Jeremia 38:9
«Herre konge! Disse mennene har handlet ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i cisternen, og der hvor han er, kommer han til å dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.»
«Herre konge! Disse mennene har handlet ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i cisternen, og der hvor han er, kommer han til å dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.»
Min herre konge, disse mennene har handlet ondt i alt det de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i brønnen, og der kommer han til å dø av sult, der hvor han er, for det finnes ikke mer brød i byen.
Herre konge! Det disse mennene har gjort mot profeten Jeremia, er ondt. De har kastet ham i brønnen, og der vil han dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.
Min herre kongen, disse mennene har handlet ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Han vil dø av sult der han er, for det er ikke mer brød i byen.
Herre konge, disse mennene har begått en alvorlig urett mot profeten Jeremias. De har kastet ham i cisternen, og der vil han dø av sult, for det er ikke mer brød igjen i byen.
Min herre konge, disse mennene har gjort urett i det de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Han vil dø av sult der han er, for det er ikke mer brød i byen.
Min herre, kongen, disse mennene har gjort urett mot profeten Jeremia; han vil snart dø av sult i fangehullet, for det er ikke mer brød i byen.
Min herre konge! Disse mennene har gjort ille ved alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de kastet i cisternen, der han vil dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
«Herre konge, det disse mennene har gjort mot profeten Jeremia, er ondskap; de har kastet ham i brønnen, og han vil dø der av hunger, fordi det ikke er noe brød igjen i byen.»
«Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Der kommer han til å dø av sult hvor han er, for det er ikke mer brød i byen.»
‘Min herre kongen, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de kastet i fangehullet; han er i ferd med å sulte i stedet, for det finnes ikke mer brød i byen.’
«Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Der kommer han til å dø av sult hvor han er, for det er ikke mer brød i byen.»
Min herre konge! Disse mennene har handlet ondt i alt det de har gjort mot profeten Jeremia, som de kastet i cisternen. Der kommer han til å dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
"My lord the king, these men have acted wickedly in all they have done to Jeremiah the prophet. They have thrown him into a cistern, where he will die from hunger, since there is no longer any bread in the city."
Min herre konge, de menneskene har gjort ondt ved alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i borgen, og han kommer til å dø der nede av sult, for det er ikke mer brød i byen.
Min Herre Konge! disse Mænd have gjort ilde i alt det, de have gjort imod Jeremias, Propheten, som de kastede i Hulen, og han maa døe i sit Sted af Hunger, thi her er ikke ydermere Brød i Staden.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to emiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is like to die for hunger in the place where he is: for there is no more bread in the city.
Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremias. De har kastet ham i cisternen, og han kommer til å dø av sult hvor han er, for det er ikke mer brød i byen.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is likely to die from hunger in the place where he is, for there is no more bread in the city.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is like to die for hunger in the place where he is: for there is no more bread in the city.
Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremias, som de har kastet i brønnen. Der vil han dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
«Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot Jeremia profeten. De har kastet ham i cisternen, og han dør der av sult, for det er ikke mer brød i byen.»
Herre konge, disse mennene har gjort urett i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i cisternen; der vil han dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
Min herre konge, disse mennene har gjort ondt mot profeten Jeremia ved å kaste ham i cisternen, for der vil han dø av sult, siden det ikke er brød igjen i byen.
My lorde the kynge, where as these men medle with Ieremy the prophet, they do him wronge: Namely, in that they haue put him in preson, there to dye of honger, for there is no more bred in the cite.
My lorde the King, these men haue done euill in all that they haue done to Ieremiah the Prophet, whom they haue cast into the dungeon, and he dyeth for hunger in the place where he is: for there is no more bread in the citie.
My Lorde the kyng, where as these men meddle with Ieremie the prophete, they do hym wrong namely in that they haue put hym in prison, there to dye for hunger: for there is no more bread in the citie.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is like to die for hunger in the place where he is: for [there is] no more bread in the city.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is likely to die in the place where he is, because of the famine; for there is no more bread in the city.
`My lord, O king, these men have done evil `in' all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the pit, and he dieth in his place because of the famine, for there is no more bread in the city.'
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is like to die in the place where he is, because of the famine; for there is no more bread in the city.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is like to die in the place where he is, because of the famine; for there is no more bread in the city.
My lord the king, these men have done evil in all they have done to Jeremiah the prophet, whom they have put into the water-hole; and he will come to his death in the place where he is through need of food: for there is no more bread in the town.
My lord the king, these men have done evil in all that they have done to Jeremiah the prophet, whom they have cast into the dungeon; and he is likely to die in the place where he is, because of the famine; for there is no more bread in the city.
“Your royal Majesty, those men have been very wicked in all that they have done to the prophet Jeremiah. They have thrown him into a cistern and he is sure to die of starvation there because there is no food left in the city.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da befalte kongen Ebed-Melek, kusjitten: «Ta med deg herfra tretti mann og dra profeten Jeremia opp av cisternen før han dør.»
11Ebed-Melek tok mennene med seg og gikk inn i kongens hus til rommet under skattkammeret. Derfra tok han utslitte filler og gamle kluter og senket dem ned til Jeremia i cisternen med tauene.
12Ebed-Melek, kusjitten, sa til Jeremia: «Legg, vær så snill, disse utslitte fillene og klutene under armhulene dine, under tauene.» Og Jeremia gjorde slik.
13Så trakk de Jeremia opp med tauene og fikk ham opp av cisternen. Og Jeremia ble i vaktgården.
