Da sa stormennene til kongen: «La denne mannen bli dømt til døden! For han svekker stridsmotet hos mennene som er igjen i denne byen, og motet hos hele folket, når han taler slik til dem. For denne mannen søker ikke fred for dette folket, men ulykke.»
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø! For med slike ord svekker han motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket. Denne mannen søker ikke dette folkets beste, men dets ulykke.
Da sa lederne til kongen: La denne mannen dø! For han svekker motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket, ved å tale til dem som han gjør. Denne mannen søker ikke dette folkets fred, men ulykke.
Da sa stormennene til kongen: La denne mannen bli drept! For han svekker hendene på krigsmennene som er igjen i denne byen og hele folkets hender ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets vel, men dets ulykke.
Stormennene sa til kongen: 'Vi må få denne mannen drept, for han svekker moralen til de gjenværende krigerne i byen og hele folket, ved å si slike ting. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres undergang.'
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker krigernes hender som er igjen i denne byen, og hendene til hele folket ved å tale slike ord til dem. For denne mannen søker ikke folkets fred, men dets ulykke.
Derfor sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept; for han demper motet til de gjenværende soldatene i denne byen og hele folkets moral, ved å si slik til dem; for denne mannen ønsker ikke folkets beste, men vil dem skade.
Da sa lederne til kongen: La denne mann bli drept, for han svekker soldatene som er igjen i byen, og også alle folkets hender, ved å tale slik til dem. Han søker ikke folkets velstand, men deres ulykke.
Da sa lederne til kongen: «La oss drepe denne mannen, for han gjør soldatene og folket i byen motløse ved å si slike ting til dem. Denne mannen søker ikke folkets fred, men deres ulykke.»
Da sa fyrstene til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for på denne måten svekker han kampmoralen til krigerne som er igjen i denne byen, og også til hele folket, ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres ulykke.»
Derfor sa de ledende menn til kongen: 'Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker de krigsførendes styrke som er igjen i denne byen og alle folks hender ved sine ord; for han søker ikke dette folkets beste, men deres skade.'
Da sa fyrstene til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for på denne måten svekker han kampmoralen til krigerne som er igjen i denne byen, og også til hele folket, ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres ulykke.»
Da sa høvdingene til kongen: Denne mannen må dø, for han svekker kampmoralen til soldatene som er igjen i denne byen, og til hele folket, ved å si slike ord. For denne mannen søker ikke folkets fred, men deres undergang.
The officials said to the king, "This man must be put to death, because he is discouraging the soldiers who remain in the city and all the people by speaking these words to them. He is not seeking the welfare of this people, but only their harm."
Da sa lederne til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept. Han demoraliserer krigsmennene som er igjen i denne byen, og også folket, ved å si slike ting til dem. For denne mannen søker ikke folkets velferd, men deres ulykke.
da sagde Fyrsterne til Kongen: Lad dog denne Mand dræbe, thi paa denne Maade gjør han, at Krigsmændenes Hænder, deres, som ere overblevne i denne Stad, og alt Folkets Hænder synke, idet han taler saadanne Ord til dem; thi denne Mand søger ikke dette Folks Fred, men Ulykke.
Therefore the princes said unto the king, We beseech thee, let this man be put to death: for thus he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for han svekker kampmoralen til de gjenværende soldatene og til alt folket ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets vel, men dets skade.
Therefore the princes said to the king, We beg you, let this man be put to death; for he weakens the hands of the men of war who remain in this city, and the hands of all the people, by speaking such words to them; for this man does not seek the welfare of this people, but the harm.
Therefore the princes said unto the king, We beseech thee, let this man be put to death: for thus he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker kampånden hos krigerne som er igjen i denne byen, og hos hele folket, ved å tale slike ord til dem; for denne mannen søker ikke folkets beste, men deres skade.
Høvdingene sa til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker krigernes hender som er igjen i denne byen, og hendene til alt folket, ved å tale til dem slike ord. For denne mannen søker ikke fred for folket, men deres ulykke.»
