Jeremia 38:10

Norsk lingvistic Aug 2025

Da befalte kongen Ebed-Melek, kusjitten: «Ta med deg herfra tretti mann og dra profeten Jeremia opp av cisternen før han dør.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Est 5:2 : 2 Da kongen fikk se dronning Ester stå i forgården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret han hadde i hånden, og Ester gikk fram og rørte ved toppen av septeret.
  • Est 8:7 : 7 Da sa kong Xerxes til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham hengte de på pålen fordi han la hånd på jødene.
  • Sal 75:10 : 10 Men jeg vil for alltid forkynne, jeg vil lovsynge Jakobs Gud.
  • Ordsp 21:1 : 1 Kongens hjerte er som vannstrømmer i Herrens hånd; han vender det dit han vil.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    5Kongen Sidkia sa: «Se, han er i deres hånd; for kongen kan ikke stå dere imot.»

    6Så tok de Jeremia og kastet ham i cisternen til Malkia, kongesønnen, som var i vaktgården. De senket Jeremia ned med tau. I cisternen var det ikke vann, bare søle, og Jeremia sank ned i sølen.

    7Ebed-Melek, kusjitten, en hoffmann som var i kongens hus, hørte at de hadde satt Jeremia i cisternen. Kongen satt da ved Benjaminporten.

    8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:

    9«Herre konge! Disse mennene har handlet ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i cisternen, og der hvor han er, kommer han til å dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.»

  • 87%

    11Ebed-Melek tok mennene med seg og gikk inn i kongens hus til rommet under skattkammeret. Derfra tok han utslitte filler og gamle kluter og senket dem ned til Jeremia i cisternen med tauene.

    12Ebed-Melek, kusjitten, sa til Jeremia: «Legg, vær så snill, disse utslitte fillene og klutene under armhulene dine, under tauene.» Og Jeremia gjorde slik.

    13Så trakk de Jeremia opp med tauene og fikk ham opp av cisternen. Og Jeremia ble i vaktgården.

    14Kongen Sidkia sendte bud og hentet profeten Jeremia til seg ved den tredje inngangen i HERRENs hus. Kongen sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om en sak. Skjul ikke noe for meg.»

    15Jeremia sa til Sidkia: «Om jeg forteller deg det, vil du vel drepe meg; og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»

    16Men kongen Sidkia sverget i hemmelighet for Jeremia: «Så sant HERREN lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal verken drepe deg eller overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.»

    17Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til kongen av Babylons stormenn, skal du berge livet. Denne byen skal ikke bli brent med ild, og du og ditt hus skal leve.»

  • 81%

    14og de hentet Jeremia fra vaktgården. De overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem. Slik ble han boende blant folket.

    15Mens Jeremia var sperret inne i vaktgården, kom Herrens ord til ham:

    16«Gå og si til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord gå i oppfyllelse over denne byen til ulykke og ikke til lykke, og den dagen skal det skje for øynene dine.

    17Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren. Du skal ikke bli gitt i hendene på de mennene som du er redd for.

  • 74%

    24Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen få vite noe om disse ordene, så skal du ikke dø.»

    25«Men dersom stormennene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss, hva sa du til kongen? Skjul det ikke for oss, så dreper vi deg ikke! Og hva sa kongen til deg?’»

    26så skal du si til dem: ‘Jeg la fram min bønn for kongen at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’

    27Alle stormennene kom da til Jeremia og spurte ham ut, og han fortalte dem alt dette, slik kongen hadde pålagt. Da tidde de, for ingen hadde fått vite om saken.

    28Jeremia ble i vaktgården helt til den dagen da Jerusalem ble inntatt. Og det skjedde da Jerusalem ble inntatt.

  • 73%

    15Fyrstene ble sinte på Jeremia, de slo ham og satte ham i fengselet i huset til Jonatan, skriveren; det hadde de gjort om til et fengsel.

    16Så kom Jeremia i kjellerhvelvet og inn i cellene, og der ble Jeremia sittende mange dager.

    17Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli gitt i hendene til Babels konge.»

    18Da sa Jeremia til kong Sidkia: «Hva har jeg forbrutt mot deg, mot dine tjenere og mot dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?»

  • 73%

    11Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia,

    12«Ta ham og hold øye med ham! Gjør ham ikke noe vondt, men gjør med ham slik han sier til deg.»

  • 73%

    20Men hør nå, min herre konge! La min bønn bli tatt imot av deg. Send meg ikke tilbake til huset til Jonatan, skriveren, så jeg ikke dør der.

    21Kong Sidkia gav ordre, og de satte Jeremia i vaktgården. Der fikk han et brød om dagen fra bakernes gate, inntil alt brødet i byen tok slutt. Og Jeremia ble værende i vaktgården.

  • 22Kong Jojakim sendte menn til Egypt, Elnatan, Akbors sønn, og noen menn sammen med ham, til Egypt.

  • 71%

    26Kongen befalte Jerahmeel, kongesønnen, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å arrestere Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.

    27Etter at kongen hadde brent rullen med ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat, kom Herrens ord til Jeremia:

  • 71%

    3Kong Sidkia sendte Jukal, Sjelemjas sønn, og presten Sefanja, Maasejas sønn, til profeten Jeremia for å si: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren, vår Gud.»

    4Jeremia gikk inn og ut blant folket; de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.

    5Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt. Da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.

    6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia:

  • 1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket, og sa:

  • 6Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.

  • 3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia:

  • 70%

    2Den gangen beleiret hæren til kongen av Babel Jerusalem, og profeten Jeremia var satt i forvaring i vaktgården i palasset til Judas konge.

    3Der hadde Sidkia, kongen av Juda, fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal innta den?

  • 70%

    1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at øverste livvakten Nebusaradan hadde latt ham gå fra Rama. Jeremia var tatt og bundet med lenker blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.

    2Øverste livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: Herren, din Gud, har forkynt denne ulykken over dette stedet.

  • 19Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne. De kan overgi meg i deres hånd, og de vil håne og mishandle meg.»

  • 8Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket som var i Jerusalem, om å utrope frihet for dem.

  • 24Men Ahikam, Sjafans sønn, var hos Jeremia og hindret at han ble overgitt i folkets hånd for å bli drept.

  • 21Kongen sendte da Jehudi for å hente rullen. Han hentet den fra skriveren Elisjamas kammer, og Jehudi leste den for kongen og for alle stormennene som sto hos kongen.

  • 8Da Jeremia var ferdig med å si alt det HERREN hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!

  • 5Men før han hadde gått, sa han: Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt over byene i Juda, og bo hos ham blant folket; eller gå dit det er rett i dine øyne å gå. Og øverste livvakten ga ham en matrasjon og en gave og lot ham gå.

  • 13Da han kom til Benjaminsporten, var der en offiser som hadde vakt; han het Jiria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep profeten Jeremia og sa: «Du går over til kaldeerne!»