Jeremia 36:24
Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
Likevel ble de ikke redde og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
De ble ikke redde og flerret ikke sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller noen av tjenerne hans ble redde eller rev i stykker klærne sine da de hørte alle disse ordene.
Men de var ikke redde, heller ikke rev de sine klesplagg, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Likevel ble de ikke redde, og ingen rev sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller hans tjenere ble redde eller rev i stykker klærne sine da de hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller noen av tjenerne hans, som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev i klærne sine.
Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Likevel ble verken kongen eller noen av hans tjenere, som hørte disse ordene, redde – de rev ikke sine klær.
Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller noen av tjenerne hans ble grepet av frykt eller flerret klærne sine da de hørte alle disse ordene.
Neither the king nor any of his servants who heard all these words were afraid or tore their garments in sorrow.
Verken kongen eller noen av tjenerne som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
Og de frygtede ikke og sønderreve ikke deres Klæder, (hverken) Kongen eller hans Tjenere, de, som hørte alle disse Ord.
Yet they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
Men de følte ingen frykt og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Yet they were not afraid, nor did they tear their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
Yet they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
De ble ikke redde og rev ikke i stykker klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Og kongen og alle hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble ikke redde og rev ikke sine klær.
Og de ble ikke redde, heller ikke rev de klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hadde hørt alle disse ordene.
Men de viste ingen frykt og ga ingen tegn til sorg, verken kongen eller noen av hans tjenere, etter å ha hørt alle disse ordene.
Yet no man was abashed therof, or rente his clothes: nether the kynge himselffe, ner his seruauntes, though they herde all these wordes.
Yet they were not afraide, nor rent their garmets, neither the King, nor any of his seruants, that heard all these wordes.
Yet no man was abashed therof, nor rent his clothes, neither the kyng hym selfe nor his seruauntes, though they hearde all these wordes.
Yet they were not afraid, nor rent their garments, [neither] the king, nor any of his servants that heard all these words.
They were not afraid, nor tore their garments, neither the king, nor any of his servants who heard all these words.
And the king and all his servants who are hearing all these words have not been afraid, nor rent their garments.
And they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
And they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
But they had no fear and gave no signs of grief, not the king or any of his servants, after hearing all these words.
They were not afraid, nor tore their garments, neither the king, nor any of his servants who heard all these words.
Neither he nor any of his attendants showed any alarm when they heard all that had been read. Nor did they tear their clothes to show any grief or sorrow.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, hørte han ikke på dem.
26Kongen befalte Jerahmeel, kongesønnen, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å arrestere Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.
27Etter at kongen hadde brent rullen med ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat, kom Herrens ord til Jeremia:
20De gikk inn til kongen i borggården, men satte rullen i forvaring i skriveren Elisjamas kammer. Så fortalte de kongen alt som var blitt lest.
21Kongen sendte da Jehudi for å hente rullen. Han hentet den fra skriveren Elisjamas kammer, og Jehudi leste den for kongen og for alle stormennene som sto hos kongen.
22Kongen satt i vinterhuset – det var den niende måneden – og fyrfatet stod brennende foran ham.
23Hver gang Jehudi hadde lest tre–fire spalter, skar kongen den i stykker med skriverkniven og kastet den på ilden i fyrfatet, til hele rullen var fortært av ilden i fyrfatet.
12gikk han ned til kongens palass, til skriverens kammer. Der satt alle stormennene: Elisjama, skriveren, Delaja, sønn av Sjemaja, Elnatan, sønn av Akbor, Gemarja, sønn av Sjafan, Sidkia, sønn av Hananja, og alle de andre stormennene.
13Mikaia fortalte dem alt han hadde hørt da Baruk leste opp fra boken for folket.
14Da sendte alle stormennene Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusi, til Baruk og sa: Ta rullen som du leste for folkets ører, i hånden og kom! Baruk, Nerjas sønn, tok rullen i hånden og kom til dem.
15De sa til ham: Sett deg, vær så snill, og les den for oss! Og Baruk leste for dem.
16Da de hadde hørt alle ordene, ble de redde, og de sa til hverandre. Så sa de til Baruk: Vi må uten tvil melde alle disse ordene til kongen.
21Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Dere skal ikke svare ham.»
22Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sekretæren Sjebna og riksskriveren Joah, Asafs sønn, til Hiskia med klærne flerret, og de fortalte ham ordene som Rabsjake hadde sagt.
