Jeremia 26:24

Norsk lingvistic Aug 2025

Men Ahikam, Sjafans sønn, var hos Jeremia og hindret at han ble overgitt i folkets hånd for å bli drept.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 18:4 : 4 Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
  • 2 Kong 22:12-14 : 12 Så gav kongen dette påbudet til presten Hilkia, til Ahikam, sønn av Sjafan, til Akbor, sønn av Mikaja, til Sjafan, statsskriveren, og til Asaja, kongens tjener: 13 «Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede, som er tent mot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til denne bokens ord og ikke har gjort alt som er skrevet om oss.» 14 Presten Hilkia, Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja gikk da til profetinnen Hulda, som var gift med Sjalum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, klesforvalteren. Hun bodde i Jerusalem, i den nye bydelen. De talte med henne.
  • Jer 39:14 : 14 og de hentet Jeremia fra vaktgården. De overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem. Slik ble han boende blant folket.
  • Jer 40:5-7 : 5 Men før han hadde gått, sa han: Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt over byene i Juda, og bo hos ham blant folket; eller gå dit det er rett i dine øyne å gå. Og øverste livvakten ga ham en matrasjon og en gave og lot ham gå. 6 Da gikk Jeremia til Gedalja, Ahikams sønn, i Mispa, og han ble hos ham blant folket som var igjen i landet. 7 Da alle hærførerne som var ute på marken, de og mennene deres, fikk høre at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, Ahikams sønn, over landet, og at han hadde overlatt til ham menn, kvinner og barn, og noen av de fattige i landet, dem som ikke var ført i eksil til Babylon,
  • Jer 1:18-19 : 18 Og jeg – se, i dag gjør jeg deg til en befestet by, til en jernsøyle og til bronsemurer mot hele landet: mot Judas konger, mot dets ledere, dets prester og folket i landet. 19 De skal kjempe mot deg, men de skal ikke få makt over deg, for jeg er med deg, sier Herren, for å berge deg.
  • Jer 15:15-21 : 15 Du vet det, Herre. Kom meg i hu og ta deg av meg! Ta hevn for meg på dem som forfølger meg. Riv meg ikke bort i din langmodighet. Vit at jeg bærer spott for din skyld. 16 Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; ditt ord ble til fryd og til glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herren, Allhærs Gud. 17 Jeg satt ikke i de lystiges lag og jublet. På grunn av din hånd satt jeg alene, for du hadde fylt meg med harme. 18 Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, det nekter å leges? Skal du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann en ikke kan stole på? 19 Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, lar jeg deg vende tilbake, så du får stå for mitt ansikt. Om du skiller det dyrebare ut fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem. 20 Jeg gjør deg til en festningsmur av bronse mot dette folket. De skal kjempe mot deg, men ikke vinne over deg, for jeg er med deg for å frelse deg og berge deg, sier Herren. 21 Jeg vil redde deg fra de ondes hånd og løse deg ut av voldsmennenes grep.
  • Apg 23:10 : 10 Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.
  • Apg 23:20-35 : 20 Han sa: «Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville få greie på noe mer nøyaktig om ham.» 21 «Men la deg ikke overtale av dem; for mer enn førti menn ligger i bakhold for ham. De har forpliktet seg med en forbannelse på verken å spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare og venter på at du skal gi samtykke.» 22 Tribunen lot den unge mannen gå og befalte ham å ikke fortelle noen at han hadde gitt ham dette til kjenne. 23 Så kalte han til seg to av offiserene og sa: «Gjør klar to hundre soldater som skal dra til Cæsarea, sytti ryttere og to hundre spydkastere, fra den tredje timen av natten.» 24 Still også ridedyr til disposisjon, så de kan sette Paulus opp og føre ham trygt til landshøvding Feliks. 25 Han skrev et brev med dette innhold: 26 «Klaudius Lysias til den høyt ærede landshøvding Feliks: Hilsen!» 27 «Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.» 28 «Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.» 29 «Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.» 30 «Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!» 31 Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris. 32 Neste dag lot de rytterne dra videre sammen med ham, og selv vendte de tilbake til festningen. 33 Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til landshøvdingen og stilte også Paulus fram for ham. 34 Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, 35 sa han: «Jeg skal gi deg en høring når også anklagerne dine er kommet.» Og han befalte at han skulle holdes i varetekt i Herodes’ palass.
  • Apg 25:3-4 : 3 De ba om en gunst mot ham: at han skulle sende etter ham til Jerusalem, mens de la en bakholdsfelle for å drepe ham på veien. 4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart ville reise dit.
  • Apg 27:43 : 43 Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å fullføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg i land,
  • Åp 12:16 : 16 Men jorden kom kvinnen til hjelp: Den åpnet munnen og slukte elven som dragen hadde sendt ut av sin munn.
  • 2 Kong 25:22 : 22 Over folket som var igjen i landet Juda, og som Nebukadnesar, kongen i Babylon, hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
  • 2 Krøn 34:20 : 20 Kongen ga befaling til Hilkia, Akikam, sønn av Sjafan, Abdon, sønn av Mika, til Sjafan, skriveren, og til Asaja, kongens tjener:
  • Jes 37:32-33 : 32 For fra Jerusalem skal en rest gå ut, en flokk som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds, nidkjærhet skal gjøre dette. 33 Derfor sier Herren om kongen av Assur: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    20Også en mann profeterte i HERRENS navn – Uria, sønn av Sjemaia, fra Kirjat-Jearim. Han profeterte mot denne byen og mot dette landet i samsvar med alle Jeremias ord.

