2 Krønikebok 32:26
Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Likevel ydmyket Hiskia seg for sin stolthet i hjertet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmod i hjertet, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg for sitt hjertes hovmod, han og Jerusalems innbyggere, så HERRENS vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og folket i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og Jerusalems innbyggere, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herren vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia ydmyket seg etter at han hadde blitt stolt, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Men Esekias ydmyket seg for stoltheten i sitt hjerte, han og Jerusalems innbyggere, så derfor kom ikke Herrens vrede over dem i Esekias' dager.
Likevel ydmyket Hiskia seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Likevel ydmyket Hiskia seg for sitt stolte hjerte, og det gjorde også Jerusalems innbyggere, slik at Herrens vrede ikke rammet dem i Hiskias levetid.
Likevel ydmyket Hiskia seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Da ydmyket Esekias seg, sammen med innbyggerne i Jerusalem, fordi hans hjerte var blitt stolt. Derfor kom ikke Herrens vrede over dem i Esekias’ dager.
However, Hezekiah humbled himself, along with the inhabitants of Jerusalem, so the LORD's wrath did not come upon them during Hezekiah's days.
Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmodige hjerte, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Dog Ezechias ydmygede sig, da hans Hjerte havde ophøiet sig, han og Indbyggerne i Jerusalem; derfor kom ikke Herrens Vrede over dem i Ezechias Dage.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of the LORD came not upon them in the days of Hezekiah.
Men Hiskia ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
However, Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of the LORD did not come upon them in the days of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of the LORD came not upon them in the days of Hezekiah.
Men Hiskia ydmyket seg for hovmodet i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
men Hiskia ydmyket seg for sitt hjerte var hovmodig, han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
Men Esekias ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Esekias' dager.
Men da, i anger for hva han hadde gjort, la Hiskia bort sin stolthet; og han og hele Jerusalem ydmyket seg, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias levetid.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Jehovah came not upon them in the days of Hezekiah.
Neuertheles Ezechias humbled him selfe because his hert had bene exalted, with them at Ierusalem: therfore came not the wrath of the LORDE vpon them, whyle Ezechias lyued.
Notwithstanding Hezekiah humbled him selfe (after that his heart was lifted vp) he and the inhabitants of Ierusalem, and the wrath of the Lorde came not vpon them in the dayes of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekia submitted him selfe after that his heart was risen vp, he and the inhabiters of Hierusalem: and the wrath of the Lorde came not vpon them in the dayes of Hezekia.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, [both] he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of the LORD came not upon them in the days of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Yahweh didn't come on them in the days of Hezekiah.
and Hezekiah is humbled for the loftiness of his heart, he and the inhabitants of Jerusalem, and the wrath of Jehovah hath not come upon them in the days of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Jehovah came not upon them in the days of Hezekiah.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Jehovah came not upon them in the days of Hezekiah.
But then, Hezekiah, in sorrow for what he had done, put away his pride; and he and all Jerusalem made themselves low, so that the wrath of the Lord did not come on them in Hezekiah's life-time.
Notwithstanding Hezekiah humbled himself for the pride of his heart, both he and the inhabitants of Jerusalem, so that the wrath of Yahweh didn't come on them in the days of Hezekiah.
But then Hezekiah and the residents of Jerusalem humbled themselves and abandoned their pride, and the LORD was not angry with them for the rest of Hezekiah’s reign.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Slik frelste Herren Hiskia og Jerusalems innbyggere fra hånden til Sankerib, Assyrias konge, og fra hånden til alle andre, og han ledet dem og vernet dem på alle kanter.
23Mange brakte gaver til Herren til Jerusalem og kostelige gaver til Hiskia, Judas konge, og etter dette ble han opphøyet i øynene på alle folkene.
24I de dagene ble Hiskia syk til døden. Han ba til Herren, og Herren svarte ham og ga ham et tegn.
25Men Hiskia gjengjeldte ikke etter den velgjerning som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
12Da han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, så han ikke ødela helt. Også i Juda fantes det noe godt.
27Hiskia fikk stor rikdom og ære. Han gjorde seg skattkamre for sølv og gull og dyrebare steiner, for velluktende krydder, for skjold og for alle slags kostelige gjenstander.
