Jeremia 37:14
Jeremia sa: «Løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Jiria grep Jeremia og førte ham til fyrstene.
Jeremia sa: «Løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Jiria grep Jeremia og førte ham til fyrstene.
Jeremia svarte: Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne. Men han ville ikke høre på ham. Irija tok Jeremia og førte ham til fyrstene.
Jeremia sa: «Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Irija grep Jeremia og førte ham til fyrstenes råd.
Jeremia sa: Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne! Men Jirja ville ikke høre på ham. Han grep Jeremia og førte ham til stormennene.
Men Jeremia svarte: 'Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldeerne.' Men Jirija hørte ikke på ham, og han arresterte Jeremia og brakte ham til høvdingene.
Da sa Jeremia: Det er løgn! Jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han hørte ikke på ham, så Jerija grep Jeremia og førte ham til høvdingene.
Da sa Jeremias: Det er ikke sant; jeg bryter ikke med kaldéerene. Men Irijah hørte ikke på Jeremias; så han tok ham og førte ham til prinsene.
Men Jeremia svarte: "Det er ikke sant! Jeg går ikke over til kaldeerne." Men Jerija hørte ikke på ham; isteden arresterte han ham og førte ham til fyrstene.
Jeremias svarte: «Det er løgn! Jeg vil ikke rømme til kaldeerne.» Men Jeria hørte ikke på ham, og Jeria grep Jeremias og førte ham til høvdingene.
Da sa Jeremia: "Det er falskt; jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Irija hørte ikke på ham, så han arresterte Jeremia og førte ham til høvdingene.
Da svarte Jeremias: ”Det stemmer ikke, jeg faller ikke bort til kaldeerne.” Men Irijah hørte ikke etter, og tok Jeremias med til prinsene.
Da sa Jeremia: "Det er falskt; jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Irija hørte ikke på ham, så han arresterte Jeremia og førte ham til høvdingene.
Jeremia svarte: "Det er en løgn! Jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Jerijah lyttet ikke til ham, arresterte Jeremias og førte ham til de øverste.
Jeremiah replied, "That is a lie! I am not deserting to the Chaldeans." But Irijah would not listen to him. Instead, he seized Jeremiah and brought him to the officials.
Jeremia svarte: 'Det er løgn! Jeg vil ikke gå over til kaldéerne.' Men Jerija hørte ikke på ham, og han arresterte Jeremia og førte ham til lederne.
Og Jeremias sagde: Det er falskt, jeg vil ikke falde til Chaldæerne; men han vilde ikke høre ham, men Jerija greb Jeremias og førte ham til Fyrsterne.
Then said emiah, It is false; I fall not away to the Chaldeans. But he hearkened not to him: so Irijah took emiah, and brought him to the princes.
Jeremia svarte: Det er ikke sant; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men Jeria ville ikke høre på ham; så Jeria tok Jeremia og førte ham til høvdingene.
Then Jeremiah said, 'It is false; I am not falling away to the Chaldeans.' But he did not listen to him; so Irijah took Jeremiah and brought him to the princes.
Then said Jeremiah, It is false; I fall not away to the Chaldeans. But he hearkened not to him: so Irijah took Jeremiah, and brought him to the princes.
Da sa Jeremia: Det er en løgn; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så Jeria arresterte Jeremia og førte ham til fyrstene.
Men Jeremias sa: 'Usannhet! Jeg går ikke over til kaldeerne.' Men Jirja hørte ikke på ham, og han grep Jeremias og førte ham til høvdingene.
Men Jeremia sa: Det er usant; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så grep Jirija Jeremia og førte ham til fyrstene.
Da sa Jeremia: Det er ikke sant; jeg skal ikke overgi meg til kaldeerne. Men Jirja hørte ikke på ham og tok ham til fange og førte ham til høvdingene.
Then sayde Ieremy: It is not so, I go not to the Caldees. Neuertheles Ierias wolde not beleue him, but brought Ieremy boude before the princes.
Then sayde Ieremiah, That is false, I flee not to the Caldeans: but he would not heare him: so Iriiah tooke Ieremiah, and brought him to the princes.
Then sayde Ieremie, It is not so, I go not to the Chaldees: Neuerthelesse, Ieriah woulde not beleue hym, but brought Ieremie bounde before the princes.
Then said Jeremiah, [It is] false; I fall not away to the Chaldeans. But he hearkened not to him: so Irijah took Jeremiah, and brought him to the princes.
Then said Jeremiah, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he didn't listen to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
And Jeremiah saith, `Falsehood -- I am not falling unto the Chaldeans;' and he hath not hearkened unto him, and Irijah layeth hold on Jeremiah, and bringeth him in unto the heads,
Then said Jeremiah, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he hearkened not to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
Then said Jeremiah, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he hearkened not to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
Then Jeremiah said, That is not true; I am not going to the Chaldaeans. But he would not give ear to him: so Irijah made him prisoner and took him to the rulers.
Then Jeremiah said, It is false; I am not falling away to the Chaldeans. But he didn't listen to him; so Irijah laid hold on Jeremiah, and brought him to the princes.
Jeremiah answered,“That’s a lie! I am not deserting to the Babylonians.” But Irijah would not listen to him. Irijah put Jeremiah under arrest and took him to the officials.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da gikk Jeremia ut fra Jerusalem for å dra til Benjamins land for å få sin del der blant folket.
