
Now it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that the LORD had commanded [him] to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people took him, saying, Thou shalt surely die.
It happened, when Jeremiah had made an end of speaking all that Yahweh had commanded him to speak to all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, You shall surely die.
And it cometh to pass, at the completion of Jeremiah's speaking all that Jehovah hath commanded him to speak unto all the people, that the priests, and the prophets, and all the people catch him, saying, Thou dost surely die,
And it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that Jehovah had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, Thou shalt surely die.
And it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that Jehovah had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, Thou shalt surely die.
Now, when Jeremiah had come to the end of saying everything the Lord had given him orders to say to all the people, the priests and the prophets and all the people took him by force, saying, Death will certainly be your fate.
It happened, when Jeremiah had made an end of speaking all that Yahweh had commanded him to speak to all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, You shall surely die.
Jeremiah had just barely finished saying all the LORD had commanded him to say to all the people. All at once some of the priests, the prophets, and the people grabbed him and shouted,“You deserve to die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremia si disse ordene i HERRENS hus.
11Prestene og profetene sa til lederne og til hele folket: Denne mannen har dødsdom, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.
12Da sa Jeremia til alle lederne og hele folket: HERREN har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
9Hvorfor har du profetert i HERRENS navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal legges øde så ingen bor der? Da samlet hele folket seg mot Jeremia i HERRENS hus.
1Da Jeremia var ferdig med å tale til hele folket alle de ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham til dem – alle disse ordene –
15Men vit for visst: Dersom dere dreper meg, fører dere uskyldig blod over dere selv, over denne byen og over dem som bor i den. For i sannhet er det HERREN som har sendt meg til dere for å tale alle disse ordene i ørene deres.
16Da sa lederne og hele folket til prestene og profetene: Denne mannen har ikke dødsdom, for han har talt til oss i HERRENS, vår Guds, navn.
21Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot, de som står deg etter livet og sier: Du må ikke profetere i Herrens navn, ellers dør du for vår hånd!
24Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen få vite noe om disse ordene, så skal du ikke dø.»
25«Men dersom stormennene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss, hva sa du til kongen? Skjul det ikke for oss, så dreper vi deg ikke! Og hva sa kongen til deg?’»
26så skal du si til dem: ‘Jeg la fram min bønn for kongen at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’
27Alle stormennene kom da til Jeremia og spurte ham ut, og han fortalte dem alt dette, slik kongen hadde pålagt. Da tidde de, for ingen hadde fått vite om saken.
4Men hør Herrens ord, Sidkia, konge av Juda! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd.
5I fred skal du dø. Som ved brenningene for dine fedre, de første kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg; og 'Ve, herre!' skal de holde sørgehøytid for deg. For jeg har talt, sier Herren.
6Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
15Jeremia sa til Sidkia: «Om jeg forteller deg det, vil du vel drepe meg; og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
16Men kongen Sidkia sverget i hemmelighet for Jeremia: «Så sant HERREN lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal verken drepe deg eller overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.»
17Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til kongen av Babylons stormenn, skal du berge livet. Denne byen skal ikke bli brent med ild, og du og ditt hus skal leve.»
15Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja! HERREN har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å stole på løgn.
16Derfor, så sier HERREN: Se, jeg sender deg bort fra jorden. I år skal du dø, fordi du har talt opprør mot HERREN.
23De hentet Uria ut fra Egypt og førte ham til kong Jojakim. Han slo ham med sverd og kastet liket hans i gravene til det vanlige folket.
24Men Ahikam, Sjafans sønn, var hos Jeremia og hindret at han ble overgitt i folkets hånd for å bli drept.
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket, og sa:
2Så sier HERREN: Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, ved hungersnød og ved pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal berge livet; han skal få sitt liv som krigsbytte og leve.
5Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja, i prestene og hele folkets påsyn, mens de sto i HERRENS hus:
7Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket.
2Det Jeremia, profeten, talte til hele folket i Juda og til alle innbyggerne i Jerusalem, og sa:
18De sa: Kom, la oss legge planer mot Jeremia! For loven mangler ikke hos presten, råd ikke hos den vise og ord ikke hos profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke høre på noe av det han sier.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt om det folket som ikke vil tjene kongen i Babel?
16Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
8Til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger foran dere livets vei og dødens vei.
2Øverste livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: Herren, din Gud, har forkynt denne ulykken over dette stedet.
3For Baruk, sønn av Nerja, egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylonia.
4Da sa stormennene til kongen: «La denne mannen bli dømt til døden! For han svekker stridsmotet hos mennene som er igjen i denne byen, og motet hos hele folket, når han taler slik til dem. For denne mannen søker ikke fred for dette folket, men ulykke.»
5Kongen Sidkia sa: «Se, han er i deres hånd; for kongen kan ikke stå dere imot.»
20Jeremia sa: «De skal ikke overgi deg. Hør, vær så snill, på HERRENs røst i det jeg sier til deg! Da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.»
19Hvor er nå deres profeter, de som profeterte for dere og sa: «Babels konge skal ikke komme mot dere og mot dette landet»?
21Da kong Jojakim, hans krigere og alle lederne hørte disse ordene, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd; han flyktet og kom til Egypt.
6Og du, Pasjhur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap. Til Babylon skal du komme; der skal du dø, og der skal du bli begravet, du og alle dine venner som du har profetert løgn for.
27Hvorfor har du da ikke refset Jeremia fra Anatot, som profeterer for dere?
3Der hadde Sidkia, kongen av Juda, fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal innta den?
2Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
17Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli gitt i hendene til Babels konge.»
3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
30Da kom Herrens ord til Jeremia:
14Jeremia kom tilbake fra Tofet, dit Herren hadde sendt ham for å profetere. Han stilte seg i forgården til Herrens hus og sa til hele folket:
6Da sa Jeremia: Herrens ord kom til meg:
27Etter at kongen hadde brent rullen med ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat, kom Herrens ord til Jeremia:
12Da kom Herrens ord til Jeremia:
5Da sa de til Jeremia: «Må Herren være et sant og trofast vitne mot oss dersom vi ikke gjør alt det ordet som Herren din Gud sender deg med til oss.