14Kongen Sidkia sendte bud og hentet profeten Jeremia til seg ved den tredje inngangen i HERRENs hus. Kongen sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om en sak. Skjul ikke noe for meg.»
15Jeremia sa til Sidkia: «Om jeg forteller deg det, vil du vel drepe meg; og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
16Men kongen Sidkia sverget i hemmelighet for Jeremia: «Så sant HERREN lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal verken drepe deg eller overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.»
17Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til kongen av Babylons stormenn, skal du berge livet. Denne byen skal ikke bli brent med ild, og du og ditt hus skal leve.»
4Da sa stormennene til kongen: «La denne mannen bli dømt til døden! For han svekker stridsmotet hos mennene som er igjen i denne byen, og motet hos hele folket, når han taler slik til dem. For denne mannen søker ikke fred for dette folket, men ulykke.»
5Kongen Sidkia sa: «Se, han er i deres hånd; for kongen kan ikke stå dere imot.»
6Så tok de Jeremia og kastet ham i cisternen til Malkia, kongesønnen, som var i vaktgården. De senket Jeremia ned med tau. I cisternen var det ikke vann, bare søle, og Jeremia sank ned i sølen.
7Ebed-Melek, kusjitten, en hoffmann som var i kongens hus, hørte at de hadde satt Jeremia i cisternen. Kongen satt da ved Benjaminporten.
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:
15Fyrstene ble sinte på Jeremia, de slo ham og satte ham i fengselet i huset til Jonatan, skriveren; det hadde de gjort om til et fengsel.
16Så kom Jeremia i kjellerhvelvet og inn i cellene, og der ble Jeremia sittende mange dager.
17Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli gitt i hendene til Babels konge.»
18Da sa Jeremia til kong Sidkia: «Hva har jeg forbrutt mot deg, mot dine tjenere og mot dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?»
19Hvor er nå deres profeter, de som profeterte for dere og sa: «Babels konge skal ikke komme mot dere og mot dette landet»?
20Men hør nå, min herre konge! La min bønn bli tatt imot av deg. Send meg ikke tilbake til huset til Jonatan, skriveren, så jeg ikke dør der.
21Kong Sidkia gav ordre, og de satte Jeremia i vaktgården. Der fikk han et brød om dagen fra bakernes gate, inntil alt brødet i byen tok slutt. Og Jeremia ble værende i vaktgården.
14og de hentet Jeremia fra vaktgården. De overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem. Slik ble han boende blant folket.
15Mens Jeremia var sperret inne i vaktgården, kom Herrens ord til ham:
16«Gå og si til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord gå i oppfyllelse over denne byen til ulykke og ikke til lykke, og den dagen skal det skje for øynene dine.
6I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, og folket i landet hadde ikke brød.
3På den niende dagen i måneden ble hungersnøden stor i byen, og det fantes ikke brød for folket i landet.
24Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen få vite noe om disse ordene, så skal du ikke dø.»
25«Men dersom stormennene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss, hva sa du til kongen? Skjul det ikke for oss, så dreper vi deg ikke! Og hva sa kongen til deg?’»
26så skal du si til dem: ‘Jeg la fram min bønn for kongen at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’
27Alle stormennene kom da til Jeremia og spurte ham ut, og han fortalte dem alt dette, slik kongen hadde pålagt. Da tidde de, for ingen hadde fått vite om saken.
28Jeremia ble i vaktgården helt til den dagen da Jerusalem ble inntatt. Og det skjedde da Jerusalem ble inntatt.
14Den fangne, bøyd ned, blir snart løst; han skal ikke dø og gå i graven, og han skal ikke mangle brød.
2Øverste livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: Herren, din Gud, har forkynt denne ulykken over dette stedet.
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket, og sa:
2Så sier HERREN: Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, ved hungersnød og ved pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal berge livet; han skal få sitt liv som krigsbytte og leve.
11Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia,
6Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
2Den gangen beleiret hæren til kongen av Babel Jerusalem, og profeten Jeremia var satt i forvaring i vaktgården i palasset til Judas konge.
3Der hadde Sidkia, kongen av Juda, fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal innta den?
4Jeremia gikk inn og ut blant folket; de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne. De kan overgi meg i deres hånd, og de vil håne og mishandle meg.»
20Jeremia sa: «De skal ikke overgi deg. Hør, vær så snill, på HERRENs røst i det jeg sier til deg! Da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.»
3For Baruk, sønn av Nerja, egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylonia.
15For jeg ble virkelig stjålet fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noe som skulle til at de satte meg i dette hullet.
7Etter dette, sier Herren, overgir jeg Sidkia, Juda-kongen, og tjenerne hans, folket og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke ha medlidenhet og ikke vise barmhjertighet.
8Da Jeremia var ferdig med å si alt det HERREN hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
9Hvorfor har du profetert i HERRENS navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal legges øde så ingen bor der? Da samlet hele folket seg mot Jeremia i HERRENS hus.
21Han skal streife gjennom landet, hardt trengt og sulten. Når han blir sulten, blir han rasende og forbanner sin konge og sin Gud; så løfter han blikket oppover.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt om det folket som ikke vil tjene kongen i Babel?
9Bedre var de som ble drept med sverd enn de som døde av sult, for de tæres bort, gjennomboret av mangel på markens avling.
17så de skal mangle brød og vann. De blir forferdet, den ene og den andre, og de tæres bort i sin skyld.