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø, for med sine ord svekker han hendene til krigerne som er igjen i denne byen, og hendene til alt folket, ved å tale slik til dem. For denne mannen søker ikke folkets velstand, men dets skade.
Da sa lederne til kongen: La denne mannen dø, for han vekker frykt hos soldatene som ennå er i byen, og hos folket, ved å si slike ting til dem. Denne mannen arbeider ikke for folkets vel, men til deres skade.
Then the princes said unto the king, Let this man, we pray thee, be put to death; forasmuch as he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Therefore the princes said unto the king, We beseech thee, let this man be put to death: for thus he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
The sayde the prynces vnto ye kynge: Syr, we besech you let this man be put to death, For thus he discorageth the hodes of the soudyers yt be in this cite, & the hodes of all the people, whe he speaketh soch wordes vnto the. This ma verely laboureth not for peace of ye people, but mischefe.
Therefore the Princes sayd vnto the King, We beseech you, let this man be put to death: for thus hee weakeneth the hands of the men of warre that remaine in this citie, and the hands of all the people, in speaking such wordes vnto them: for this man seeketh not the wealth of this people, but the hurt.
Then saide the princes vnto the kyng, Sir, we beseche you let this man be put to death: for thus he discourageth the handes of the souldiours that be in this citie, and the handes of all the people, when he speaketh such wordes vnto them: This man laboureth not for peace of the people, but mischiefe.
Therefore the princes said unto the king, We beseech thee, let this man be put to death: for thus he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Then the princes said to the king, Let this man, we pray you, be put to death; because he weakens the hands of the men of war who remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words to them: for this man doesn't seek the welfare of this people, but the hurt.
And the heads say unto the king, `Let, we pray thee, this man be put to death, because that he is making feeble the hands of the men of war, who are left in this city, and the hands of all the people, by speaking unto them according to these words, for this man is not seeking for the peace of this people, but for its evil.'
Then the princes said unto the king, Let this man, we pray thee, be put to death; forasmuch as he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Then the princes said unto the king, Let this man, we pray thee, be put to death; forasmuch as he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Then the rulers said to the king, Let this man be put to death, because he is putting fear into the hearts of the men of war who are still in the town, and into the hearts of the people, by saying such things to them: this man is not working for the well-being of the people, but for their damage.
Then the princes said to the king, "Please let this man be put to death; because he weakens the hands of the men of war who remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words to them: for this man doesn't seek the welfare of this people, but the hurt."
So these officials said to the king,“This man must be put to death. For he is demoralizing the soldiers who are left in the city as well as all the other people there by these things he is saying. This man is not seeking to help these people but is trying to harm them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Kongen Sidkia sa: «Se, han er i deres hånd; for kongen kan ikke stå dere imot.»
11Prestene og profetene sa til lederne og til hele folket: Denne mannen har dødsdom, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.
12Da sa Jeremia til alle lederne og hele folket: HERREN har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
24Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen få vite noe om disse ordene, så skal du ikke dø.»
25«Men dersom stormennene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss, hva sa du til kongen? Skjul det ikke for oss, så dreper vi deg ikke! Og hva sa kongen til deg?’»
26så skal du si til dem: ‘Jeg la fram min bønn for kongen at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’
27Alle stormennene kom da til Jeremia og spurte ham ut, og han fortalte dem alt dette, slik kongen hadde pålagt. Da tidde de, for ingen hadde fått vite om saken.
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket, og sa:
2Så sier HERREN: Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, ved hungersnød og ved pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal berge livet; han skal få sitt liv som krigsbytte og leve.
3Så sier HERREN: Denne byen skal sannelig gis i hendene på kongen av Babylons hær, og han skal ta den.
15Jeremia sa til Sidkia: «Om jeg forteller deg det, vil du vel drepe meg; og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
16Men kongen Sidkia sverget i hemmelighet for Jeremia: «Så sant HERREN lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal verken drepe deg eller overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.»
17Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til kongen av Babylons stormenn, skal du berge livet. Denne byen skal ikke bli brent med ild, og du og ditt hus skal leve.»
18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, blir denne byen gitt i hendene på kaldeerne; de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
16Da sa lederne og hele folket til prestene og profetene: Denne mannen har ikke dødsdom, for han har talt til oss i HERRENS, vår Guds, navn.
