2 Krønikebok 36:12

Norsk lingvistic Aug 2025

Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herrens munn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 33:23 : 23 Men han ydmyket seg ikke for Herrens ansikt slik som hans far Manasse hadde ydmyket seg; tvert imot økte Amon skylden.
  • Jer 37:2-9 : 2 Han, hans tjenere og folket i landet lyttet ikke til Herrens ord som han talte gjennom profeten Jeremia. 3 Kong Sidkia sendte Jukal, Sjelemjas sønn, og presten Sefanja, Maasejas sønn, til profeten Jeremia for å si: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren, vår Gud.» 4 Jeremia gikk inn og ut blant folket; de hadde ennå ikke satt ham i fengsel. 5 Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt. Da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte dette, trakk de seg bort fra Jerusalem. 6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia: 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å hjelpe dere, vender tilbake til sitt land, Egypt. 8 Kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen; de skal innta den og brenne den med ild. 9 Så sier Herren: Bedra ikke dere selv ved å si: «Helt sikkert drar kaldeerne bort fra oss», for de drar ikke. 10 Selv om dere skulle slå hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det ble igjen blant dem bare menn som var hardt såret, ville de reise seg, hver i sitt telt, og brenne denne byen med ild. 11 Det skjedde da kaldeerhæren trakk seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær. 12 Da gikk Jeremia ut fra Jerusalem for å dra til Benjamins land for å få sin del der blant folket. 13 Da han kom til Benjaminsporten, var der en offiser som hadde vakt; han het Jiria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep profeten Jeremia og sa: «Du går over til kaldeerne!» 14 Jeremia sa: «Løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Jiria grep Jeremia og førte ham til fyrstene. 15 Fyrstene ble sinte på Jeremia, de slo ham og satte ham i fengselet i huset til Jonatan, skriveren; det hadde de gjort om til et fengsel. 16 Så kom Jeremia i kjellerhvelvet og inn i cellene, og der ble Jeremia sittende mange dager. 17 Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli gitt i hendene til Babels konge.» 18 Da sa Jeremia til kong Sidkia: «Hva har jeg forbrutt mot deg, mot dine tjenere og mot dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?» 19 Hvor er nå deres profeter, de som profeterte for dere og sa: «Babels konge skal ikke komme mot dere og mot dette landet»? 20 Men hør nå, min herre konge! La min bønn bli tatt imot av deg. Send meg ikke tilbake til huset til Jonatan, skriveren, så jeg ikke dør der. 21 Kong Sidkia gav ordre, og de satte Jeremia i vaktgården. Der fikk han et brød om dagen fra bakernes gate, inntil alt brødet i byen tok slutt. Og Jeremia ble værende i vaktgården.
  • Jer 38:14-28 : 14 Kongen Sidkia sendte bud og hentet profeten Jeremia til seg ved den tredje inngangen i HERRENs hus. Kongen sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om en sak. Skjul ikke noe for meg.» 15 Jeremia sa til Sidkia: «Om jeg forteller deg det, vil du vel drepe meg; og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.» 16 Men kongen Sidkia sverget i hemmelighet for Jeremia: «Så sant HERREN lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal verken drepe deg eller overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.» 17 Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til kongen av Babylons stormenn, skal du berge livet. Denne byen skal ikke bli brent med ild, og du og ditt hus skal leve.» 18 Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, blir denne byen gitt i hendene på kaldeerne; de skal brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd. 19 Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne. De kan overgi meg i deres hånd, og de vil håne og mishandle meg.» 20 Jeremia sa: «De skal ikke overgi deg. Hør, vær så snill, på HERRENs røst i det jeg sier til deg! Da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.» 21 Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet HERREN har vist meg: 22 Se, alle kvinnene som er blitt igjen i Judas konges hus, skal bli ført ut til kongen av Babylons stormenn. De skal si: «Dine venner har lokket deg og fått overtaket på deg; føttene dine sank i sølen, de trakk seg tilbake.» 23 Alle dine koner og dine barn skal føres ut til kaldeerne. Du skal ikke slippe unna deres hånd, for du skal bli grepet av kongen av Babylon, og du skal sette denne byen i brann. 24 Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen få vite noe om disse ordene, så skal du ikke dø.» 25 «Men dersom stormennene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss, hva sa du til kongen? Skjul det ikke for oss, så dreper vi deg ikke! Og hva sa kongen til deg?’» 26 så skal du si til dem: ‘Jeg la fram min bønn for kongen at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’ 27 Alle stormennene kom da til Jeremia og spurte ham ut, og han fortalte dem alt dette, slik kongen hadde pålagt. Da tidde de, for ingen hadde fått vite om saken. 28 Jeremia ble i vaktgården helt til den dagen da Jerusalem ble inntatt. Og det skjedde da Jerusalem ble inntatt.
