Sakarja 7:13
Slik det var da han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
Slik det var da han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
Og det skjedde: Liksom han ropte og de ikke ville høre, slik ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Slik som han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
Og det skjedde at som han ropte og de ikke hørte, slik ropte de og jeg hørte ikke, sier HERREN over hærskarene.
Og det skjedde at da jeg ropte, lyttet de ikke; nå roper de, men jeg vil ikke lytte, sier Herren over hærskarene.
Så skjedde det, at siden han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Derfor har det skjedd at, ettersom han ropte og de ikke ville høre; så ropte de, men jeg ville ikke høre, sier Herren hærskarenes Gud.
Så, da han kalte, lyttet de ikke. På samme måte skal de rope, men jeg vil ikke høre, sa hærskarenes Herre.
"Da jeg kalte, hørte de ikke," sier Herren, hærskarenes Gud, "så når de roper, vil jeg heller ikke høre."
Det skjedde derfor at når han ropte, ville de ikke høre; så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Derfor har det skjedd slik: For som han ropte og de ville ikke høre, ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren over himmelfærden.
Det skjedde derfor at når han ropte, ville de ikke høre; så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Det skjedde som de ikke hørte da han ropte, og så når de roper, vil jeg ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
'Just as I called, and they did not listen, so when they call, I will not listen,' says the LORD of Hosts.
Og det skjedde, som han kalte og de ikke hørte, slik skal de rope, og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
Og det skede, saasom han lod udraabe, og de hørte ikke, saaledes maatte de og raabe, men jeg vilde ikke høre, sagde den Herre Zebaoth.
Therefore it is come to pass, that as he cried, and they would not hear; so they cried, and I would not hear, saith the LORD of hosts:
Og det har skjedd at slik han ropte og de ikke ville høre, så ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
Therefore it has come to pass, that just as He called and they would not hear, so they called, and I would not hear, says the LORD of hosts:
Therefore it is come to pass, that as he cried, and they would not hear; so they cried, and I would not hear, saith the LORD of hosts:
Det har hendt at, når han kalte, og de nektet å lytte, så skal de rope, og jeg vil ikke høre," sa Herrens hærskare;
Og det skjedde at når Han kalte, så lyttet de ikke, så når de kaller, vil Jeg ikke lytte, sier Herren hærskarenes Gud.
Og det skjedde at da han ropte og de ikke ville høre, så skulle de rope, og jeg ville ikke høre, sier Herren hærskaren;
Og det skjedde at siden de ikke ville høre på hans røst, så ville jeg ikke høre på deres røst, sier Herren over hærskarene:
And thus is it come to passe, that like as he spake and they wolde not heare: euen so they cried, and I wolde not heare (saieth the LORDE of hoostes)
Therefore it is come to passe, that as he cried, and they would not heare, so they cried, and I would not heare, sayth the Lord of hostes.
And thus is it come to passe, that like as he cryed, and they would not heare: euen so they cryed, & I would not heare saith the Lord God of hoastes:
Therefore it is come to pass, [that] as he cried, and they would not hear; so they cried, and I would not hear, saith the LORD of hosts:
It has come to pass that, as he called, and they refused to listen, so they will call, and I will not listen," said Yahweh of Hosts;
And it cometh to pass, as He called, And they have not hearkened, So do they call, and I do not hearken, Said Jehovah of Hosts.
And it is come to pass that, as he cried, and they would not hear, so they shall cry, and I will not hear, said Jehovah of hosts;
And it is come to pass that, as he cried, and they would not hear, so they shall cry, and I will not hear, said Jehovah of hosts;
And it came about that as they would not give ear to his voice, so I would not give ear to their voice, says the Lord of armies:
It has come to pass that, as he called, and they refused to listen, so they will call, and I will not listen," said Yahweh of Armies;
“‘It then came about that just as I cried out, but they would not obey, so they will cry out, but I will not listen,’ the LORD of Heaven’s Armies had said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Men de nektet å lytte; de vendte en gjenstridig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke ville høre.
12Hjertene sine gjorde de harde som flint, så de ikke ville høre på loven og de ordene som Herren over hærskarene sendte ved sin Ånd gjennom de første profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren over hærskarene.
10De er vendt tilbake til fedrenes synder, de første, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, men de hørte ikke; jeg kalte på dem, men de svarte ikke.
13Men nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere gang på gang, men dere hørte ikke, jeg ropte på dere, men dere svarte ikke,
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til. De gjorde nakken stiv og handlet verre enn fedrene sine.
27Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre på deg. Når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren, for å gjøre meg rasende med deres henders gjerninger, til deres egen ulykke.
8Derfor, så sier Herren, Allhærs Gud: Fordi dere ikke har hørt på mine ord,
19Dette fordi de ikke ville høre mine ord, sier Herren, enda jeg gang på gang sendte mine tjenere profetene til dem. Men dere ville ikke høre, sier Herren.
