2 Krønikebok 32:18
De ropte med høy røst på judeisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og gjøre dem redde, for å kunne innta byen.
De ropte med høy røst på judeisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og gjøre dem redde, for å kunne innta byen.
Så ropte de med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og forvirre dem, så de kunne ta byen.
De ropte med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og gjøre dem motløse, så de kunne innta byen.
De ropte med høy røst på jødisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og forvirre dem, så de kunne innta byen.
De ropte med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne ta byen.
Da ropte de med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren for å skremme dem og forstyrre dem, slik at de kunne innta byen.
Da ropte de med høy stemme på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og få dem til å føle seg usikre; slik at de kunne ta byen.
De ropte med høy røst på hebraisk til innbyggerne i Jerusalem som var på muren, for å skremme og skremme dem til å overgi byen.
De ropte med høy røst på jødisk til folket i Jerusalem, som var på muren, for å skremme dem og få dem til å panikere, slik at de kunne innta byen.
Så ropte de med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og for å forvirre dem, slik at de kunne ta byen.
Deretter ropte de med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på bymuren, for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne ta byen.
Så ropte de med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og for å forvirre dem, slik at de kunne ta byen.
De ropte med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som stod på muren, for å skremme dem og gjøre dem motløse, slik at de kunne innta byen.
They called out loudly in Hebrew to the people of Jerusalem who were on the wall, to frighten and terrify them in order to capture the city.
De ropte høyt på jødiske til folket i Jerusalem som var på muren for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne innta byen.
Og de raabte med høi Røst paa Jødisk til Folket i Jerusalem, som var paa Muren, for at gjøre dem frygtagtige og forfærde dem, at de kunde indtage Staden.
Then they cried with a loud voice in the Jews' speech unto the people of Jerusalem that were on the wall, to affright them, and to trouble them; that they might take the city.
Så ropte de med høy stemme på hebraisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme dem og skake dem, slik at de kunne innta byen.
Then they cried out with a loud voice in the language of Judah to the people of Jerusalem on the wall, to frighten them and to trouble them, that they might capture the city.
Then they cried with a loud voice in the Jews' speech unto the people of Jerusalem that were on the wall, to affright them, and to trouble them; that they might take the city.
De ropte med høy stemme på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og forvirre dem, så de kunne innta byen.
Og de ropte med høy røst på jødenes språk mot folkene i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og for å forstyrre dem, så de kunne innta byen.
Og de ropte med høy stemme på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og forstyrre dem, så de kunne ta byen.
Disse tingene sa de, ropte ut med høy røst på jødenes språk, til folket i Jerusalem som var på muren, med den hensikt å forstyrre dem og sette frykt i dem, slik at de kunne ta byen;
And the cryed with loude voyce in the Iewish langage vnto the people of Ierusalem that were vpon the wall, to make them fearfull and to be fayntharted, that they might wynne the cite.
Then they cryed with a loude voyce in the Iewes speech vnto the people of Ierusalem that were on the wall, to feare them and to astonish them, that they might take the citie.
And they cried with a loude voyce in the Iewes speach vnto the people of Hierusalem that were on the wall, to feare them, and to make them faynt hearted, and that they might so take the citie.
Then they cried with a loud voice in the Jews' speech unto the people of Jerusalem that [were] on the wall, to affright them, and to trouble them; that they might take the city.
They cried with a loud voice in the Jews' language to the people of Jerusalem who were on the wall, to frighten them, and to trouble them; that they might take the city.
And they call with a great voice `in' Jewish, against the people of Jerusalem who `are' on the wall, to frighten them, and to trouble them, that they may capture the city,
And they cried with a loud voice in the Jews' language unto the people of Jerusalem that were on the wall, to affright them, and to trouble them; that they might take the city.
And they cried with a loud voice in the Jews' language unto the people of Jerusalem that were on the wall, to affright them, and to trouble them; that they might take the city.
These things they said, crying out with a loud voice in the Jews' language, to the people of Jerusalem who were on the wall, with the purpose of troubling them and putting fear into them, so that they might take the town;
They cried with a loud voice in the Jews' language to the people of Jerusalem who were on the wall, to frighten them, and to trouble them; that they might take the city.
They called out loudly in the Judahite dialect to the people of Jerusalem who were on the wall, trying to scare and terrify them so they could seize the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Så sto Rabsjake fram og ropte høyt på hebraisk. Han talte og sa: «Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge:
19De talte om Jerusalems Gud slik som om gudene til folkene på jorden, et verk av menneskehender.
26Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Tal, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på hebraisk så folkene som står på muren, hører det.»
16Og fortsatt talte hans tjenere mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale mot ham: Som gudene til folkeslagene i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde hans folk fra min hånd.
