Jeremia 36:25
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, hørte han ikke på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, hørte han ikke på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba inntrengende til kongen at han ikke måtte brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
Enda Elnatan, Delaja og Gemarja bad kongen om ikke å brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem.
Likevel hadde Elnatan, Delaja og Gemarja en innstendig bønn til kongen om at han ikke skulle brenne bokrullen, men han ville ikke høre på dem.
Men Elnathan, Delaiah og Gemariah hadde bedt kongen om å ikke brenne rullen, men han ville ikke høre dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, lyttet han ikke til dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om ikke å brenne rullen, lyttet han ikke til dem.
Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Elnatan, Delaia og Gemaria hadde imidlertid betent for kongen om at rullen ikke skulle brennes, men han ville ikke høre dem.
Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne bokrullen, hørte han ikke på dem.
Even though Elnathan, Delaiah, and Gemariah urged the king not to burn the scroll, he would not listen to them.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba kongen om ikke å brenne bokrullen, ville han ikke høre på dem.
Og enddog Elnathan og Delaja og Gemarja bade Kongen, at (han) ikke (skulde) opbrænde Rollen; dog hørte han dem ikke.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Likevel hadde Elnatan, Delaja og Gemarja bedt kongen om ikke å brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had pleaded with the king that he would not burn the scroll, but he would not hear them.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Dessuten hadde Elnatan, Delaia og Gemarja bønnfalt kongen om å ikke brenne rullen; men han ville ikke høre dem.
Og selv om Elnatan, Delaja og Gemarja tryglet kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem.
Også Elnatan, Delaja og Gemarja gjorde forbønn til kongen om at han ikke skulle brenne rullen, men han lyttet ikke til dem.
Og Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen innstendig om å ikke la boken brenne, men han ville ikke høre på dem.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll; but he would not hear them.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Neuertheles Elnathan, Dalias ad Gamarias, besoughte the kinge, that he wolde not burne the boke: notwithstondinge ye kynge wolde not heare them,
Neuerthelesse, Elnathan, and Delaiah, and Gemariah had besought the King, that he would not burne ye roule: but he would not heare them.
Neuerthelesse, Elnathan, Dalaiah, and Gamariah besought the kyng that he woulde not burne the booke: notwithstanding, the kyng woulde not heare them:
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the scroll; but he would not hear them.
And also Elnathan, and Delaiah, and Gemariah have interceded with the king not to burn the roll, and he hath not hearkened unto them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll; but he would not hear them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll; but he would not hear them.
And Elnathan and Delaiah and Gemariah had made a strong request to the king not to let the book be burned, but he would not give ear to them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the scroll; but he would not hear them.
The king did not even listen to Elnathan, Delaiah, and Gemariah, who had urged him not to burn the scroll.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12gikk han ned til kongens palass, til skriverens kammer. Der satt alle stormennene: Elisjama, skriveren, Delaja, sønn av Sjemaja, Elnatan, sønn av Akbor, Gemarja, sønn av Sjafan, Sidkia, sønn av Hananja, og alle de andre stormennene.
13Mikaia fortalte dem alt han hadde hørt da Baruk leste opp fra boken for folket.
14Da sendte alle stormennene Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusi, til Baruk og sa: Ta rullen som du leste for folkets ører, i hånden og kom! Baruk, Nerjas sønn, tok rullen i hånden og kom til dem.
15De sa til ham: Sett deg, vær så snill, og les den for oss! Og Baruk leste for dem.
16Da de hadde hørt alle ordene, ble de redde, og de sa til hverandre. Så sa de til Baruk: Vi må uten tvil melde alle disse ordene til kongen.
17De spurte Baruk: Fortell oss nå, hvordan skrev du alle disse ordene? Var det etter hans diktat?
18Baruk svarte dem: Han dikterte alle disse ordene for meg, og jeg skrev dem i boken med blekk.
19Da sa stormennene til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremia; ingen må få vite hvor dere er.
20De gikk inn til kongen i borggården, men satte rullen i forvaring i skriveren Elisjamas kammer. Så fortalte de kongen alt som var blitt lest.
21Kongen sendte da Jehudi for å hente rullen. Han hentet den fra skriveren Elisjamas kammer, og Jehudi leste den for kongen og for alle stormennene som sto hos kongen.
22Kongen satt i vinterhuset – det var den niende måneden – og fyrfatet stod brennende foran ham.