16Og du, be ikke for dette folket, løft ikke for dem rop og bønn, og treng ikke inn på meg, for jeg hører deg ikke.
4Da roper de til Herren, men han svarer dem ikke; i den tiden skjuler han ansiktet sitt for dem, fordi de har handlet ondt i sine gjerninger.
14Og du, be ikke for dette folket, bær ikke fram klagerop og bønn for dem. For jeg hører ikke i den tiden de roper til meg for sin ulykke.
10Hvem skal jeg tale til og advare, så de hører? Se, øret deres er uomskåret, de kan ikke lytte. Se, Herrens ord er blitt til spott for dem; de har ingen lyst til det.
14Jeg virvlet dem bort blant alle folkene som de ikke kjente. Landet ble liggende øde etter dem; ingen gikk fram og tilbake. De gjorde det herlige landet til en ødemark.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over denne byen og over alle byene rundt den all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken stiv og ikke vil høre mine ord.
18Også jeg skal handle i vrede. Mitt øye skal ikke vise skånsel, og jeg skal ikke ha medlidenhet. Om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
4Vær ikke som fedrene deres. De tidlige profetene ropte til dem og sa: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend nå om fra de onde veiene deres og fra de onde gjerningene deres! Men de ville ikke høre og ga meg ikke akt, sier Herren.
17Men vil dere ikke høre, gråter min sjel i lønndom for deres hovmod; øyet mitt gråter, ja, renner over av tårer, for Herrens flokk er bortført i fangenskap.
13Derfor skar Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har gjort opprør mot meg! Jeg vil løse dem ut, men de taler løgn mot meg.
14De roper ikke til meg av hjertet, men hyler på sine senger. For korn og ny vin skjærer de seg; de vender seg bort fra meg.
7For jeg advarte fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og helt til denne dag, stadig, igjen og igjen, og sa: Hør på min røst!
8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. Hver og en gikk etter sitt onde og harde hjerte. Da brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg hadde befalt dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
13Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot rettledning og høre på mine ord? sier Herren.
4Da kom ordet fra Herren over hærskarene til meg:
19Han sendte profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren; de vitnet mot dem, men de ville ikke høre.
23Men de ville ikke høre og de ville ikke bøye øret; de gjorde nakken stiv, så de verken ville høre eller ta imot tukt.
17Jeg satte vaktmenn over dere: "Hør på lyden av hornet!" Men de sa: "Vi vil ikke høre."
14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som fedrene deres, som ikke trodde på Herren, sin Gud.
41Mine fiender gav du meg ryggen; dem som hater meg, gjør jeg ende på.
11For som et belte hefter seg til en manns hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus hefte seg til meg, sier Herren, for å være mitt folk, til et navn, til pris og til pryd. Men de ville ikke høre.
15Hør og gi akt! Vær ikke hovmodige, for Herren har talt.
5og ikke vil høre på ordene fra mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere igjen og igjen – men dere har ikke hørt –
12Når de faster, hører jeg ikke ropet deres; når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, har jeg ikke behag i dem. Med sverd, hungersnød og pest gjør jeg ende på dem.
11Jeg er Herren din Gud som førte deg opp fra Egypt. Lukk opp munnen, så skal jeg fylle den.
2Hvis dere ikke vil høre og ikke legger det på hjertet å gi mitt navn ære, sier Herren over hærskarene, sender jeg forbannelsen over dere og forbanner velsignelsene deres; ja, jeg har også forbannet dem, fordi dere ikke legger det på hjertet.
12dere vil jeg skjebnebestemme til sverdet, alle sammen skal dere knele for slaktingen. For jeg ropte, men dere svarte ikke, jeg talte, men dere ville ikke høre. Dere gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det jeg ikke hadde behag i.
21Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom, du har ikke lyttet til min røst.
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
17Men hvis de ikke vil høre, vil jeg rykke opp det folket, rykke det opp og ødelegge det, sier Herren.
14De blåser i horn og gjør alt klart, men ingen går ut til strid; for min brennende vrede er over hele folkemengden.
7Men Israels hus vil ikke være villige til å høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels hus er harde i pannen og harde i hjertet.
7For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
11Men nå er jeg ikke mot denne rest av folket som i de første dagene, sier Herren over hærskarene.
7Er det ikke falske syner dere har sett og løgnspådom dere har talt når dere sier: «Så sier Herren», enda jeg ikke har talt?
28Da skal de kalle på meg, men jeg svarer ikke; de skal søke meg ivrig, men de finner meg ikke,
45Så vendte dere tilbake og gråt for HERREN. Men HERREN hørte ikke på deres røst og lyttet ikke til dere.