Jesaja 36:13

Norsk lingvistic Aug 2025

Så stilte Rabsjake seg opp og ropte med høy røst på hebraisk: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 32:18 : 18 De ropte med høy røst på judeisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og gjøre dem redde, for å kunne innta byen.
  • Sal 17:10-13 : 10 De har lukket sine hjerter; med sin munn taler de i hovmod. 11 Våre skritt har de nå omringet; de fester øynene på oss for å slå oss til jorden. 12 Han er lik en løve som lengter etter å rive i stykker, som en ungløve som ligger på lur i skjul. 13 Reis deg, HERRE, kom ham i møte, bøy ham ned! Fri min sjel fra den ugudelige med ditt sverd.
  • Sal 73:8-9 : 8 De håner og taler ondt; om undertrykkelse taler de fra det høye. 9 De løfter munnen mot himmelen, og tungen deres farer fram over jorden.
  • Sal 82:6-7 : 6 Jeg har sagt: "Dere er guder, dere er alle Den Høyestes sønner." 7 Likevel skal dere dø som mennesker; som en av fyrstene skal dere falle.
  • Jes 8:7 : 7 skal derfor Herren la den mektige og store elven stige mot dem – Assurs konge med all hans herlighet. Den skal stige over alle sine leier og gå over alle sine bredder.
  • Jes 10:8-9 : 8 For han sier: Er ikke mine høvdinger konger alle sammen? 9 Er ikke Kalno som Karkemis? Er ikke Hamat som Arpad? Er ikke Samaria som Damaskus? 10 Min hånd nådde til avgudenes riker; deres gudebilder var flere enn i Jerusalem og Samaria. 11 Skulle jeg ikke, som jeg gjorde med Samaria og hennes avguder, også gjøre med Jerusalem og hennes gudebilder? 12 Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne. 13 For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er forstandig. Jeg har flyttet folkeslagenes grenser, og deres skatter har jeg plyndret; som en mektig har jeg styrtet dem som satt på tronen.
  • Jes 36:4 : 4 Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten du bygger på?
  • Esek 31:3-9 : 3 Se, Assur var en seder på Libanon, vakker i greinverk, som gav skygge i skogen og var høyvokst; mellom de tette grenene rakte toppen hans. 4 Vann gjorde den stor, dypet løftet den opp; dypets elver rant omkring dens plantested, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken. 5 Derfor ble høyden hans større enn alle markens trær; greinene ble mange, og sidegreinene ble lange, for det var rikelig med vann da den strakte seg ut. 6 I greinene hans bygde alle himmelens fugler reir; under sidegreinene hans fødte alle markens dyr sine unger, og i skyggen hans slo mange folkeslag seg ned. 7 Den var vakker i sin storhet, med langstrakte greiner; for roten stod ved store vann. 8 Sederne i Guds hage kunne ikke overskygge den; sypressene kunne ikke lignes med greinene hans, og platantrærne var ikke som sidegreinene hans. Ikke noe tre i Guds hage kunne måle seg med den i skjønnhet. 9 Jeg gjorde den vakker med mengden av greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte den. 10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde,
  • 1 Sam 17:8-9 : 8 Han sto fram og ropte til Israels slaglinjer: «Hvorfor drar dere ut og stiller opp til strid? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg!» 9 «Er han i stand til å kjempe med meg og felle meg, skal vi være tjenere for dere. Men hvis jeg vinner over ham og feller ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.» 10 Filisteren sa: «Jeg håner Israels slaglinjer i dag. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen!» 11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de motløse og svært redde.
  • 2 Kong 18:28-32 : 28 Så sto Rabsjake fram og ropte høyt på hebraisk. Han talte og sa: «Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge: 29 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å redde dere fra min hånd. 30 La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: ‘Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’ 31 Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrias konge: Slutt fred med meg og kom ut til meg! Da skal enhver spise av sin egen vinranke og sitt eget fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn, 32 til jeg kommer og tar dere med til et land som er som deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning. Lev og dø ikke! Hør ikke på Hiskia, for han lokker dere når han sier: ‘Herren vil redde oss.’

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 96%

    26Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Tal, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på hebraisk så folkene som står på muren, hører det.»

    27Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?»

    28Så sto Rabsjake fram og ropte høyt på hebraisk. Han talte og sa: «Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge:

    29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å redde dere fra min hånd.

  • 86%

    10Og nå: Er det uten Herren jeg har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»

    11Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rabsjake: Snakk arameisk med dine tjenere, for vi forstår det. Snakk ikke hebraisk i ørene på folket som står på muren.