  • Dan 5:22-23 : 22 Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette. 23 Du har opphøyet deg mot himmelens Herre. Karene fra hans hus ble brakt inn for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og medhustruer drakk vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller forstår. Men Gud, som har din ånde i sin hånd og rår over alle dine veier, ham har du ikke æret.
  • Jak 4:10 : 10 Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.
  • 1 Pet 5:6 : 6 Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, så skal han opphøye dere når tiden er inne.
  • 2 Krøn 35:22 : 22 Men Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og hørte ikke på Nekos ord som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i dalen ved Megiddo.
  • Jer 21:1-9 : 1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pasjhur, Malkias sønn, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, og sa: 2 Spør Herren for oss! For Nebukadnesar, kongen av Babel, fører krig mot oss. Kanskje vil Herren gjøre med oss etter alle sine under, så han trekker seg tilbake fra oss. 3 Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia: 4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vender krigsvåpnene som er i hendene deres, som dere kjemper med mot Babels konge og mot kaldeerne som beleirer dere utenfor muren. Jeg skal samle dem inne i denne byen. 5 Jeg vil selv kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, i vrede, i harme og i stor vrede. 6 Jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr; de skal dø av en stor pest. 7 Etter dette, sier Herren, overgir jeg Sidkia, Juda-kongen, og tjenerne hans, folket og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke ha medlidenhet og ikke vise barmhjertighet. 8 Til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger foran dere livets vei og dødens vei. 9 Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult og av pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve; han skal få sitt liv som bytte. 10 For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal gis i hendene på Babels konge, og han skal brenne den med ild.
  • Jer 27:12-28:17 : 12 Til Sidkia, kongen i Juda, talte jeg alle disse ordene og sa: Legg nakken deres under kongen i Babels åk, tjen ham og hans folk, så skal dere leve. 13 Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt om det folket som ikke vil tjene kongen i Babel? 14 Hør ikke på ordene til profetene som sier til dere: Dere skal ikke tjene kongen i Babel. For de profeterer løgn for dere. 15 For jeg har ikke sendt dem, sier Herren. De profeterer løgn i mitt navn for å drive dere bort, så dere går til grunne, både dere og de profetene som profeterer for dere. 16 Til prestene og hele dette folket sa jeg: Så sier Herren: Hør ikke på ordene til deres profeter som profeterer for dere og sier: Se, karene fra Herrens hus skal snart bli ført tilbake fra Babel! For de profeterer løgn for dere. 17 Hør ikke på dem! Tjen kongen i Babel, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin? 18 Men er de profeter, og er Herrens ord hos dem, så la dem nå gå i forbønn hos Herren, Allhærs Gud, for at de karene som er igjen i Herrens hus, i Judas konges hus og i Jerusalem, ikke skal bli brakt til Babel. 19 For så sier Herren, Allhærs Gud, om søylene, om Havet, om stativene og om resten av karene som er igjen i denne byen: 20 det som Nebukadnesar, kongen i Babel, ikke tok da han førte Jekonja, sønn av Jojakim, kongen i Juda, i eksil fra Jerusalem til Babel, sammen med alle stormennene i Juda og Jerusalem, 21 ja, så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus, i Judas konges hus og i Jerusalem: 22 Til Babel skal de bli brakt, og der skal de være til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og føre dem tilbake til dette stedet. 1 Det skjedde samme år, i begynnelsen av kong Sidkias regjering over Juda, i hans fjerde år, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Asur, profeten fra Gibeon, sa til meg i HERRENS hus, for øynene på prestene og hele folket: 2 Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt åket til Babels konge. 3 Om to år skal jeg føre tilbake til dette stedet alle karene i HERRENS hus, som Nebukadnesar, kongen i Babel, tok fra dette stedet og førte til Babel. 4 Og Jojakin, sønn av Jojakim, Judas konge, og hele Judas eksil, de som kom til Babel, vil jeg føre tilbake til dette stedet, sier HERREN; for jeg vil bryte åket til Babels konge. 5 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja, i prestene og hele folkets påsyn, mens de sto i HERRENS hus: 6 Amen! Måtte HERREN gjøre slik. Måtte HERREN oppfylle dine ord som du har profetert, og føre tilbake karene i HERRENS hus og alle de bortførte fra Babel til dette stedet. 7 Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket. 8 Profetene som var før meg og før deg, fra gammel tid, profeterte mot mange land og store riker om krig, ulykke og pest. 9 Den profeten som profeterer fred – når profetens ord går i oppfyllelse, da blir det kjent at det er en profet som HERREN i sannhet har sendt. 