18Skriveren Sjafan fortalte også kongen: «Presten Hilkia har gitt meg en bok.» Og Sjafan leste fra den for kongen.
19Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine.
20Kongen ga befaling til Hilkia, Akikam, sønn av Sjafan, Abdon, sønn av Mika, til Sjafan, skriveren, og til Asaja, kongens tjener:
2Han, hans tjenere og folket i landet lyttet ikke til Herrens ord som han talte gjennom profeten Jeremia.
10Og Sjafan, statsskriveren, sa til kongen: «Hilkia, presten, har gitt meg en bokrull.» Og Sjafan leste den for kongen.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine.
12Så gav kongen dette påbudet til presten Hilkia, til Ahikam, sønn av Sjafan, til Akbor, sønn av Mikaja, til Sjafan, statsskriveren, og til Asaja, kongens tjener:
36Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Svar ham ikke.»
37Da kom Eliakim, sønn av Hilkia, som var palassforvalter, sekretæren Sjebna og kronikøren Joah, sønn av Asaf, til Hiskia med klærne revet i stykker og fortalte ham hva Rabsjake hadde sagt.
27Alle stormennene kom da til Jeremia og spurte ham ut, og han fortalte dem alt dette, slik kongen hadde pålagt. Da tidde de, for ingen hadde fått vite om saken.
27Satrapene, prefektene og landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg. De så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppene deres; ikke et hår på hodet var svidd, kappene deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.
31Da reiste kongen seg, rev klærne sine i stykker og la seg på jorden. Alle tjenerne hans sto der med klærne sine sønderrevne.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
27Fordi hjertet ditt var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt og rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt, sier Herren.
24Gedalja sverget en ed til dem og mennene deres og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen i Babylon, så skal det gå dere godt.
31Jeg skal straffe ham og hans etterkommere og hans tjenere for deres skyld. Jeg lar komme over dem, over Jerusalems innbyggere og over Judas folk alt det onde jeg har talt mot dem, fordi de ikke ville høre.
32Så tok Jeremia en ny rull og ga den til Baruk, Nerjas sønn, skriveren. Baruk skrev på den etter Jeremias diktat alle ordene i boken som Jojakim, Juda-kongen, hadde brent i ilden; og det ble lagt til mange lignende ord.
9Da sverget Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, dem og mennene deres og sa: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
30Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, fikk folket se at han bar sekkestrie innenpå kroppen.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
19Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at det skal bli øde og til forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
30Sammen med alle mennene i Juda, Jerusalems innbyggere, prestene og levittene, hele folket, både store og små, gikk kongen opp til Herrens hus. Han leste for dem alle ordene i paktboken som var funnet i Herrens hus.
5Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
4Da ble de svært, svært redde og sa: Se, to konger holdt ikke stand for ham; hvordan skulle vi da kunne holde stand?
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov. De var ikke lydige mot dine bud og dine vitnesbyrd som du advarte dem med.
35Selv i sitt rike, midt i din store godhet som du gav dem, og i det vide og fruktbare landet som du satte fram for dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
4Men Johanan, sønn av Karea, alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens ord om å bli boende i landet Juda.
8Baruk, Nerjas sønn, gjorde alt som profeten Jeremia hadde befalt ham; han leste fra boken Herrens ord i Herrens hus.
12Det finnes noen jødiske menn som du har satt over forvaltningen av provinsen Babel, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om deg, konge; din gud dyrker de ikke, og gullstøtten du har reist, tilber de ikke.
29Og om Jojakim, Juda-kongen, skal du si: Så sier Herren: Du har brent denne rullen og sagt: Hvorfor har du skrevet på den at Babylons konge sikkert skal komme og ødelegge dette landet og gjøre det folketomt for både mennesker og dyr?
6Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de som kongen av Assurs tjenere har spottet meg med.
10De har ikke ydmyket seg til denne dag, de har ikke fryktet, de har ikke fulgt min lov og mine forskrifter, dem jeg ga for dere og for fedrene deres.
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:
6Da ble kongen blek; tankene forferdet ham. Hoftenes ledd ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
11Ebed-Melek tok mennene med seg og gikk inn i kongens hus til rommet under skattkammeret. Derfra tok han utslitte filler og gamle kluter og senket dem ned til Jeremia i cisternen med tauene.