13Da han kom til Benjaminsporten, var der en offiser som hadde vakt; han het Jiria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep profeten Jeremia og sa: «Du går over til kaldeerne!»
15Fyrstene ble sinte på Jeremia, de slo ham og satte ham i fengselet i huset til Jonatan, skriveren; det hadde de gjort om til et fengsel.
16Så kom Jeremia i kjellerhvelvet og inn i cellene, og der ble Jeremia sittende mange dager.
17Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli gitt i hendene til Babels konge.»
18Da sa Jeremia til kong Sidkia: «Hva har jeg forbrutt mot deg, mot dine tjenere og mot dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?»
19Hvor er nå deres profeter, de som profeterte for dere og sa: «Babels konge skal ikke komme mot dere og mot dette landet»?
25«Men dersom stormennene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss, hva sa du til kongen? Skjul det ikke for oss, så dreper vi deg ikke! Og hva sa kongen til deg?’»
26så skal du si til dem: ‘Jeg la fram min bønn for kongen at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’
27Alle stormennene kom da til Jeremia og spurte ham ut, og han fortalte dem alt dette, slik kongen hadde pålagt. Da tidde de, for ingen hadde fått vite om saken.
28Jeremia ble i vaktgården helt til den dagen da Jerusalem ble inntatt. Og det skjedde da Jerusalem ble inntatt.
2sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Karea, og alle de overmodige mennene til Jeremia: «Løgn taler du! Herren vår Gud har ikke sendt deg med dette budskapet: Dere skal ikke dra til Egypt og slå dere ned der.»
3For Baruk, sønn av Nerja, egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylonia.
4Men Johanan, sønn av Karea, alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens ord om å bli boende i landet Juda.
17Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til kongen av Babylons stormenn, skal du berge livet. Denne byen skal ikke bli brent med ild, og du og ditt hus skal leve.»
18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, blir denne byen gitt i hendene på kaldeerne; de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne. De kan overgi meg i deres hånd, og de vil håne og mishandle meg.»
20Jeremia sa: «De skal ikke overgi deg. Hør, vær så snill, på HERRENs røst i det jeg sier til deg! Da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.»
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet HERREN har vist meg:
15Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja! HERREN har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å stole på løgn.
2Han, hans tjenere og folket i landet lyttet ikke til Herrens ord som han talte gjennom profeten Jeremia.
3Kong Sidkia sendte Jukal, Sjelemjas sønn, og presten Sefanja, Maasejas sønn, til profeten Jeremia for å si: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren, vår Gud.»
4Jeremia gikk inn og ut blant folket; de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
5Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt. Da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.
12Da sa Jeremia til alle lederne og hele folket: HERREN har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
5Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja, i prestene og hele folkets påsyn, mens de sto i HERRENS hus:
13Så trakk de Jeremia opp med tauene og fikk ham opp av cisternen. Og Jeremia ble i vaktgården.
14Kongen Sidkia sendte bud og hentet profeten Jeremia til seg ved den tredje inngangen i HERRENs hus. Kongen sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om en sak. Skjul ikke noe for meg.»
15Jeremia sa til Sidkia: «Om jeg forteller deg det, vil du vel drepe meg; og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at øverste livvakten Nebusaradan hadde latt ham gå fra Rama. Jeremia var tatt og bundet med lenker blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
2Øverste livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: Herren, din Gud, har forkynt denne ulykken over dette stedet.
14og de hentet Jeremia fra vaktgården. De overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem. Slik ble han boende blant folket.
15Mens Jeremia var sperret inne i vaktgården, kom Herrens ord til ham:
14Hør ikke på ordene til profetene som sier til dere: Dere skal ikke tjene kongen i Babel. For de profeterer løgn for dere.
15For jeg har ikke sendt dem, sier Herren. De profeterer løgn i mitt navn for å drive dere bort, så dere går til grunne, både dere og de profetene som profeterer for dere.
16Til prestene og hele dette folket sa jeg: Så sier Herren: Hør ikke på ordene til deres profeter som profeterer for dere og sier: Se, karene fra Herrens hus skal snart bli ført tilbake fra Babel! For de profeterer løgn for dere.
2Den gangen beleiret hæren til kongen av Babel Jerusalem, og profeten Jeremia var satt i forvaring i vaktgården i palasset til Judas konge.
3Der hadde Sidkia, kongen av Juda, fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal innta den?
9Så sier Herren: Bedra ikke dere selv ved å si: «Helt sikkert drar kaldeerne bort fra oss», for de drar ikke.
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket, og sa:
3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
5Da sa de til Jeremia: «Må Herren være et sant og trofast vitne mot oss dersom vi ikke gjør alt det ordet som Herren din Gud sender deg med til oss.
11Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia,
5Kongen Sidkia sa: «Se, han er i deres hånd; for kongen kan ikke stå dere imot.»
16Men Gedalja, Ahikams sønn, sa til Johanan, Kareas sønn: Gjør ikke dette! For det du sier om Ismael, er løgn.
9Hvorfor har du profetert i HERRENS navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal legges øde så ingen bor der? Da samlet hele folket seg mot Jeremia i HERRENS hus.
5Han skal føre Sidkia til Babel, og der skal han være til den dag jeg tar meg av ham, sier Herren. Om dere også kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.
26Kongen befalte Jerahmeel, kongesønnen, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å arrestere Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.
12Da kom Herrens ord til Jeremia:
5Jeremia bød Baruk: Jeg er hindret og kan ikke gå inn i Herrens hus.