Jeremia 7:27
Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre på deg. Når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre på deg. Når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
Derfor skal du tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre på deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre på deg. Du roper til dem, men de vil ikke svare deg.
Du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre på deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre deg; og når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også rope til dem; men de vil ikke svare deg.
Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også kalle dem; men de vil ikke svare deg.
Og du skal tale til dem alle disse ordene, men de vil ikke høre deg; du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
Og du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også kalle på dem; men de vil ikke svare deg.
Derfor skal du tale alle disse ord til dem, men de vil ikke høre; du skal rope til dem, men de vil ikke svare.
Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også kalle på dem; men de vil ikke svare deg.
Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre deg. Når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
When you speak all these words to them, they will not listen to you; when you call to them, they will not answer you.
Du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
Og du skal tale til dem alle disse Ord, og de skulle ikke høre dig, og du skal kalde ad dem, men de skulle ikke svare dig.
Therefore thou shalt speak all these words unto them; but they will not hearken to thee: thou shalt also call unto them; but they will not answer thee.
Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også rope til dem; men de vil ikke svare deg.
Therefore you shall speak all these words to them; but they will not listen to you: you shall also call to them; but they will not answer you.
Therefore thou shalt speak all these words unto them; but they will not hearken to thee: thou shalt also call unto them; but they will not answer thee.
Du skal fortelle dem alle disse ordene; men de vil ikke høre på deg: du skal også rope til dem; men de vil ikke svare deg.
Du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke lytte til deg. Du skal kalle på dem, men de vil ikke svare deg.
Og du skal tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også rope til dem; men de vil ikke svare deg.
Du skal si alle disse ordene til dem, men de vil ikke lytte til deg; du vil rope til dem, men de vil ikke svare.
And thou shalt now speake all these wordes vnto them, but they shal not heare the: thou shalt crie vpon them, but they shal not answere the.
Therefore shalt thou speake al these words vnto them, but they will not heare thee: thou shalt also crie vnto them, but they will not answere thee.
And thou shalt nowe speake all these wordes vnto them, but they shall not heare thee: thou shalt crye vpon them, but they shall not aunswere thee.
Therefore thou shalt speak all these words unto them; but they will not hearken to thee: thou shalt also call unto them; but they will not answer thee.
You shall speak all these words to them; but they will not listen to you: you shall also call to them; but they will not answer you.
And thou hast spoken unto them all these words, And they do not hearken to thee, And thou hast called unto them, And they do not answer thee.
And thou shalt speak all these words unto them; but they will not hearken to thee: thou shalt also call unto them; but they will not answer thee.
And thou shalt speak all these words unto them; but they will not hearken to thee: thou shalt also call unto them; but they will not answer thee.
And you are to say all these words to them, but they will not give ear to you: you will send out your voice to them, but they will give no answer.
You shall speak all these words to them; but they will not listen to you: you shall also call to them; but they will not answer you.
Then the LORD said to me,“When you tell them all this, they will not listen to you. When you call out to them, they will not respond to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til. De gjorde nakken stiv og handlet verre enn fedrene sine.
28Si til dem: Dette folket er et folk som ikke vil høre på Herren, sin Guds, røst og ikke tar imot tukt. Troskapen er gått tapt, den er utryddet fra deres munn.
13Men nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere gang på gang, men dere hørte ikke, jeg ropte på dere, men dere svarte ikke,
13Slik det var da han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
7Du skal tale mine ord til dem, enten de vil høre eller la det være, for de er trassige.
17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, men de hørte ikke; jeg kalte på dem, men de svarte ikke.
6Ikke til mange folk med dunkelt språk og tungt mål, som du ikke kan forstå. Sannelig, hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
7Men Israels hus vil ikke være villige til å høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels hus er harde i pannen og harde i hjertet.
23Men de ville ikke høre og de ville ikke bøye øret; de gjorde nakken stiv, så de verken ville høre eller ta imot tukt.
16Og du, be ikke for dette folket, løft ikke for dem rop og bønn, og treng ikke inn på meg, for jeg hører deg ikke.
14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som fedrene deres, som ikke trodde på Herren, sin Gud.
11Men de nektet å lytte; de vendte en gjenstridig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke ville høre.
