Jesaja 36:4

Norsk lingvistic Aug 2025

Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten du bygger på?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 18:19-37 : 19 Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten som du viser? 20 Du sier: ‘Råd og styrke til krig’ – bare tomme ord! Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg? 21 Nå, se: Du har satt din lit til Egypt, denne knuste rørstaven som, når en mann støtter seg på den, går inn i håndflaten hans og gjennomborer den. Slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham. 22 Og om dere sier til meg: ‘Vi stoler på Herren vår Gud’, er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Bare foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?» 23 «Kom nå, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge. Jeg skal gi deg to tusen hester, om du kan skaffe ryttere til dem. 24 Hvordan kan du da drive tilbake ansiktet på én eneste av mine herres minste stattholdere? Og likevel stoler du på Egypt for vogner og hestfolk! 25 Er det uten Herren jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: ‘Dra opp mot dette landet og ødelegg det!’» 26 Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Tal, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på hebraisk så folkene som står på muren, hører det.» 27 Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?» 28 Så sto Rabsjake fram og ropte høyt på hebraisk. Han talte og sa: «Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge: 29 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å redde dere fra min hånd. 30 La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: ‘Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’ 31 Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrias konge: Slutt fred med meg og kom ut til meg! Da skal enhver spise av sin egen vinranke og sitt eget fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn, 32 til jeg kommer og tar dere med til et land som er som deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning. Lev og dø ikke! Hør ikke på Hiskia, for han lokker dere når han sier: ‘Herren vil redde oss.’ 33 Har gudene til folkene berget hver sitt land fra Assyrias konges hånd? 34 Hvor er guden til Hamat og Arpad? Hvor er guden til Sefarvajim, Hena og Iva? Har de berget Samaria fra min hånd? 35 Hvem blant alle gudene i landene har berget landet sitt fra min hånd, så at Herren skulle berge Jerusalem fra min hånd?» 36 Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Svar ham ikke.» 37 Da kom Eliakim, sønn av Hilkia, som var palassforvalter, sekretæren Sjebna og kronikøren Joah, sønn av Asaf, til Hiskia med klærne revet i stykker og fortalte ham hva Rabsjake hadde sagt.
  • 2 Kong 19:10 : 10 «Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når det sies: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
  • 2 Krøn 32:7-9 : 7 Vær sterke og modige! Frykt ikke og la dere ikke skremme for Assyrias konge og for hele den hopen som er med ham, for den som er med oss, er større enn den som er med ham. 8 Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud, som vil hjelpe oss og kjempe våre kamper. Da satte folket sin lit til ordene fra Hiskia, Judas konge. 9 Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærmakt var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, for å si: 10 Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem?
  • 2 Krøn 32:14-16 : 14 Hvem blant alle disse folkeslagenes guder som fedrene mine har viet til utslettelse, var i stand til å berge sitt folk fra min hånd, så skulle da deres Gud kunne berge dere fra min hånd? 15 La derfor ikke Hiskia bedra dere og ikke forføre dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noe folk eller kongerike har kunnet berge sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Enda mindre skal deres Gud berge dere fra min hånd. 16 Og fortsatt talte hans tjenere mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
  • Sal 42:3 : 3 Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?
  • Sal 42:10 : 10 Jeg sier til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå i sørgeklær, under fiendens undertrykkelse?
  • Sal 71:10-11 : 10 For mine fiender sier om meg; de som står meg etter livet, rådslår sammen. 11 De sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg og grip ham, for det finnes ingen som berger.»
  • Ordsp 16:18 : 18 Hovmod går forut for fall, og en hovmodig ånd før snubling.
  • Jes 10:8-9 : 8 For han sier: Er ikke mine høvdinger konger alle sammen? 9 Er ikke Kalno som Karkemis? Er ikke Hamat som Arpad? Er ikke Samaria som Damaskus? 10 Min hånd nådde til avgudenes riker; deres gudebilder var flere enn i Jerusalem og Samaria. 11 Skulle jeg ikke, som jeg gjorde med Samaria og hennes avguder, også gjøre med Jerusalem og hennes gudebilder? 12 Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne. 13 For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er forstandig. Jeg har flyttet folkeslagenes grenser, og deres skatter har jeg plyndret; som en mektig har jeg styrtet dem som satt på tronen. 14 Min hånd fant som et rede folkenes rikdom. Som når en samler forlatte egg, samlet jeg hele jorden; ingen rørte en vinge, åpnet munnen eller pep.
  • Jes 37:11-15 : 11 Se, du har hørt hva kongene av Assur har gjort med alle land: De har lagt dem øde. Og du skulle bli reddet? 12 Har gudene til de folkene som mine fedre ødela, berget dem – Gosan, Haran, Resef og Eden-folkene i Telassar? 13 Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad, kongen av byen Sefarvajim, Hena og Iva?» 14 Hiskia tok brevene ut av hendene på sendebudene og leste dem. Så gikk han opp til Herrens hus og bredte dem ut for Herren. 15 Og Hiskia ba til Herren og sa:
  • Esek 31:3-9 : 3 Se, Assur var en seder på Libanon, vakker i greinverk, som gav skygge i skogen og var høyvokst; mellom de tette grenene rakte toppen hans. 4 Vann gjorde den stor, dypet løftet den opp; dypets elver rant omkring dens plantested, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken. 5 Derfor ble høyden hans større enn alle markens trær; greinene ble mange, og sidegreinene ble lange, for det var rikelig med vann da den strakte seg ut. 6 I greinene hans bygde alle himmelens fugler reir; under sidegreinene hans fødte alle markens dyr sine unger, og i skyggen hans slo mange folkeslag seg ned. 7 Den var vakker i sin storhet, med langstrakte greiner; for roten stod ved store vann. 8 Sederne i Guds hage kunne ikke overskygge den; sypressene kunne ikke lignes med greinene hans, og platantrærne var ikke som sidegreinene hans. Ikke noe tre i Guds hage kunne måle seg med den i skjønnhet. 9 Jeg gjorde den vakker med mengden av greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte den. 10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde, 11 derfor overgir jeg ham i hånden på en mektig blant folkene; han skal gjøre med ham som han vil. Etter hans ondskap drev jeg ham bort. 12 Fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle dalene falt greinene hans, og i alle landets bekkefar ble sidegreinene hans slått i stykker. Alle jordens folk gikk bort fra skyggen hans og lot ham ligge. 13 På hans falne stamme slo alle himmelens fugler seg ned, og blant sidegreinene hans holdt alle markens dyr til. 14 For at ingen trær ved vann skal heve seg i sin høyde eller sette toppen opp mellom de tette grenene, og ingen av de velvannede skal reise seg mot dem i høyden. For alle er gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven. 15 Så sier Herren Gud: Den dagen han fór ned i dødsriket, lot jeg sørge; jeg dekket dypet over ham og stanset dets elver, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i mørke, og alle markens trær visnet over ham. 16 Ved lyden av hans fall fikk jeg folkeslag til å skjelve, da jeg førte ham ned i dødsriket sammen med dem som går ned i graven. Nede i underverdenen ble alle Edens trær trøstet, de utvalgte og de beste på Libanon, alle som får rikelig vann. 17 Også de gikk med ham ned til dødsriket, til dem som ble drept med sverd – de som var hans styrke, de som bodde i hans skygge blant folkene. 18 Hvem kan du lignes med i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel ble du ført ned med Edens trær til jordens dyp. Du skal ligge blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Det er farao og hele hans skare, sier Herren Gud.
  • Dan 4:30 : 30 I samme stund ble ordet oppfylt på Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene, han åt gress som oksene, og av himmelens dugg ble kroppen hans våt, til håret vokste som ørnefjær og neglene som fugleklør.
  • Apg 12:22-23 : 22 Folket ropte: Dette er Guds røst, og ikke et menneskes! 23 Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren. Han ble ormeoppspist og døde.
  • Jud 1:16 : 16 Disse er murrere og misfornøyde; de følger sine egne begjær. Munnen deres taler store ord, og de smigrer personer for å oppnå fordel.
  • 2 Kong 18:5 : 5 Han satte sin lit til Herren, Israels Gud. Det fantes ingen som ham blant alle Judas konger, verken blant dem som var før ham eller blant dem som kom etter ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 96%

    17Assyrias konge sendte Tartan, Rabsaris og Rabsjake fra Lakis til kong Hiskia med en stor hærstyrke, mot Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem. De kom dit og stilte seg ved kanalen til den øvre dammen, ved veien til Vaskerens mark.

    18De ropte på kongen, og Eliakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sammen med sekretæren Sjebna og kronikøren Joah, sønn av Asaf, gikk ut til dem.

    19Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten som du viser?

    20Du sier: ‘Råd og styrke til krig’ – bare tomme ord! Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?

  • 87%

    5Jeg sier: Bare tomme ord! «Råd og styrke til krig.» Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?

    6Se, du stoler på denne brukne rørstaven, Egypt. Når en mann støtter seg til den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som setter sin lit til ham.

    7Men sier du til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia fjernet da han sa til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?

    8Kom nå, gjør en avtale med min herre, Assyrias konge. Jeg vil gi deg to tusen hester, om du makter å stille ryttere på dem.

    9Hvordan vil du kunne avvise selv én stattholder, en av de minste blant min herres tjenere, når du stoler på Egypt for stridsvogner og hestfolk?

    10Og nå: Er det uten Herren jeg har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»

    11Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rabsjake: Snakk arameisk med dine tjenere, for vi forstår det. Snakk ikke hebraisk i ørene på folket som står på muren.

    12Men Rabsjake sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?

    13Så stilte Rabsjake seg opp og ropte med høy røst på hebraisk: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge!

    14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å frelse dere.

    15Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: «Herren vil sannelig redde oss; denne byen skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»

    16Hør ikke på Hiskia. For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da skal hver og en spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet i sin egen brønn,

  • 84%

    9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærmakt var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, for å si:

    10Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem?

    11Er det ikke Hiskia som egger dere for å gi dere til å dø av sult og tørst når han sier: Herren vår Gud vil berge oss fra Assyrias konges hånd?

  • 82%

    8Rabsjake vendte tilbake og fant kongen av Assur i kamp mot Libna; for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakisj.

    9Han fikk melding om Tirhaka, kongen av Kusj: «Han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Da han hørte det, sendte han sendebud til Hiskia og sa:

    10«Slik skal dere si til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med ordene: ‘Jerusalem skal ikke gis i hendene på kongen av Assur.’

    11Se, du har hørt hva kongene av Assur har gjort med alle land: De har lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?

  • 81%

    26Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Tal, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på hebraisk så folkene som står på muren, hører det.»

    27Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?»

    28Så sto Rabsjake fram og ropte høyt på hebraisk. Han talte og sa: «Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge:

    29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å redde dere fra min hånd.

    30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: ‘Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’

  • 80%

    8Rabsjake dro så tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt opp fra Lakisj.

    9Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj: «Se, han har rykket ut for å kjempe mot deg», vendte han tilbake og sendte bud til Hiskia og sa:

    10«Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når det sies: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’

    11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land for å utslette dem. Og du skulle bli reddet?

  • 77%

    1I det fjortende året av kong Hiskias regjering kom Sanherib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

    2Fra Lakish sendte Assyrias konge Rabsjake til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg ved vannledningen til den øvre dammen, ved veien til Vaskerens mark.

    3Da gikk Eljakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sammen med sekretæren Sjebna og riksskriveren Joah, Asafs sønn, ut til ham.

  • 22Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sekretæren Sjebna og riksskriveren Joah, Asafs sønn, til Hiskia med klærne flerret, og de fortalte ham ordene som Rabsjake hadde sagt.

  • 75%

    3De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, refselse og hån. For barna er kommet til fødselen, men det er ikke kraft til å føde.»

    4Kanskje vil Herren din Gud høre Rabsjakes ord, han som hans herre, kongen av Assur, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe for de ordene som Herren din Gud har hørt. Så løft en bønn for den lille rest som er igjen.

    5Kong Hiskias tjenere kom da til Jesaja.

    6Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de som kongen av Assurs tjenere har spottet meg med.

  • 18Pass dere, så ikke Hiskia forfører dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge?

  • 22Og om dere sier til meg: ‘Vi stoler på Herren vår Gud’, er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Bare foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»

  • 21Da sendte Jesaja, sønn av Amots, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du bad til meg om Sankerib, kongen av Assur, har jeg hørt.

  • 37Da kom Eliakim, sønn av Hilkia, som var palassforvalter, sekretæren Sjebna og kronikøren Joah, sønn av Asaf, til Hiskia med klærne revet i stykker og fortalte ham hva Rabsjake hadde sagt.

  • 4«Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rabsjake, som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og holde ham til rette for de ordene Herren din Gud har hørt. Be derfor en bønn for den resten som er igjen.»

  • 6Jesaja sa til dem: «Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.

  • 5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.

  • 24Hvordan kan du da drive tilbake ansiktet på én eneste av mine herres minste stattholdere? Og likevel stoler du på Egypt for vogner og hestfolk!

  • 16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.

  • 1Etter disse hendelsene og denne troskapen kom Sankerib, Assyrias konge, og rykket inn i Juda. Han slo leir mot de befestede byene og sa at han ville bryte dem opp og ta dem.