13Så stilte Rabsjake seg opp og ropte med høy røst på hebraisk: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge!
11Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rabsjake: Snakk arameisk med dine tjenere, for vi forstår det. Snakk ikke hebraisk i ørene på folket som står på muren.
1Han ropte med høy røst i mine ører: «Kom nær, dere som skal straffe byen! Hver mann med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.»
9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærmakt var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, for å si:
10Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem?
7Da stilte jeg mannskap i de lavere partiene, bak muren, på de utsatte stedene; jeg stilte folket opp etter familier med sverdene sine, spydene og buene.
8Jeg så det, reiste meg og sa til stormennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene, konene og husene deres.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
31For denne byen har fra den dagen den ble bygd og til denne dag vært en årsak til min vrede og min harme, så jeg skulle fjerne den fra mitt ansikt,
32for all den ondskapen Israels og Judas barn har gjort for å krenke meg – de, deres konger og stormenn, deres prester og profeter, mennene i Juda og Jerusalems innbyggere.
11De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde de arbeidet, og med den andre holdt de våpenet.
12Og hver av bygningsmennene hadde sverdet bundet om livet mens de bygde. Han som blåste i hornet, sto ved siden av meg.
6Han satte hærførere over folket, samlet dem hos seg på plassen ved byporten og oppmuntret dem og sa:
14Alle Jerusalems murer rundt omkring rev hele kaldeerhæren ned, de som var sammen med sjefen for livvakten.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i: Jerusalem ligger i ruiner, og portene er oppbrent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
36Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på kongen av Babel ved sverd, hungersnød og pest:
19De brente Guds hus, de rev ned Jerusalems mur, alle palassene der brente de opp med ild, og alle de kostelige gjenstandene ødela de.
35Hvem blant alle gudene i landene har berget landet sitt fra min hånd, så at Herren skulle berge Jerusalem fra min hånd?»
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at utbedringen av Jerusalems murer skred fram, fordi bruddene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
2De slo alle seg sammen for å komme og føre krig mot Jerusalem og for å skape forvirring der.
2Se, jeg gjør Jerusalem til et rusbeger for alle folkene rundt omkring. Også Juda skal rammes i beleiringen mot Jerusalem.
20Da satte folket i et rop, og de blåste i hornene. I det øyeblikk folket hørte lyden av hornet, brøt de ut i et mektig rop. Da falt muren sammen der den sto. Folket gikk rett opp mot byen, hver rett fram for seg, og de tok byen.
18Jerusalem og byene i Juda, deres konger og deres stormenn, for å gjøre dem til øde, til skrekk, til spott og til forbannelse, som det er i dag;
10Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av hele kaldeerhæren som var sammen med sjefen for livvakten.
38Det andre takkekoret gikk motsatt vei. Jeg fulgte etter det, sammen med halvparten av folket, oppå muren, over Tårnet med ovnene og fram til den brede muren,
12Kongen skal vite at jødene som kom fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger denne opprørske og onde byen; murene har de fullført, og grunnvollene har de satt i stand.
2Hiskia så at Sankerib var kommet og at han hadde satt seg fore å føre krig mot Jerusalem.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren da Nebukadnesar, kongen i Babel, med hele hæren sin, alle kongerikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, førte krig mot Jerusalem og mot alle byene som hørte til den:
12De skal plyndre rikdommen din og røve handelsvarene dine, rive ned murene dine og ødelegge dine herlige hus. Steinene, tømmeret og støvet ditt skal de kaste midt i vannet.
22La skrik høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem! For de har gravd en grop for å fange meg og lagt snarer for mine føtter.
2Juda sørger, og portene hennes er avmektige; de er blitt mørke og bøyd mot jorden, og Jerusalems skrik har steget opp.
22Også jeg skal slå hånd mot hånd og la min vrede legge seg. Jeg, Herren, har talt.
6I det sto: «Blant folkene går det rykter – og Gesjem sier det også – at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Derfor bygger du muren, og etter det som sies, skal du bli deres konge.»
8Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.
18De ropte på kongen, og Eliakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sammen med sekretæren Sjebna og kronikøren Joah, sønn av Asaf, gikk ut til dem.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
16Gi dette til kjenne for folkene, se, la det høres om Jerusalem: Beleirere kommer fra et land langt borte; mot Judas byer lar de ropet lyde.
22Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sekretæren Sjebna og riksskriveren Joah, Asafs sønn, til Hiskia med klærne flerret, og de fortalte ham ordene som Rabsjake hadde sagt.
8Kaldeerne satte ild på kongens hus og på folkets hus, og de brøt ned murene rundt Jerusalem.