23Hver gang Jehudi hadde lest tre–fire spalter, skar kongen den i stykker med skriverkniven og kastet den på ilden i fyrfatet, til hele rullen var fortært av ilden i fyrfatet.
24Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
26Kongen befalte Jerahmeel, kongesønnen, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å arrestere Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.
27Etter at kongen hadde brent rullen med ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat, kom Herrens ord til Jeremia:
28Ta deg igjen en annen rull og skriv på den alle de første ordene som sto i den første rullen, den som Juda-kongen Jojakim brente.
29Og om Jojakim, Juda-kongen, skal du si: Så sier Herren: Du har brent denne rullen og sagt: Hvorfor har du skrevet på den at Babylons konge sikkert skal komme og ødelegge dette landet og gjøre det folketomt for både mennesker og dyr?
31Jeg skal straffe ham og hans etterkommere og hans tjenere for deres skyld. Jeg lar komme over dem, over Jerusalems innbyggere og over Judas folk alt det onde jeg har talt mot dem, fordi de ikke ville høre.
32Så tok Jeremia en ny rull og ga den til Baruk, Nerjas sønn, skriveren. Baruk skrev på den etter Jeremias diktat alle ordene i boken som Jojakim, Juda-kongen, hadde brent i ilden; og det ble lagt til mange lignende ord.
2Han, hans tjenere og folket i landet lyttet ikke til Herrens ord som han talte gjennom profeten Jeremia.
3Kong Sidkia sendte Jukal, Sjelemjas sønn, og presten Sefanja, Maasejas sønn, til profeten Jeremia for å si: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren, vår Gud.»
25«Men dersom stormennene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss, hva sa du til kongen? Skjul det ikke for oss, så dreper vi deg ikke! Og hva sa kongen til deg?’»
26så skal du si til dem: ‘Jeg la fram min bønn for kongen at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’
27Alle stormennene kom da til Jeremia og spurte ham ut, og han fortalte dem alt dette, slik kongen hadde pålagt. Da tidde de, for ingen hadde fått vite om saken.
4Da kalte Jeremia Baruk, sønn av Nerja, til seg. Baruk skrev, etter det Jeremia dikterte, alle Herrens ord som han hadde talt til ham, på en bokrull.
5Jeremia bød Baruk: Jeg er hindret og kan ikke gå inn i Herrens hus.
3For Baruk, sønn av Nerja, egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylonia.
4Men Johanan, sønn av Karea, alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens ord om å bli boende i landet Juda.
7Kanskje deres bønn om nåde vil nå fram for Herrens ansikt, og hver og en vender om fra sin onde vei. For stor er den vrede og harme som Herren har talt mot dette folket.
8Baruk, Nerjas sønn, gjorde alt som profeten Jeremia hadde befalt ham; han leste fra boken Herrens ord i Herrens hus.
21Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Dere skal ikke svare ham.»
18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, blir denne byen gitt i hendene på kaldeerne; de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
5Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.
17Hør ikke på dem! Tjen kongen i Babel, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?
18Men er de profeter, og er Herrens ord hos dem, så la dem nå gå i forbønn hos Herren, Allhærs Gud, for at de karene som er igjen i Herrens hus, i Judas konges hus og i Jerusalem, ikke skal bli brakt til Babel.
36Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Svar ham ikke.»
19Hvor er nå deres profeter, de som profeterte for dere og sa: «Babels konge skal ikke komme mot dere og mot dette landet»?
20Men hør nå, min herre konge! La min bønn bli tatt imot av deg. Send meg ikke tilbake til huset til Jonatan, skriveren, så jeg ikke dør der.
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket, og sa:
14Jeremia sa: «Løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Jiria grep Jeremia og førte ham til fyrstene.
15Fyrstene ble sinte på Jeremia, de slo ham og satte ham i fengselet i huset til Jonatan, skriveren; det hadde de gjort om til et fengsel.
24Men Ahikam, Sjafans sønn, var hos Jeremia og hindret at han ble overgitt i folkets hånd for å bli drept.
22Fra dem skal det tas en forbannelse for hele Judas eksil i Babylon: Herren gjøre deg lik Sidkia og Ahab, som Babylons konge brente i ilden!
12Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herrens munn.
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:
16Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
6Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
27Satrapene, prefektene og landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg. De så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppene deres; ikke et hår på hodet var svidd, kappene deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.
18De sa: Kom, la oss legge planer mot Jeremia! For loven mangler ikke hos presten, råd ikke hos den vise og ord ikke hos profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke høre på noe av det han sier.