2 Krønikebok 32:25
Men Hiskia gjengjeldte ikke etter den velgjerning som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke etter den velgjerning som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke i samsvar med den velgjerningen som var gjort mot ham, for han ble hovmodig i hjertet. Derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke etter den velgjerning han hadde fått, for hjertet hans ble hovmodig. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke den velgjerningen som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia ga ikke uttrykk for takknemlighet for den godheten han hadde fått, for hans hjerte ble hovmodig, og derfor kom sinne over ham, sammen med Judas og Jerusalems folk.
Men Hiskia gjengjeldte ikke til fordel det som var gjort for ham; for hans hjerte ble stolt. Derfor kom det vrede over ham, Juda og Jerusalem.
Men Hiskia ga ikke tilbake i henhold til den velsignelsen som ble gjort mot ham; så hans hjerte ble hovmodig, og ilskheten kom over ham, og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke den velgjørenheten som han hadde mottatt, for hans hjerte ble stolt; derfor kom vred over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Esekias vendte ikke tilbake til Herren i samsvar med den velviljen han hadde opplevd, for hans hjerte ble stolt, og derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia svarte ikke med den velvilje han hadde fått; for hans hjerte var stolt. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke godheten som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia svarte ikke med den velvilje han hadde fått; for hans hjerte var stolt. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Esekias gjengjeldte ikke alt det gode han hadde fått, for hans hjerte ble stolt. Derfor kom Herrens vrede over ham, over Juda og over Jerusalem.
But Hezekiah did not respond to the kindness shown to him, for his heart was proud. Therefore, wrath came upon him and upon Judah and Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke for velgjerningene som var gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom Guds vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Ezechias betalte ikke efter den Velgjerning, (som var beviist) paa ham, thi hans Hjerte ophøiede sig; derfor kom en Vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
But Hezekiah rendered not again according to the benefit done unto him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke etter den velvilje som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig, og vred kom over ham og Juda og Jerusalem.
But Hezekiah did not repay the benefit done to him, for his heart was proud, therefore wrath was upon him and upon Judah and Jerusalem.
But Hezekiah rendered not again according to the benefit done unto him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem.
Men Hiskia gengjeldte ikke for velgjerningen som var gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig: derfor kom det harme over ham og Juda og Jerusalem.
men Hiskia ga ikke tilbake i samsvar med velgjerningen som var blitt gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig, og det ble vrede over ham, og over Juda og Jerusalem;
Men Esekias gjengjeldte ikke etter den velgjørenhet som var gjort for ham, for hans hjerte var blitt stolt; derfor var det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjorde ikke som hadde blitt gjort for ham; for hans hjerte ble fylt av stolthet; og så kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
But Hezekiah rendered not again according to the benefit done unto him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem.
But Ezechias recopensed not acordinde as was geuen vnto him, for his hert was lifted vp: therfore came the wrath vpon him, and vpon Iuda and Ierusalem.
But Hezekiah did not render according to the rewarde bestowed vpon him: for his heart was lift vp, and wrath came vpon him, and vpon Iudah and Ierusalem.
But Hezekia dyd not againe vnto God according to it that he had shewed him: for his heart arose, & there came wrath vpon hym, and vpon Iuda and Hierusalem.
But Hezekiah rendered not again according to the benefit [done] unto him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem.
But Hezekiah didn't render again according to the benefit done to him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath on him, and on Judah and Jerusalem.
and Hezekiah hath not returned according to the deed `done' unto him, for his heart hath been lofty, and there is wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem;
But Hezekiah rendered not again according to the benefit done unto him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem.
But Hezekiah rendered not again according to the benefit done unto him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem.
But Hezekiah did not do as had been done to him; for his heart was lifted up in pride; and so wrath came on him and on Judah and Jerusalem.
But Hezekiah didn't render again according to the benefit done to him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath on him, and on Judah and Jerusalem.
But Hezekiah was ungrateful; he had a proud attitude, provoking God to be angry at him, as well as Judah and Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
27Hiskia fikk stor rikdom og ære. Han gjorde seg skattkamre for sølv og gull og dyrebare steiner, for velluktende krydder, for skjold og for alle slags kostelige gjenstander.
23Mange brakte gaver til Herren til Jerusalem og kostelige gaver til Hiskia, Judas konge, og etter dette ble han opphøyet i øynene på alle folkene.
24I de dagene ble Hiskia syk til døden. Han ba til Herren, og Herren svarte ham og ga ham et tegn.
26Likevel vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som hadde flammet opp mot Juda for alle de krenkelser som Manasse hadde egget ham med.