7For jeg advarte fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og helt til denne dag, stadig, igjen og igjen, og sa: Hør på min røst!
8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. Hver og en gikk etter sitt onde og harde hjerte. Da brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg hadde befalt dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
10De er vendt tilbake til fedrenes synder, de første, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
24Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd i sitt onde, hardnakkede hjerte. De gikk bakover og ikke framover.
28Da skal de kalle på meg, men jeg svarer ikke; de skal søke meg ivrig, men de finner meg ikke,
21Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom, du har ikke lyttet til min røst.
17Jeg satte vaktmenn over dere: "Hør på lyden av hornet!" Men de sa: "Vi vil ikke høre."
7Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket.
10Hvem skal jeg tale til og advare, så de hører? Se, øret deres er uomskåret, de kan ikke lytte. Se, Herrens ord er blitt til spott for dem; de har ingen lyst til det.
4Og du skal si til dem: Så sier HERREN: Hvis dere ikke vil høre på meg og vandre etter min lov som jeg har gitt dere,
5og ikke vil høre på ordene fra mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere igjen og igjen – men dere har ikke hørt –
19Dette fordi de ikke ville høre mine ord, sier Herren, enda jeg gang på gang sendte mine tjenere profetene til dem. Men dere ville ikke høre, sier Herren.
31Så kommer de til deg som folk pleier å komme, de setter seg foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de gjør dem ikke. Med munnen synger de kjærlighetssanger, men hjertet jager etter vinning.
32Ja, for dem er du som en kjærlighetssang, en med vakker røst og som kan spille godt. De hører dine ord, men de gjør dem ikke.
4Da roper de til Herren, men han svarer dem ikke; i den tiden skjuler han ansiktet sitt for dem, fordi de har handlet ondt i sine gjerninger.
27Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne munnen din, og du skal si til dem: «Så sier Herren Gud: Den som vil høre, han høre, og den som vil la det være, la det være», for de er et trassig folk.
5Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.
14Og du, be ikke for dette folket, bær ikke fram klagerop og bønn for dem. For jeg hører ikke i den tiden de roper til meg for sin ulykke.
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
11Jeg er Herren din Gud som førte deg opp fra Egypt. Lukk opp munnen, så skal jeg fylle den.
40Men de ville ikke høre; i stedet gjorde de etter sin tidligere skikk.
14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene,
27Om dere tross dette ikke vil høre på meg, men går meg imot i fiendskap,
26Gå til dette folket og si: Dere skal høre og høre, men ikke forstå; dere skal se og se, men ikke skjønne.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren, for å gjøre meg rasende med deres henders gjerninger, til deres egen ulykke.
8Derfor, så sier Herren, Allhærs Gud: Fordi dere ikke har hørt på mine ord,
29Du advarte dem for å få dem til å vende tilbake til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud; de syndet mot dine dommer, dem den som gjør, skal leve ved. De vendte en trassig skulder til, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
33De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Skjønt jeg lærte dem igjen og igjen, ville de ikke høre for å ta imot tukt.
13Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot rettledning og høre på mine ord? sier Herren.
4Vær ikke som fedrene deres. De tidlige profetene ropte til dem og sa: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend nå om fra de onde veiene deres og fra de onde gjerningene deres! Men de ville ikke høre og ga meg ikke akt, sier Herren.
5Enten de hører eller lar det være – for de er et trassig hus – skal de vite at det har vært en profet blant dem.
12dere vil jeg skjebnebestemme til sverdet, alle sammen skal dere knele for slaktingen. For jeg ropte, men dere svarte ikke, jeg talte, men dere ville ikke høre. Dere gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det jeg ikke hadde behag i.
19Han sendte profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren; de vitnet mot dem, men de ville ikke høre.
9Han sa: Gå og si til dette folket: Hør, ja, hør, men forstå ikke! Se, ja, se, men skjønn ikke!
24"Fordi jeg kalte, men dere nektet, rakte jeg ut hånden, men ingen ga akt,
18Den dagen skal dere rope på grunn av kongen dere har valgt dere, men Herren vil ikke svare dere den dagen.
12Han sa til dem: Dette er roen; la den trette få hvile. Dette er hvilen. Men de ville ikke høre.