Salmenes bok 81:13

Norsk lingvistic Aug 2025

Derfor lot jeg dem fare i sitt hjertes hardhet; de gikk etter sine egne råd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 5:29 : 29 Å, om de alltid hadde hatt dette hjertet, så de fryktet meg og holdt alle mine bud alle dager, så det kunne gå dem og deres barn godt til evig tid!
  • Jes 48:18 : 18 Om du bare ville høre på mine bud, da skulle din fred vært som en elv og din rettferdighet som havets bølger.
  • Matt 23:37 : 37 Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine, som en høne samler kyllingene under vingene sine; men dere ville ikke!
  • Luk 19:41-42 : 41 Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den 42 og sa: «Hadde du bare, du også, på denne dagen forstått det som tjener til din fred! Men nå er det skjult for øynene dine.
  • 5 Mos 10:12-13 : 12 Og nå, Israel, hva er det Herren din Gud krever av deg, annet enn å frykte Herren din Gud, vandre på alle hans veier og elske ham og tjene Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel? 13 Å holde Herrens bud og hans forskrifter, som jeg i dag pålegger deg, til ditt beste.
  • 5 Mos 32:29 : 29 Om de var vise, ville de skjønne dette, de ville forstå hva enden deres blir.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    11Jeg er Herren din Gud som førte deg opp fra Egypt. Lukk opp munnen, så skal jeg fylle den.

    12Men mitt folk hørte ikke på min røst, Israel ville ikke lyde meg.

  • 14Om bare mitt folk ville høre på meg, om Israel ville vandre på mine veier,

  • 8I nød ropte du, og jeg fridde deg ut; jeg svarte deg i tordenskyens skjul, jeg prøvde deg ved Meribas vann. Sela.

  • 22Hadde de stått i mitt råd, ville de latt mitt folk høre mine ord og ført dem tilbake fra sin onde vei og fra det onde i sine gjerninger.

  • 75%

    13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.

    14Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg gir dette folket malurt å spise og giftvann å drikke.

  • 74%

    23Men dette påla jeg dem: Hør på min røst, så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå på hele den veien jeg befaler dere, for at det skal gå dere godt.

    24Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd i sitt onde, hardnakkede hjerte. De gikk bakover og ikke framover.

  • 5Om bare mine veier ble faste, så jeg holdt dine forskrifter!

  • 29Å, om de alltid hadde hatt dette hjertet, så de fryktet meg og holdt alle mine bud alle dager, så det kunne gå dem og deres barn godt til evig tid!

  • 7Mitt folk er bundet til frafall fra meg; selv om de roper til Den Høyeste, reiser han dem ikke opp.

  • 1En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min undervisning, vend øret til ordene fra min munn.

  • 32Så hør nå på meg, barn! Lykkelige er de som holder mine veier.

  • 18Om du bare ville høre på mine bud, da skulle din fred vært som en elv og din rettferdighet som havets bølger.

  • 10i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.

  • 11For så sa Herren til meg, med sterk hånd, og advarte meg mot å gå på dette folkets vei:

  • 10I førti år hadde jeg avsky for denne slekten, og jeg sa: "De er et folk med et villfarent hjerte, de kjenner ikke mine veier."

  • 70%

    3Kanskje vil de høre og vende om, hver og en fra sin onde vei; da vil jeg angre det onde jeg planlegger å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.

    4Og du skal si til dem: Så sier HERREN: Hvis dere ikke vil høre på meg og vandre etter min lov som jeg har gitt dere,

  • 15For mitt folk har glemt meg; de brenner røkelse til det som er tomt. De har fått dem til å snuble fra sine veier, fra de eldgamle stiene, så de går på stier, en vei som ikke er bygd opp.

  • 31Dere slekter, hør Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt, vi kommer ikke mer til deg»?

  • 13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter; mine lover foraktet de, den som gjør etter dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.

  • 10Men dersom det gjør det som er ondt i mine øyne og ikke vil høre på min røst, da angrer jeg det gode jeg sa at jeg ville gjøre mot det.

  • 8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. Hver og en gikk etter sitt onde og harde hjerte. Da brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg hadde befalt dem å gjøre, men de gjorde det ikke.

  • 29Om de var vise, ville de skjønne dette, de ville forstå hva enden deres blir.

  • 10De er vendt tilbake til fedrenes synder, de første, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.

  • 20Slik skal de følge mine forskrifter, holde mine lover og gjøre etter dem. Da skal de være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

  • 7Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vitne mot deg: Jeg er Gud, din Gud.

  • 6Mitt folk er bortkomne sauer; deres gjetere har ført dem vill. De har ført dem fra fjell til ås, de har glemt sitt hvilested.

  • 11for at Israels hus ikke mer skal gå vill fra meg og ikke lenger gjøre seg urene med alle sine lovbrudd. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.

  • 27fordi de vendte seg bort fra å følge ham og ikke aktet på noen av hans veier,

  • 8De har veket raskt av fra den veien jeg bød dem. De har laget seg en støpt kalv, kastet seg ned for den og ofret til den og sagt: «Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!»

  • 10Slik sier HERREN om dette folket: De elsker å flakke omkring, de skåner ikke føttene. Derfor har HERREN ikke behag i dem; nå skal han huske deres skyld og straffe deres synder.

  • 3Hvis dere følger mine forskrifter, holder mine bud og gjør etter dem,

  • 31Om hans sønner forlater min lov og ikke vandrer etter mine dommer,

  • 14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene,

  • 33For de har forlatt meg og har tilbedt Astarte, sidonernes gudinne, Kemosj, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud. De har ikke vandret på mine veier, ikke gjort det som er rett i mine øyne, og ikke holdt mine forskrifter og dommer, slik hans far David gjorde.

  • 13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har gjort opprør mot meg! Jeg vil løse dem ut, men de taler løgn mot meg.

  • 8Jeg vil ikke lenger la Israel flyttes bort fra det landet jeg gav fedrene deres, bare de passer på å gjøre alt jeg har befalt dem, og hele den loven som min tjener Moses har pålagt dem.

  • 27Om dere tross dette ikke vil høre på meg, men går meg imot i fiendskap,

  • 20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: «Siden dette folket har brutt min pakt, som jeg befalte fedrene deres, og ikke har hørt på min røst,

  • 8Må de takke Herren for hans miskunn, for hans under mot mennesker,

  • 11For som et belte hefter seg til en manns hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus hefte seg til meg, sier Herren, for å være mitt folk, til et navn, til pris og til pryd. Men de ville ikke høre.

  • 23Hvis dere heller ikke med dette lar dere tukte, men går meg imot,

  • 4Lytt til meg, mitt folk, gi øre til meg, mitt folkeslag! For en lov går ut fra meg, min rett gjør jeg til lys for folkene; den vil jeg fastsette.

  • 21Men også barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, de holdt ikke mine lover og gjorde ikke etter dem – den som gjør etter dem, skal leve ved dem. Sabbatene mine vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem og gjøre ende på min vrede mot dem i ørkenen.

  • 1Samaria må bære sin skyld, for hun har gjort opprør mot sin Gud. De skal falle for sverdet; småbarna deres blir knust, og gravide kvinner blir skåret opp.

  • 33De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Skjønt jeg lærte dem igjen og igjen, ville de ikke høre for å ta imot tukt.

  • 9Mitt hjerte går til Israels ledere, til dem som meldte seg frivillig blant folket. Lov Herren!