19Var det slik at Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda drepte ham? Fryktet ikke Hiskia HERREN og bønnfalt HERREN, så HERREN angret det onde han hadde talt mot dem? Men vi er i ferd med å føre stor ulykke over oss selv.
30Det var Hiskia som stengte utløpet av det øvre Gihon-vannet og ledet det rett ned, vestover, til Davidsbyen. Hiskia lyktes i alt han tok seg til.
31Slik var det også da sendebudene fra Babylons fyrster kom til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet: Gud lot ham være for å prøve ham, så han skulle få kjenne alt som var i hans hjerte.
32Det som ellers er å fortelle om Hiskia og hans fromhetsgjerninger, se, det er skrevet i profeten Jesaja, Amos’ sønns syn, i boken om Judas og Israels konger.
15La derfor ikke Hiskia bedra dere og ikke forføre dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noe folk eller kongerike har kunnet berge sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Enda mindre skal deres Gud berge dere fra min hånd.
16Og fortsatt talte hans tjenere mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale mot ham: Som gudene til folkeslagene i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde hans folk fra min hånd.
16Men da han var blitt mektig, ble hans hjerte hovmodig, så han handlet troløst mot Herren sin Gud. Han gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne.
14Hiskia tok brevene ut av hendene på sendebudene og leste dem. Så gikk han opp til Herrens hus og bredte dem ut for Herren.
15Og Hiskia ba til Herren og sa:
12Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herrens munn.
13Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han gjorde nakken stiv og forherdet hjertet sitt, så han ikke vendte tilbake til Herren, Israels Gud.
2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
3Han sa: Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.
4Da kom Herrens ord til Jesaja:
20Og Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å redde dere fra min hånd.
30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: ‘Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å frelse dere.
15Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: «Herren vil sannelig redde oss; denne byen skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
11Er det ikke Hiskia som egger dere for å gi dere til å dø av sult og tørst når han sier: Herren vår Gud vil berge oss fra Assyrias konges hånd?
12Er det ikke han, Hiskia, som har fjernet hans offerhauger og hans altre og sagt til Juda og Jerusalem: For ett alter skal dere bøye dere ned, og på det skal dere brenne røkelse?
21For Akas tok en del av det som var i Herrens hus og i kongens og lederenes hus og ga det til kongen i Assyria; men det ble ham ikke til hjelp.
22I sin nød økte han sin troløshet mot Herren – han, kong Akas.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.
10«Slik skal dere si til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med ordene: ‘Jerusalem skal ikke gis i hendene på kongen av Assur.’
14Han gjorde det som var ondt, for han hadde ikke satt sitt hjerte på å søke Herren.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
12Da han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, så han ikke ødela helt. Også i Juda fantes det noe godt.
20Da ba kong Hiskia og profeten Jesaja, Amos’ sønn, for dette, og de ropte til himmelen.
2Hiskia gledet seg over dem og viste dem skattkammeret sitt, sølv og gull, krydder og den fine oljen, hele våpenlageret sitt og alt som fantes i skattkamrene hans. Det fantes ikke noe i huset hans eller i hele riket hans som Hiskia ikke viste dem.
20Men da hjertet hans ble hovmodig og ånden hans ble hard i overmot, ble han styrtet ned fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
31Jeg skal straffe ham og hans etterkommere og hans tjenere for deres skyld. Jeg lar komme over dem, over Jerusalems innbyggere og over Judas folk alt det onde jeg har talt mot dem, fordi de ikke ville høre.
9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærmakt var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, for å si:
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren, for å gjøre meg rasende med deres henders gjerninger, til deres egen ulykke.
14Hiskia tok brevene fra budbringerne, leste dem, gikk så opp til Herrens hus og bredte dem ut for Herren.
15Hiskia gav fra seg alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongehuset.
29Du advarte dem for å få dem til å vende tilbake til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud; de syndet mot dine dommer, dem den som gjør, skal leve ved. De vendte en trassig skulder til, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
20Slik gjorde Hiskia i hele Juda. Han gjorde det som var godt, rett og sant for Herren, sin Gud.
14Derfor våket HERREN over ulykken og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
17For hans urettmessige vinning var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk frafalt på sitt hjertes vei.
32for all den ondskapen Israels og Judas barn har gjort for å krenke meg – de, deres konger og stormenn, deres prester og profeter, mennene i Juda og Jerusalems innbyggere.
25Derfor øste han ut over ham sin brennende vrede og krigens makt. Den flammende ild brant rundt ham, men han skjønte det ikke; den brant ham, men han tok det ikke til hjertet.