    21Da kong Jojakim, hans krigere og alle lederne hørte disse ordene, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd; han flyktet og kom til Egypt.

    22Kong Jojakim sendte menn til Egypt, Elnatan, Akbors sønn, og noen menn sammen med ham, til Egypt.

    23De hentet Uria ut fra Egypt og førte ham til kong Jojakim. Han slo ham med sverd og kastet liket hans i gravene til det vanlige folket.

  • 75%

    24Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.

    25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, hørte han ikke på dem.

    26Kongen befalte Jerahmeel, kongesønnen, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å arrestere Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.

  • 74%

    7Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremia si disse ordene i HERRENS hus.

    8Da Jeremia var ferdig med å si alt det HERREN hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!

    9Hvorfor har du profetert i HERRENS navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal legges øde så ingen bor der? Da samlet hele folket seg mot Jeremia i HERRENS hus.

  • 74%

    24Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen få vite noe om disse ordene, så skal du ikke dø.»

    25«Men dersom stormennene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss, hva sa du til kongen? Skjul det ikke for oss, så dreper vi deg ikke! Og hva sa kongen til deg?’»

    26så skal du si til dem: ‘Jeg la fram min bønn for kongen at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’

    27Alle stormennene kom da til Jeremia og spurte ham ut, og han fortalte dem alt dette, slik kongen hadde pålagt. Da tidde de, for ingen hadde fått vite om saken.

  • 14og de hentet Jeremia fra vaktgården. De overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem. Slik ble han boende blant folket.

  • 73%

    15Jeremia sa til Sidkia: «Om jeg forteller deg det, vil du vel drepe meg; og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»

    16Men kongen Sidkia sverget i hemmelighet for Jeremia: «Så sant HERREN lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal verken drepe deg eller overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.»

    17Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til kongen av Babylons stormenn, skal du berge livet. Denne byen skal ikke bli brent med ild, og du og ditt hus skal leve.»

  • 72%

    4Da sa stormennene til kongen: «La denne mannen bli dømt til døden! For han svekker stridsmotet hos mennene som er igjen i denne byen, og motet hos hele folket, når han taler slik til dem. For denne mannen søker ikke fred for dette folket, men ulykke.»

