Jesaja 36:12
Men Rabsjake sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men Rabsjake sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for at de skal spise sin egen skitt og drikke sin egen urin sammen med dere?
Men rabsjaken sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke snarere til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men Rabsjake sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren og skal ete sitt eget skarn og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men den øverste hoffmannen sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som må spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin?'
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise deres egen avføring og drikke sin egen urin med dere?
Men Rabshakeh sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann med dere?
Men Rabsake svarte: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Ikke til de menn som sitter på muren, som må spise sin egen møkk og drikke sitt eget urin sammen med dere?
Rabsjake svarte: Har min herre sendt meg bare til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som vil måtte spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»
Men Rabshakeh svarte: «Har ikke min herre sendt meg til din herre og til deg for å bringe disse bud? Har han ikke sendt meg til folket på muren, slik at dere sammen skal spise deres egen avføring og drikke deres egen urin?»
Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»
Men Rabshake svarte: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som med dere må spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann?»
But the Rabshakeh replied, 'Has my master sent me only to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men sitting on the wall—who, like you, will have to eat their own dung and drink their own urine?'
Men Rabshake sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget urin med dere?'
Men Rabsake sagde: Haver min Herre sendt mig til din Herre eller til dig til at tale disse Ord? mon ikke til de Mænd, som sidde paa Muren at æde deres Møg og drikke deres Pis med eder?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? hath he not sent me to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke heller sendt meg til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen avføring og drikke sitt eget urin med dere?
But Rabshakeh said, Has my master sent me to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men who sit on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? hath he not sent me to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren for å spise sitt eget rum og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabshake sa: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren, for å spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?»
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rab-sjake sa: Var det til din herre eller til deg at min herre sendte meg for å si disse ordene? Var det ikke til mennene som sitter på muren, som vil bli nødt til å dele deres nød når byen er beleiret?
Then answered Rabsaches: Thinke ye, yt the kinge sent me to speake this only vnto you? Hath he not sent me to the also, that lie vpo the wall? that they be not copelled to eate their owne donge, and drinke their owne stale with you?
Then said Rabshakeh, Hath my master sent me to thy master, and to thee to speake these wordes, and not to the men that sit on the wall? that they may eate their owne doung, and drinke their owne pisse with you?
Then aunswered Rabsakeh: Hath my maister sent me to speake this only to thy maister and thee? hath he not sent me to them also that lye vpon the wall? that they may be compelled to eate their owne dunge, and drinke their owne stale with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
But Rabshakeh said, Has my master sent me to your master, and to you, to speak these words? [has he] not [sent me] to the men who sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
And Rabshakeh saith, `Unto thy lord, and unto thee, hath my lord sent me to speak these words? is it not for the men -- those sitting on the wall to eat their own dung and to drink their own water with you?'
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? `hath he' not `sent me' to the men that sit upon the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit upon the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But the Rab-shakeh said, Is it to your master or to you that my master has sent me to say these words? has he not sent me to the men seated on the wall? for they are the people who will be short of food with you when the town is shut in.
But Rabshakeh said, "Has my master sent me only to your master and to you, to speak these words, and not to the men who sit on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?"
But the chief adviser said,“My master did not send me to speak these words only to your master and to you. His message is also for the men who sit on the wall, for they will eat their own excrement and drink their own urine along with you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Er det uten Herren jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: ‘Dra opp mot dette landet og ødelegg det!’»
26Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Tal, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på hebraisk så folkene som står på muren, hører det.»
27Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?»
28Så sto Rabsjake fram og ropte høyt på hebraisk. Han talte og sa: «Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge:
10Og nå: Er det uten Herren jeg har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
11Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rabsjake: Snakk arameisk med dine tjenere, for vi forstår det. Snakk ikke hebraisk i ørene på folket som står på muren.
13Så stilte Rabsjake seg opp og ropte med høy røst på hebraisk: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge!
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å frelse dere.
