Jesaja 36:4
Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten du bygger på?
Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten du bygger på?
Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for tillit som du bygger på?
Rabsjaken sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, assyrerkongen: Hva er dette for en tillit du bygger på?
Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er det for en trygghet du stoler på?
Den øverste hoffmannen sa til dem: 'Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: På hvilken tillit er du basert?'
Rabshake sa til dem: Si nå til Hiskia, slik sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten du har?
Og Rabshakeh sa til dem: Si nå til Hiskia: Slik sier den store kongen av Assyria; Hva er denne tilliten du stoler på?
Rabsake sa til dem: Vær så snill og si til Esekias: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten du har?
Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er dette for en tillit du holder deg med?
Rabshake sa til dem: «Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er den tilliten du setter lit til?
Rabshakeh sa til dem: «Si nå til Hiskia: Slik sier den store kongen, Assyrias konge: Hvilken tillit har du som du legger din lit til?»
Rabshake sa til dem: «Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er den tilliten du setter lit til?
Rabshake sa til dem: «Si til Esekias: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du stoler på?
The Rabshakeh said to them, 'Say to Hezekiah: This is what the great king, the king of Assyria, says: What is this confidence you rely on?
Rabshake sa til dem: 'Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten som du har?'
Og Rabsake sagde til dem: Kjære, siger til Ezechias: Saa siger den store Konge, Kongen af Assyrien: Hvad er denne for en Tillid, som du forlader dig paa?
And Rabshakeh said unto them, Say ye now to Hezekiah, Thus saith the great king, the king of Assyria, What confidence is this wherein thou trustest?
Rabshake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det for en tillit du har?
And Rabshakeh said to them, Say now to Hezekiah, Thus says the great king, the king of Assyria: What confidence is this in which you trust?
And Rabshakeh said unto them, Say ye now to Hezekiah, Thus saith the great king, the king of Assyria, What confidence is this wherein thou trustest?
Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia, Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det for en tillit du viser?
Rabshake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det for en tillit du har?
Rabshake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du stoler på?
Rab-sjake sa til dem: Si nå til Hiskia, Dette er ordene til den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du setter din lit til?
And Rabsaches sayde vnto them: Tel Ezechias, that the greate kinge of Assiria sayeth thus vnto him: What presumpcion is this, that thou trustest vnto?
And Rabshakeh sayde vnto them, Tell you Hezekiah, I pray you, Thus sayth the great King, the King of Asshur, What confidence is this, wherein thou trustest?
And Rabsakeh sayde vnto them, Tell Hezekia that the great kyng saith thus vnto hym: What presumption is this that thou trustest vnto?
And Rabshakeh said unto them, Say ye now to Hezekiah, Thus saith the great king, the king of Assyria, What confidence [is] this wherein thou trustest?
Rabshakeh said to them, Say you now to Hezekiah, Thus says the great king, the king of Assyria, What confidence is this in which you trust?
And Rabshakeh saith unto them, `Say ye, I pray you, unto Hezekiah, `Thus said the great king, the king of Asshur, What `is' this confidence in which thou hast confided?
And Rabshakeh said unto them, Say ye now to Hezekiah, Thus saith the great king, the king of Assyria, What confidence is this wherein thou trustest?
And Rabshakeh said unto them, Say ye now to Hezekiah, Thus saith the great king, the king of Assyria, What confidence is this wherein thou trustest?
And the Rab-shakeh said to them, Say now to Hezekiah, These are the words of the great king, the king of Assyria: In what are you placing your hope?
Rabshakeh said to them, "Now tell Hezekiah, 'Thus says the great king, the king of Assyria, "What confidence is this in which you trust?
The chief adviser said to them,“Tell Hezekiah:‘This is what the great king, the king of Assyria, says:“What is your source of confidence?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Assyrias konge sendte Tartan, Rabsaris og Rabsjake fra Lakis til kong Hiskia med en stor hærstyrke, mot Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem. De kom dit og stilte seg ved kanalen til den øvre dammen, ved veien til Vaskerens mark.
18De ropte på kongen, og Eliakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sammen med sekretæren Sjebna og kronikøren Joah, sønn av Asaf, gikk ut til dem.
19Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten som du viser?
20Du sier: ‘Råd og styrke til krig’ – bare tomme ord! Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
5Jeg sier: Bare tomme ord! «Råd og styrke til krig.» Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
6Se, du stoler på denne brukne rørstaven, Egypt. Når en mann støtter seg til den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som setter sin lit til ham.
7Men sier du til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia fjernet da han sa til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
8Kom nå, gjør en avtale med min herre, Assyrias konge. Jeg vil gi deg to tusen hester, om du makter å stille ryttere på dem.
9Hvordan vil du kunne avvise selv én stattholder, en av de minste blant min herres tjenere, når du stoler på Egypt for stridsvogner og hestfolk?
10Og nå: Er det uten Herren jeg har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
11Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rabsjake: Snakk arameisk med dine tjenere, for vi forstår det. Snakk ikke hebraisk i ørene på folket som står på muren.
12Men Rabsjake sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
13Så stilte Rabsjake seg opp og ropte med høy røst på hebraisk: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge!
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å frelse dere.
15Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: «Herren vil sannelig redde oss; denne byen skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
16Hør ikke på Hiskia. For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da skal hver og en spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet i sin egen brønn,
9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærmakt var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, for å si:
10Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem?
11Er det ikke Hiskia som egger dere for å gi dere til å dø av sult og tørst når han sier: Herren vår Gud vil berge oss fra Assyrias konges hånd?
8Rabsjake vendte tilbake og fant kongen av Assur i kamp mot Libna; for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakisj.
9Han fikk melding om Tirhaka, kongen av Kusj: «Han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Da han hørte det, sendte han sendebud til Hiskia og sa:
10«Slik skal dere si til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med ordene: ‘Jerusalem skal ikke gis i hendene på kongen av Assur.’
11Se, du har hørt hva kongene av Assur har gjort med alle land: De har lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
26Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Tal, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på hebraisk så folkene som står på muren, hører det.»
27Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?»
28Så sto Rabsjake fram og ropte høyt på hebraisk. Han talte og sa: «Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge:
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å redde dere fra min hånd.
30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: ‘Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
8Rabsjake dro så tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt opp fra Lakisj.
9Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj: «Se, han har rykket ut for å kjempe mot deg», vendte han tilbake og sendte bud til Hiskia og sa:
10«Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når det sies: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land for å utslette dem. Og du skulle bli reddet?
1I det fjortende året av kong Hiskias regjering kom Sanherib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
2Fra Lakish sendte Assyrias konge Rabsjake til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor hær. Han stilte seg ved vannledningen til den øvre dammen, ved veien til Vaskerens mark.
3Da gikk Eljakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sammen med sekretæren Sjebna og riksskriveren Joah, Asafs sønn, ut til ham.
22Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sekretæren Sjebna og riksskriveren Joah, Asafs sønn, til Hiskia med klærne flerret, og de fortalte ham ordene som Rabsjake hadde sagt.
3De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, refselse og hån. For barna er kommet til fødselen, men det er ikke kraft til å føde.»
4Kanskje vil Herren din Gud høre Rabsjakes ord, han som hans herre, kongen av Assur, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe for de ordene som Herren din Gud har hørt. Så løft en bønn for den lille rest som er igjen.
5Kong Hiskias tjenere kom da til Jesaja.
6Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de som kongen av Assurs tjenere har spottet meg med.
18Pass dere, så ikke Hiskia forfører dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge?
22Og om dere sier til meg: ‘Vi stoler på Herren vår Gud’, er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Bare foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»
21Da sendte Jesaja, sønn av Amots, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du bad til meg om Sankerib, kongen av Assur, har jeg hørt.
37Da kom Eliakim, sønn av Hilkia, som var palassforvalter, sekretæren Sjebna og kronikøren Joah, sønn av Asaf, til Hiskia med klærne revet i stykker og fortalte ham hva Rabsjake hadde sagt.
4«Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rabsjake, som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og holde ham til rette for de ordene Herren din Gud har hørt. Be derfor en bønn for den resten som er igjen.»
6Jesaja sa til dem: «Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.
24Hvordan kan du da drive tilbake ansiktet på én eneste av mine herres minste stattholdere? Og likevel stoler du på Egypt for vogner og hestfolk!
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
1Etter disse hendelsene og denne troskapen kom Sankerib, Assyrias konge, og rykket inn i Juda. Han slo leir mot de befestede byene og sa at han ville bryte dem opp og ta dem.