    5Kongen Sidkia sa: «Se, han er i deres hånd; for kongen kan ikke stå dere imot.»

    6Så tok de Jeremia og kastet ham i cisternen til Malkia, kongesønnen, som var i vaktgården. De senket Jeremia ned med tau. I cisternen var det ikke vann, bare søle, og Jeremia sank ned i sølen.

  • 1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket, og sa:

  • 3For Baruk, sønn av Nerja, egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylonia.

  • 4Jeremia gikk inn og ut blant folket; de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.

  • 70%

    11Prestene og profetene sa til lederne og til hele folket: Denne mannen har dødsdom, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.

    12Da sa Jeremia til alle lederne og hele folket: HERREN har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.

  • 21Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot, de som står deg etter livet og sier: Du må ikke profetere i Herrens navn, ellers dør du for vår hånd!

  • 25Jeg vil gi deg i hendene på dem som står deg etter livet, i hendene på dem du gruer for, i hendene på Nebukadnesar, kongen i Babylon, og i hendene på kaldeerne.

  • 4Men hør Herrens ord, Sidkia, konge av Juda! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd.

  • 69%

    2Den gangen beleiret hæren til kongen av Babel Jerusalem, og profeten Jeremia var satt i forvaring i vaktgården i palasset til Judas konge.

    3Der hadde Sidkia, kongen av Juda, fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal innta den?

  • 18De sa: Kom, la oss legge planer mot Jeremia! For loven mangler ikke hos presten, råd ikke hos den vise og ord ikke hos profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke høre på noe av det han sier.

  • 22Over folket som var igjen i landet Juda, og som Nebukadnesar, kongen i Babylon, hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.

  • 10Da befalte kongen Ebed-Melek, kusjitten: «Ta med deg herfra tretti mann og dra profeten Jeremia opp av cisternen før han dør.»

  • 69%

    13Da han kom til Benjaminsporten, var der en offiser som hadde vakt; han het Jiria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep profeten Jeremia og sa: «Du går over til kaldeerne!»

    14Jeremia sa: «Løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Jiria grep Jeremia og førte ham til fyrstene.

    15Fyrstene ble sinte på Jeremia, de slo ham og satte ham i fengselet i huset til Jonatan, skriveren; det hadde de gjort om til et fengsel.

  • 17Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli gitt i hendene til Babels konge.»

  • 20Jeremia sa: «De skal ikke overgi deg. Hør, vær så snill, på HERRENs røst i det jeg sier til deg! Da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.»

  • 30Så sier Herren: Se, jeg gir farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på fiendene hans og i hendene på dem som står ham etter livet, slik jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende, som sto ham etter livet.

  • 6Da gikk Jeremia til Gedalja, Ahikams sønn, i Mispa, og han ble hos ham blant folket som var igjen i landet.

  • 6Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.

  • 5Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja, i prestene og hele folkets påsyn, mens de sto i HERRENS hus:

  • 21Også Sidkia, kongen av Juda, og hans stormenn vil jeg gi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på Babel-kongens hær som har trukket seg bort fra dere.

  • 68%

    11Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia,

    12«Ta ham og hold øye med ham! Gjør ham ikke noe vondt, men gjør med ham slik han sier til deg.»

  • 20Men hør nå, min herre konge! La min bønn bli tatt imot av deg. Send meg ikke tilbake til huset til Jonatan, skriveren, så jeg ikke dør der.

  • 13Så trakk de Jeremia opp med tauene og fikk ham opp av cisternen. Og Jeremia ble i vaktgården.

  • 2Øverste livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: Herren, din Gud, har forkynt denne ulykken over dette stedet.

  • 4For så sier Herren: Se, jeg gjør deg til redsel for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for fiendenes sverd, og dine øyne skal se det. Hele Juda vil jeg gi i hendene på kongen av Babylon; han skal føre dem i eksil til Babylon og slå dem med sverd.