1I det fjortende året av kong Hiskias regjering kom Sanherib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
2Fra Lakish sendte Assyrias konge Rabsjake til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg ved vannledningen til den øvre dammen, ved veien til Vaskerens mark.
4Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten du bygger på?
5Jeg sier: Bare tomme ord! «Råd og styrke til krig.» Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
21Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Dere skal ikke svare ham.»
22Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sekretæren Sjebna og riksskriveren Joah, Asafs sønn, til Hiskia med klærne flerret, og de fortalte ham ordene som Rabsjake hadde sagt.
17Assyrias konge sendte Tartan, Rabsaris og Rabsjake fra Lakis til kong Hiskia med en stor hærstyrke, mot Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem. De kom dit og stilte seg ved kanalen til den øvre dammen, ved veien til Vaskerens mark.
18De ropte på kongen, og Eliakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sammen med sekretæren Sjebna og kronikøren Joah, sønn av Asaf, gikk ut til dem.
19Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten som du viser?
20Du sier: ‘Råd og styrke til krig’ – bare tomme ord! Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
36Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Svar ham ikke.»
37Da kom Eliakim, sønn av Hilkia, som var palassforvalter, sekretæren Sjebna og kronikøren Joah, sønn av Asaf, til Hiskia med klærne revet i stykker og fortalte ham hva Rabsjake hadde sagt.
16Hør ikke på Hiskia. For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da skal hver og en spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet i sin egen brønn,
6Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de som kongen av Assurs tjenere har spottet meg med.
9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærmakt var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, for å si:
10Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem?
11Er det ikke Hiskia som egger dere for å gi dere til å dø av sult og tørst når han sier: Herren vår Gud vil berge oss fra Assyrias konges hånd?
12En byggkake skal du spise; den skal du bake over menneskeskitt, for øynene på dem.
13Da sa Herren: Slik skal israelittene spise brødet sitt urent blant folkene som jeg driver dem bort til.
3De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, refselse og hån. For barna er kommet til fødselen, men det er ikke kraft til å føde.»
4Kanskje vil Herren din Gud høre Rabsjakes ord, han som hans herre, kongen av Assur, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe for de ordene som Herren din Gud har hørt. Så løft en bønn for den lille rest som er igjen.
31Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrias konge: Slutt fred med meg og kom ut til meg! Da skal enhver spise av sin egen vinranke og sitt eget fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn,
32til jeg kommer og tar dere med til et land som er som deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning. Lev og dø ikke! Hør ikke på Hiskia, for han lokker dere når han sier: ‘Herren vil redde oss.’
6Jesaja sa til dem: «Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
8Rabsjake vendte tilbake og fant kongen av Assur i kamp mot Libna; for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakisj.
9Han fikk melding om Tirhaka, kongen av Kusj: «Han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Da han hørte det, sendte han sendebud til Hiskia og sa:
10«Slik skal dere si til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med ordene: ‘Jerusalem skal ikke gis i hendene på kongen av Assur.’
11Se, du har hørt hva kongene av Assur har gjort med alle land: De har lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
15Han sa til meg: Se, jeg lar deg få kumøkk i stedet for menneskeskitt; over den skal du lage brødet ditt.
16Og fortsatt talte hans tjenere mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale mot ham: Som gudene til folkeslagene i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde hans folk fra min hånd.
18De ropte med høy røst på judeisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og gjøre dem redde, for å kunne innta byen.
3De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med trengsel, tukt og spott; for barna er kommet til fødselen, men det er ikke kraft til å føde.»
4«Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rabsjake, som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og holde ham til rette for de ordene Herren din Gud har hørt. Be derfor en bønn for den resten som er igjen.»
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land for å utslette dem. Og du skulle bli reddet?
17Bøy, Herre, ditt øre og hør! Åpne, Herre, dine øyne og se! Hør alle de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud.
18Det er sant, Herre: Kongene av Assur har ødelagt folkene og landene deres,
22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
8Rabsjake dro så tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt opp fra Lakisj.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.
18Pass dere, så ikke Hiskia forfører dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge?
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt: