Salmenes bok 81:14

Norsk lingvistic Aug 2025

Om bare mitt folk ville høre på meg, om Israel ville vandre på mine veier,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Amos 1:8 : 8 Jeg utrydder den som bor i Asjdod og ham som holder septer i Asjkalon. Jeg vender min hånd mot Ekron, og resten av filisterne skal gå til grunne, sier Herren Gud.
  • Sak 13:7 : 7 Sverd, våkn opp mot min hyrde, mot mannen som står meg nær! sier Herren, over hærskarene. Slå hyrden, så flokken blir spredt; og jeg vil vende min hånd mot de små.
  • 4 Mos 14:9 : 9 «Bare gjør ikke opprør mot HERREN! Og dere må ikke være redde for folket i landet, for de blir vår føde. Deres vern er veket fra dem, men HERREN er med oss. Vær ikke redde for dem!»
  • 4 Mos 14:45 : 45 Da kom amalekittene og kanaaneerne som bodde i fjellet, ned og slo dem og jaget dem helt til Horma.
  • Jos 23:13 : 13 da skal dere vite for visst at Herren deres Gud ikke lenger vil drive disse folkeslagene bort foran dere. De skal bli en snare og en felle for dere, en svøpe på sidene deres og torner i øynene deres, helt til dere går til grunne fra det gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
  • Dom 2:20-23 : 20 Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: «Siden dette folket har brutt min pakt, som jeg befalte fedrene deres, og ikke har hørt på min røst, 21 skal heller ikke jeg lenger drive ut for dem noen av de folkeslagene som Josva lot bli igjen da han døde. 22 for ved dem vil jeg sette Israel på prøve, om de vil holde seg til Herrens vei og vandre på den slik fedrene deres gjorde, eller ikke.» 23 Så lot Herren disse folkeslagene bli stående; han drev dem ikke raskt ut, og han ga dem ikke i Josvas hånd.
  • Sal 47:3 : 3 For Herren, Den høyeste, er fryktinngytende, en stor konge over hele jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 15da ville jeg snart kue deres fiender og vende min hånd mot deres motstandere.

  • 13Derfor lot jeg dem fare i sitt hjertes hardhet; de gikk etter sine egne råd.

  • 75%

    38Jeg jager mine fiender og utrydder dem; jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

    39Jeg gjør ende på dem og knuser dem, de reiser seg ikke; de faller under føttene mine.

    40Du utrustet meg med kraft til strid; du bøyde dem som reiser seg mot meg, under meg.

    41Du lot mine fiender snu ryggen til; dem som hater meg, utryddet jeg.

  • 74%

    37Du gjorde veien vid for mine skritt; mine ankler vaklet ikke.

    38Jeg forfølger mine fiender og innhenter dem; jeg vender ikke tilbake før det er gjort ende på dem.

    39Jeg knuser dem, og de kan ikke reise seg; de faller under mine føtter.

    40Du omgjordet meg med styrke til strid; du bøyde dem som reiste seg mot meg, så de lå under meg.

  • 24Derfor, så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Mektige: Akk, jeg vil få lindring fra mine motstandere og hevne meg på mine fiender.

  • 73%

    26Jeg sa: Jeg vil blåse dem bort, gjøre minnet om dem til intet blant menneskene.

    27Hadde det ikke vært for fiendens hån, som jeg fryktet – at motstanderne deres skulle misforstå, at de skulle si: Vår hånd har hatt overtaket, ikke HERREN har gjort alt dette.

  • 4Se hit, svar meg, Herre, min Gud! Gi mine øyne lys, så jeg ikke sovner inn i døden.

  • 41Når jeg kvesser mitt lynende sverd, og min hånd griper til dom, vil jeg ta hevn over mine motstandere og gjengjelde dem som hater meg.

  • 23Ingen fiende skal overrumple ham, og ingen lovløs skal plage ham.

  • 15Jeg har tuktet dem og styrket armene deres, men mot meg legger de onde planer.

  • 29Om jeg har gledet meg over min fiendes fall og jublet når ulykken rammet ham,

  • 42Fiendene deres trengte dem, og de ble kuet under deres hånd.

  • 9Fienden sa: Jeg vil jage, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet. Min lyst skal mettes på dem. Jeg drar sverdet, min hånd utsletter dem.

  • 27Men disse fiendene mine, som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned foran meg.»

  • 3Jeg vil glede meg og juble i deg, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.

  • 14Jeg vil forlate resten av min arv og gi dem i hendene på fiendene; de skal bli til rov og plyndring for alle sine fiender.

  • 9Den dagen, sier Herren, utrydder jeg hestene dine fra din midte og ødelegger stridsvognene dine.

  • 70%

    43Jeg knuste dem som jordens støv; som leiren i gatene knuste jeg dem og tråkket dem ned.

    44Du fridde meg fra stridene i mitt folk; du satte meg til hode for folkene. Et folk jeg ikke kjente, tjener meg.

    45Fremmede kryper for meg; når de hører om meg, lystrer de meg.

  • 70%

    42De roper om hjelp, men det er ingen som frelser; til Herren, men han svarer dem ikke.

    43Jeg maler dem som støv for vinden, tømmer dem ut som søle på gatene.

    44Du frir meg fra folks strid; du setter meg til hode for folkeslag. Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.

  • 10Min styrke, til deg vil jeg speide, for Gud er mitt vern.

  • 11Jeg er Herren din Gud som førte deg opp fra Egypt. Lukk opp munnen, så skal jeg fylle den.

  • 42Alle som går forbi, har plyndret ham; han er blitt en spott for sine naboer.

  • 15Men jeg stoler på deg, Herre; jeg sier: Du er min Gud.

  • 12Ødeleggelser er i dens midte, undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torg.

  • 22Jeg hater dem med fullt hat, fiender er de for meg.

  • 4Herren, min Gud, hvis jeg har gjort dette, om det er urett i mine hender,

  • 17Jeg vil vende mitt ansikt mot dere, dere skal bli slått ned av fiendene deres. De som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte selv om ingen forfølger dere.

  • 22Men hvis du virkelig hører på hans røst og gjør alt det jeg sier, da vil jeg være en fiende for dine fiender og en motstander for dine motstandere.

  • 10Alle folkeslag omringet meg; i Herrens navn hogg jeg dem ned.

  • 19Jeg bekjenner min skyld, jeg sørger over min synd.

  • 56Da vil jeg gjøre med dere slik jeg hadde tenkt å gjøre med dem.

  • 14Jeg lar fienden føre deg til et land du ikke kjenner. For en ild er tent i min vrede; den skal brenne mot dere.

  • 3Da hadde de slukt oss levende, da deres vrede flammet mot oss.

  • 8For kongen stoler på Herren; ved Den Høyestes trofaste kjærlighet skal han ikke vakle.

  • 10Når jeg vil, skal jeg tukte dem; folkeslag skal samles mot dem når jeg binder dem for deres to misgjerninger.

  • 7Herren er med meg blant dem som hjelper meg; jeg skal se med triumf på mine fiender.

  • 4Det er ikke annet å gjøre enn å knele blant fangene eller falle blant de drepte. Men i alt dette har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt rakt ut.