30Det var Hiskia som stengte utløpet av det øvre Gihon-vannet og ledet det rett ned, vestover, til Davidsbyen. Hiskia lyktes i alt han tok seg til.
31Slik var det også da sendebudene fra Babylons fyrster kom til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet: Gud lot ham være for å prøve ham, så han skulle få kjenne alt som var i hans hjerte.
32Det som ellers er å fortelle om Hiskia og hans fromhetsgjerninger, se, det er skrevet i profeten Jesaja, Amos’ sønns syn, i boken om Judas og Israels konger.
6Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
7Da Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja: De har ydmyket seg; jeg vil ikke ødelegge dem. Jeg vil gi dem en viss redning, og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Shisjaks hånd.
19Var det slik at Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda drepte ham? Fryktet ikke Hiskia HERREN og bønnfalt HERREN, så HERREN angret det onde han hadde talt mot dem? Men vi er i ferd med å føre stor ulykke over oss selv.
26Likevel vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som hadde flammet opp mot Juda for alle de krenkelser som Manasse hadde egget ham med.
2Hiskia gledet seg over dem og viste dem skattkammeret sitt, sølv og gull, krydder og den fine oljen, hele våpenlageret sitt og alt som fantes i skattkamrene hans. Det fantes ikke noe i huset hans eller i hele riket hans som Hiskia ikke viste dem.
14Hiskia tok brevene ut av hendene på sendebudene og leste dem. Så gikk han opp til Herrens hus og bredte dem ut for Herren.
15Og Hiskia ba til Herren og sa:
15La derfor ikke Hiskia bedra dere og ikke forføre dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noe folk eller kongerike har kunnet berge sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Enda mindre skal deres Gud berge dere fra min hånd.
16Og fortsatt talte hans tjenere mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale mot ham: Som gudene til folkeslagene i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde hans folk fra min hånd.
2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
3Han sa: Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.
4Da kom Herrens ord til Jesaja:
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å frelse dere.
15Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: «Herren vil sannelig redde oss; denne byen skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å redde dere fra min hånd.
30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: ‘Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
20Da ba kong Hiskia og profeten Jesaja, Amos’ sønn, for dette, og de ropte til himmelen.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
20Og Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
13Hiskia lyttet til dem og viste dem hele skattkammeret sitt: sølvet og gullet, krydderne og den fine oljen, våpenhuset og alt som fantes i hans skattkamre. Det var ikke den ting i hans hus eller i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
11Er det ikke Hiskia som egger dere for å gi dere til å dø av sult og tørst når han sier: Herren vår Gud vil berge oss fra Assyrias konges hånd?
16Men da han var blitt mektig, ble hans hjerte hovmodig, så han handlet troløst mot Herren sin Gud. Han gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
10«Slik skal dere si til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med ordene: ‘Jerusalem skal ikke gis i hendene på kongen av Assur.’
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne.
1Da kong Hiskia hørte det, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærmakt var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, for å si:
12Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herrens munn.
18Pass dere, så ikke Hiskia forfører dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge?
14Hiskia tok brevene fra budbringerne, leste dem, gikk så opp til Herrens hus og bredte dem ut for Herren.
2Hiskia så at Sankerib var kommet og at han hadde satt seg fore å føre krig mot Jerusalem.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.
20Slik gjorde Hiskia i hele Juda. Han gjorde det som var godt, rett og sant for Herren, sin Gud.
3Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i trofasthet og med et helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne! Og Hiskia gråt høyt.
14Da sendte Hiskia, Judas konge, bud til Assyrias konge i Lakis og sa: «Jeg har syndet. Trekk deg tilbake fra meg! Det du legger på meg, vil jeg bære.» Assyrias konge påla da Hiskia, Judas konge, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.
15Hiskia gav fra seg alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongehuset.
30Kong Hiskia og lederne sa til levittene at de skulle prise Herren med ordene av David og seeren Asaf. De priste med glede, bøyde seg og tilba.
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
8Da kom Hiskia og lederne, og de så haugene. De velsignet Herren og hans folk Israel.
22I sin nød økte han sin troløshet mot Herren – han, kong Akas.
36Hiskia og hele folket gledet seg over det Gud hadde gjort i stand for folket, for dette skjedde brått.