10 Da tok profeten Hananja åkstangen av nakken på profeten Jeremia og brøt den. 11 Og Hananja sa, for øynene på hele folket: Så sier HERREN: Slik vil jeg innen to år bryte åket til Nebukadnesar, kongen i Babel, av nakken på alle folkene. Da gikk profeten Jeremia sin vei. 12 Men HERRENS ord kom til Jeremia etter at profeten Hananja hadde brutt åkstangen av nakken på profeten Jeremia, og sa: 13 Gå og si til Hananja: Så sier HERREN: Åkstenger av tre har du brutt, men i stedet har du laget åkstenger av jern. 14 For så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Et åk av jern har jeg lagt på nakken til alle disse folkene, så de skal tjene Nebukadnesar, kongen i Babel; de skal tjene ham. Ja, selv markens dyr har jeg gitt ham. 15 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja! HERREN har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å stole på løgn. 16 Derfor, så sier HERREN: Se, jeg sender deg bort fra jorden. I år skal du dø, fordi du har talt opprør mot HERREN. 17 Så døde profeten Hananja samme år, i den sjuende måneden.
  • Jer 34:2-9 : 2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på kongen i Babel, og han skal brenne den med ild. 3 Du skal ikke slippe unna hans hånd; du skal bli grepet og overgitt i hans hånd. Dine øyne skal se kongen i Babels øyne, hans munn skal tale til din munn, og du skal komme til Babel. 4 Men hør Herrens ord, Sidkia, konge av Juda! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd. 5 I fred skal du dø. Som ved brenningene for dine fedre, de første kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg; og 'Ve, herre!' skal de holde sørgehøytid for deg. For jeg har talt, sier Herren. 6 Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem. 7 Mens Babel-kongens hær kjempet mot Jerusalem og mot alle de gjenværende byene i Juda – mot Lakisj og mot Aseka – for de var de eneste befestede byene som var igjen i Juda. 8 Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket som var i Jerusalem, om å utrope frihet for dem. 9 at hver mann skulle la sin slave og sin slavekvinne, den hebraiske mannen og den hebraiske kvinnen, gå fri, slik at ingen av dem lenger skulle gjøre sin judeiske bror til slave. 10 Alle stormennene og hele folket som hadde gått inn i pakten om å la hver mann sette fri sin slave og sin slavekvinne, så de skulle være frie og ikke lenger tjene dem, de adlød og satte dem fri. 11 Men etterpå vendte de om igjen, tok tilbake tjenerne og slavekvinnene som de hadde gitt fri, og tvang dem til å være tjenere og slavekvinner. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia: 13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, ut av slavehuset, og sa: 14 Ved slutten av sju år skal dere la hver mann sende fri sin hebraiske bror som er blitt solgt til deg; han har tjent deg i seks år, og du skal sende ham fri fra deg. Men fedrene deres ville ikke høre på meg og vendte ikke øret til. 15 Dere vendte nå om i dag og gjorde det som er rett i mine øyne ved å utrope frihet, hver for sin neste. Dere sluttet pakt for mitt ansikt i huset som er kalt med mitt navn. 16 Men så vendte dere om igjen og vanhelliget mitt navn. Dere hentet tilbake hver sin slave og hver sin slavekvinne som dere hadde satt fri så de fikk råde over seg selv, og dere tvang dem til å være deres slaver og slavekvinner. 17 Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å utrope frihet, hver til sin bror og hver til sin neste. Se, jeg roper ut frihet for dere – sier Herren – til sverdet, til pesten og til hungersnøden, og jeg gjør dere til en skrekk for alle jordens riker. 18 Og de mennene som brøt min pakt, de som ikke holdt paktens ord som de sluttet for mitt ansikt – dem vil jeg gjøre lik den kalven som de skar i to og gikk mellom delene av. 19 – Judas stormenn og Jerusalems stormenn, hoffmennene og prestene og hele landets folk, de som gikk mellom kalvens deler. 20 Dem vil jeg overgi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr. 21 Også Sidkia, kongen av Juda, og hans stormenn vil jeg gi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på Babel-kongens hær som har trukket seg bort fra dere. 22 Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Judas byer gjør jeg til en ødemark, uten noen som bor der.
  • 2 Mos 10:3 : 3 Moses og Aron kom til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
  • 2 Krøn 32:26 : 26 Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
  • 2 Krøn 33:12 : 12 Da han kom i nød, søkte han Herren sin Guds velvilje og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
  • 2 Krøn 33:19 : 19 Hans bønn og hvordan han ble bønnhørt, all hans synd og hans troløshet, stedene der han bygde offerhauger og reiste Asjera-stolper og utskårne bilder før han ydmyket seg, se, det står skrevet i seeren Hosaïs krønike.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    1Sidkia var tjueen år da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna.