12Til Sidkia, kongen i Juda, talte jeg alle disse ordene og sa: Legg nakken deres under kongen i Babels åk, tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt om det folket som ikke vil tjene kongen i Babel?
3For Baruk, sønn av Nerja, egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylonia.
7Etter dette, sier Herren, overgir jeg Sidkia, Juda-kongen, og tjenerne hans, folket og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke ha medlidenhet og ikke vise barmhjertighet.
19Hvor er nå deres profeter, de som profeterte for dere og sa: «Babels konge skal ikke komme mot dere og mot dette landet»?
20Men hør nå, min herre konge! La min bønn bli tatt imot av deg. Send meg ikke tilbake til huset til Jonatan, skriveren, så jeg ikke dør der.
8Da Jeremia var ferdig med å si alt det HERREN hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
9Hvorfor har du profetert i HERRENS navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal legges øde så ingen bor der? Da samlet hele folket seg mot Jeremia i HERRENS hus.
21Også Sidkia, kongen av Juda, og hans stormenn vil jeg gi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på Babel-kongens hær som har trukket seg bort fra dere.
4Men hør Herrens ord, Sidkia, konge av Juda! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd.
6Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
9«Herre konge! Disse mennene har handlet ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i cisternen, og der hvor han er, kommer han til å dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.»
18De sa: Kom, la oss legge planer mot Jeremia! For loven mangler ikke hos presten, råd ikke hos den vise og ord ikke hos profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke høre på noe av det han sier.
21Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot, de som står deg etter livet og sier: Du må ikke profetere i Herrens navn, ellers dør du for vår hånd!
36Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på kongen av Babel ved sverd, hungersnød og pest:
9Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult og av pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve; han skal få sitt liv som bytte.
2Spør Herren for oss! For Nebukadnesar, kongen av Babel, fører krig mot oss. Kanskje vil Herren gjøre med oss etter alle sine under, så han trekker seg tilbake fra oss.
3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
15La det bli gjort gransking i dine fedres krøniker. I krønikebøkene vil du finne og forstå at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser. Opprør og uro er blitt gjort der fra eldgamle tider; derfor ble denne byen lagt i ruiner.
3Der hadde Sidkia, kongen av Juda, fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal innta den?
4For så sier Herren: Se, jeg gjør deg til redsel for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for fiendenes sverd, og dine øyne skal se det. Hele Juda vil jeg gi i hendene på kongen av Babylon; han skal føre dem i eksil til Babylon og slå dem med sverd.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
22Se, alle kvinnene som er blitt igjen i Judas konges hus, skal bli ført ut til kongen av Babylons stormenn. De skal si: «Dine venner har lokket deg og fått overtaket på deg; føttene dine sank i sølen, de trakk seg tilbake.»
17Hør ikke på dem! Tjen kongen i Babel, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?
4Da gjorde folket i landet Judas folk motløse og skremte dem for at de skulle slutte å bygge.
7«Du har også satt opp profeter som skal utrope om deg i Jerusalem: ‘Det er konge i Juda!’ Nå blir dette meldt til kongen. Kom derfor, la oss rådslå sammen.»
10Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Fred skal dere få – mens sverdet når helt til livet.
24Men Ahikam, Sjafans sønn, var hos Jeremia og hindret at han ble overgitt i folkets hånd for å bli drept.
22Fra dem skal det tas en forbannelse for hele Judas eksil i Babylon: Herren gjøre deg lik Sidkia og Ahab, som Babylons konge brente i ilden!
18De ropte med høy røst på judeisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og gjøre dem redde, for å kunne innta byen.
2Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
6Kongen av Babylon lot Sidkias sønner bli drept i Ribla for øynene hans, og alle Judas stormenn lot kongen av Babylon drepe.
3Kong Sidkia sendte Jukal, Sjelemjas sønn, og presten Sefanja, Maasejas sønn, til profeten Jeremia for å si: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren, vår Gud.»
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på kongen i Babel, og han skal brenne den med ild.
17Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli gitt i hendene til Babels konge.»