    12Men Rabsjake sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?

  • 83%

    1I det fjortende året av kong Hiskias regjering kom Sanherib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

    2Fra Lakish sendte Assyrias konge Rabsjake til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg ved vannledningen til den øvre dammen, ved veien til Vaskerens mark.

    3Da gikk Eljakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sammen med sekretæren Sjebna og riksskriveren Joah, Asafs sønn, ut til ham.

    4Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten du bygger på?

    5Jeg sier: Bare tomme ord! «Råd og styrke til krig.» Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?

  • 83%

    17Assyrias konge sendte Tartan, Rabsaris og Rabsjake fra Lakis til kong Hiskia med en stor hærstyrke, mot Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem. De kom dit og stilte seg ved kanalen til den øvre dammen, ved veien til Vaskerens mark.

    18De ropte på kongen, og Eliakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sammen med sekretæren Sjebna og kronikøren Joah, sønn av Asaf, gikk ut til dem.

    19Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten som du viser?

    20Du sier: ‘Råd og styrke til krig’ – bare tomme ord! Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?

  • 22Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sekretæren Sjebna og riksskriveren Joah, Asafs sønn, til Hiskia med klærne flerret, og de fortalte ham ordene som Rabsjake hadde sagt.

  • 79%

    9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærmakt var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, for å si:

    10Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem?

    11Er det ikke Hiskia som egger dere for å gi dere til å dø av sult og tørst når han sier: Herren vår Gud vil berge oss fra Assyrias konges hånd?

  • 79%

    36Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Svar ham ikke.»

    37Da kom Eliakim, sønn av Hilkia, som var palassforvalter, sekretæren Sjebna og kronikøren Joah, sønn av Asaf, til Hiskia med klærne revet i stykker og fortalte ham hva Rabsjake hadde sagt.

  • 78%

    14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å frelse dere.

    15Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: «Herren vil sannelig redde oss; denne byen skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»

    16Hør ikke på Hiskia. For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da skal hver og en spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet i sin egen brønn,

  • 17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale mot ham: Som gudene til folkeslagene i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde hans folk fra min hånd.

    18De ropte med høy røst på judeisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og gjøre dem redde, for å kunne innta byen.

  • 77%

    8Rabsjake vendte tilbake og fant kongen av Assur i kamp mot Libna; for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakisj.

    9Han fikk melding om Tirhaka, kongen av Kusj: «Han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Da han hørte det, sendte han sendebud til Hiskia og sa:

    10«Slik skal dere si til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med ordene: ‘Jerusalem skal ikke gis i hendene på kongen av Assur.’

    11Se, du har hørt hva kongene av Assur har gjort med alle land: De har lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?

  • 77%

    3De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, refselse og hån. For barna er kommet til fødselen, men det er ikke kraft til å føde.»

    4Kanskje vil Herren din Gud høre Rabsjakes ord, han som hans herre, kongen av Assur, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe for de ordene som Herren din Gud har hørt. Så løft en bønn for den lille rest som er igjen.

    5Kong Hiskias tjenere kom da til Jesaja.

    6Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de som kongen av Assurs tjenere har spottet meg med.

  • 4«Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rabsjake, som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og holde ham til rette for de ordene Herren din Gud har hørt. Be derfor en bønn for den resten som er igjen.»

  • 76%

    8Rabsjake dro så tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt opp fra Lakisj.

    9Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj: «Se, han har rykket ut for å kjempe mot deg», vendte han tilbake og sendte bud til Hiskia og sa:

    10«Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når det sies: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’

    11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land for å utslette dem. Og du skulle bli reddet?

  • 76%

    17Bøy, Herre, ditt øre og hør! Åpne, Herre, dine øyne og se! Hør alle de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud.

    18Det er sant, Herre: Kongene av Assur har ødelagt folkene og landene deres,

  • 16Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør ordene til Sanherib, som han har sendt for å håne den levende Gud.

  • 6Jesaja sa til dem: «Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.

  • 5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.

  • 18Pass dere, så ikke Hiskia forfører dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge?

  • 13I kong Hiskias fjortende regjeringsår dro Sanherib, Assyrias konge, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

  • 21Da sendte Jesaja, sønn av Amots, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du bad til meg om Sankerib, kongen av Assur, har jeg hørt.

  • 16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.

  • 1Etter disse hendelsene og denne troskapen kom Sankerib, Assyrias konge, og rykket inn i Juda. Han slo leir mot de befestede byene og sa at han ville bryte dem opp og ta dem.