    2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, helt som Jojakim hadde gjort.

    3Det var på grunn av Herrens vrede at det gikk Jerusalem og Juda slik, til han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.

  • 82%

    19Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, helt som Jojakim hadde gjort.

    20Det var fordi Herren var harm på Jerusalem og Juda at han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot Babylons konge.

  • 13Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han gjorde nakken stiv og forherdet hjertet sitt, så han ikke vendte tilbake til Herren, Israels Gud.

    14Også alle lederne blant prestene og folket drev stadig mer med troløshet, etter alle de avskyelige praksisene hos folkeslagene. De vanhelliget Herrens hus, som han hadde gjort hellig i Jerusalem.

  • 81%

    8Det som ellers er å fortelle om Jojakim, hans avskyelige gjerninger som han gjorde, og det som ble funnet mot ham – se, det er skrevet i boken om kongene i Israel og Juda. Og sønnen hans Jojakin ble konge etter ham.

    9Jojakin var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder og ti dager. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.

    10Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar bud og lot ham føre til Babylon sammen med de kostbare karene fra Herrens hus. Han gjorde også Sidkia, hans bror, til konge over Juda og Jerusalem.

    11Sidkia var 21 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år.

  • 80%

    1Kong Sidkia, sønn av Josjia, ble konge i stedet for Konja, sønn av Jojakim; ham hadde Nebukadnesar, kongen i Babel, gjort til konge i landet Juda.

    2Han, hans tjenere og folket i landet lyttet ikke til Herrens ord som han talte gjennom profeten Jeremia.

    3Kong Sidkia sendte Jukal, Sjelemjas sønn, og presten Sefanja, Maasejas sønn, til profeten Jeremia for å si: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren, vår Gud.»

  • 77%

    5Jojakim var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne.

    6Nebukadnesar, kongen i Babylon, dro opp mot ham og bandt ham med kobberlenker for å føre ham til Babylon.

  • 77%

    36Jojakim var tjuefem år da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Sebidda, datter av Pedaja, fra Ruma.

    37Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i alt som hans fedre hadde gjort.

  • 6Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.

  • 32Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans fedre hadde gjort.

  • 9Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans fedre hadde gjort. Han vendte ikke bort fra Jeroboams, Nebats sønns, synder, som han fikk Israel til å gjøre.

  • 9Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans far hadde gjort.

  • 1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren i det tiende året som Sidkia var konge i Juda; det var det attende året Nebukadnesar regjerte.

  • 5Kongen Sidkia sa: «Se, han er i deres hånd; for kongen kan ikke stå dere imot.»

  • 1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pasjhur, Malkias sønn, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, og sa:

  • 31Jeg skal straffe ham og hans etterkommere og hans tjenere for deres skyld. Jeg lar komme over dem, over Jerusalems innbyggere og over Judas folk alt det onde jeg har talt mot dem, fordi de ikke ville høre.

  • 2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han fulgte de syndene Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å gjøre; han vek ikke fra dem.

  • 14Han gjorde det som var ondt, for han hadde ikke satt sitt hjerte på å søke Herren.

  • 3Der hadde Sidkia, kongen av Juda, fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal innta den?

  • 25Men Hiskia gjengjeldte ikke etter den velgjerning som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.

    26Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.

  • 1I det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren:

  • 71%

    1Ordet som kom til Jeremia fra Herren da Nebukadnesar, kongen i Babel, med hele hæren sin, alle kongerikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, førte krig mot Jerusalem og mot alle byene som hørte til den:

    2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på kongen i Babel, og han skal brenne den med ild.

  • 1I hans dager rykket Nebukadnesar, kongen i Babylon, fram, og Jojakim ble hans vasall i tre år. Så vendte han om og gjorde opprør mot ham.

  • 24Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vek ikke fra noen av de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å gjøre.

  • 15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over denne byen og over alle byene rundt den all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken stiv og ikke vil høre mine ord.

  • 52Ahasja, sønn av Akab, ble konge i Israel i Samaria i Josjafats syttende regjeringsår, og han regjerte over Israel i to år.

  • 3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia:

  • 2Øverste livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: Herren, din Gud, har forkynt denne ulykken over dette stedet.

  • 12Da han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, så han ikke ødela helt. Også i Juda fantes det noe godt.

  • 26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:

  • 5Han skal føre Sidkia til Babel, og der skal han være til den dag jeg tar meg av ham, sier Herren. Om dere også kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.

  • 12Da sa Jeremia til alle lederne og hele folket: HERREN har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.

  • 17Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli gitt i hendene til Babels konge.»

  • 14Kongen Sidkia sendte bud og hentet profeten Jeremia til seg ved den tredje inngangen i HERRENs hus. Kongen sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om en sak. Skjul ikke noe for meg.»

  • 2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de avskyelige skikkene hos de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for israelittene.

  • 8Baruk, Nerjas sønn, gjorde alt som profeten Jeremia hadde befalt ham; han leste fra boken Herrens ord i Herrens hus.

  • 12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, og han har brakt over oss en stor ulykke; under hele himmelen er det ikke gjort noe som det som er gjort i Jerusalem.