Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter; mine lover foraktet de, den som gjør etter dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de foraktet mine rettsregler; den som gjør dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem i ørkenen og tilintetgjøre dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, de forkastet mine lover, dem som den som gjør etter, skal leve ved, og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men Israels hus var gjenstridig mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter og forkastet mine lover, som et menneske skal holde for å leve ved dem. Og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min harme over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og forkastet mine lover, som en person skal leve ved dersom de holder dem. De vanhelliggjorde mine sabbater, og da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og ødelegge dem i ørkenen.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og foraktet mine lover – den som gjør dem, skal leve ved dem; og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å fortære dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen; de fulgte ikke mine lover, og de foraktet mine forskrifter, og forurenset også mine sabbater. Jeg ville la min vrede strømme over dem i ørkenen for å utrydde dem.
Men Israel var opprørsk mot meg i ørkenen, de fulgte ikke mine lover og forkastet mine bestemmelser, som mennesket skal leve ved om de følger dem, og de vanhelliget mine sabbater. Derfor sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å utrydde dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter, og de forkastet mine lover, de som mennesker når de gjør, skal leve ved. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å tilintetgjøre dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de vandret ikke etter mine forskrifter, de foraktet mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de sterkt: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ødemarken. De fulgte ikke mine lover, foraktet mine dommer – som hvis man følger dem, skal man leve – og forurenset mine sabbater i stor grad. Da sa jeg: Jeg skal utgyte min vrede over dem i ørkenen for å forfullbyrde min harme mot dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de vandret ikke etter mine forskrifter, de foraktet mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de sterkt: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men Israels hus opprørte meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, og de avviste mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem. Og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å tilintetgjøre dem.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness. They did not follow my statutes and rejected my ordinances—though by them a person will live if they do them—and they greatly profaned my Sabbaths. So I said I would pour out my wrath on them in the wilderness to destroy them.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine lover og foraktet mine forskrifter, som et menneske som holder dem, skal leve ved, og vanhelliget mine sabbater mye. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å ødelegge dem.
Men Israels Huus var gjenstridigt imod mig i Ørken, de vandrede ikke efter mine Skikke, men forkastede mine Rette, hvilke Mennesket skal gjøre og leve ved dem, og de vanhelligede mine Sabbater saare; da sagde jeg, at jeg vilde udøse min Grumhed over dem i Ørken, at gjøre Ende paa dem.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they despised my judgments, which if a man do, he shall even live in them; and my sabbaths they greatly polluted: then I said, I would pour out my fury upon them in the wilderness, to consume them.
Men Israels hus var gjenstridige mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine lover, og de foraktet mine bud, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de stort: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they did not walk in my statutes, and they despised my judgments, which if a man does, he shall even live in them; and they greatly polluted my sabbaths: then I said, I would pour out my fury upon them in the wilderness, to consume them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they despised my judgments, which if a man do, he shall even live in them; and my sabbaths they greatly polluted: then I said, I would pour out my fury upon them in the wilderness, to consume them.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine forskrifter, og de forkastet mine lover, som et menneske kan leve etter hvis han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de stort. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å ødelegge dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine lover, og de foraktet mine forskrifter, de som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem. Mine sabbater vanhelliget de stort. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine lover, og de avviste mine forskrifter, som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem; og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men Israels barn ville ikke la seg veilede av meg i ødemarken: de fulgte ikke mine lover, og vendte seg fra mine påbud, som, hvis en mann gjør dem, vil gi ham liv; og de respekterte ikke mine sabbater: da sa jeg at jeg ville la min vrede komme over dem i ødemarken for å gjøre ende på dem.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they rejected mine ordinances, which if a man keep, he shall live in them; and my sabbaths they greatly profaned. Then I said I would pour out my wrath upon them in the wilderness, to consume them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they despised my judgments, which if a man do, he shall even live in them; and my sabbaths they greatly polluted: then I said, I would pour out my fury upon them in the wilderness, to consume them.
And yet the house of Israel rebelled agaynst me in the wildernesse, they wolde not walke in my commaundementes, they haue cast awaye my lawes: (which whoso kepeth shulde lyue in them,) and my Sabbath daies haue thy greatly vnhalowed. The I made me to poure out my indignacion vpon them, & to cosume them in the wildernesse.
But the house of Israel rebelled against me in the wildernes: they walked not in my statutes, and they cast away my iudgements, which if a man doe, he shall liue in them, and my Sabbaths haue they greatly polluted: then I thought to powre out mine indignation vpon them in the wildernes to consume them,
And yet the house of Israel rebelled agaynst me in the wildernesse, they woulde not walke in my statutes, they haue cast away my iudgementes, which whoso doth shall lyue in them, and my Sabbath dayes haue they greatly polluted: then I sayde, I woulde powre out mine indignation vpon them, and consume them in the wildernesse.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they despised my judgments, which [if] a man do, he shall even live in them; and my sabbaths they greatly polluted: then I said, I would pour out my fury upon them in the wilderness, to consume them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they didn't walk in my statutes, and they rejected my ordinances, which if a man keep, he shall live in them; and my Sabbaths they greatly profaned. Then I said I would pour out my wrath on them in the wilderness, to consume them.
And -- rebel against me do the house of Israel in the wilderness, In My statutes they have not walked, And My judgments they have despised, Which the man who doth -- liveth by them. And My sabbaths they have greatly polluted, And I say to pour out My fury on them in the wilderness, to consume them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they rejected mine ordinances, which if a man keep, he shall live in them; and my sabbaths they greatly profaned. Then I said I would pour out my wrath upon them in the wilderness, to consume them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they walked not in my statutes, and they rejected mine ordinances, which if a man keep, he shall live in them; and my sabbaths they greatly profaned. Then I said I would pour out my wrath upon them in the wilderness, to consume them.
But the children of Israel would not be controlled by me in the waste land: they were not guided by my rules, and they were turned away from my orders, which, if a man does them, will be life to him; and they had no respect for my Sabbaths: then I said that I would let loose my passion on them in the waste land, and put an end to them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness: they didn't walk in my statutes, and they rejected my ordinances, which if a man keep, he shall live in them; and my Sabbaths they greatly profaned. Then I said I would pour out my wrath on them in the wilderness, to consume them.
But the house of Israel rebelled against me in the wilderness; they did not follow my statutes and they rejected my regulations(the one who obeys them will live by them), and they utterly desecrated my Sabbaths. So I decided to pour out my rage on them in the wilderness and destroy them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men for mitt navns skyld handlet jeg, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.
15Også jeg løftet min hånd og svor for dem i ørkenen at jeg ikke skulle føre dem inn i landet som jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det fagreste av alle land,
16fordi de foraktet mine lover, ikke vandret etter mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater, for hjertet deres fulgte etter avgudene.
17Men mitt øye sparte dem så jeg ikke ødela dem; jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
18Til barna deres sa jeg i ørkenen: Følg ikke forskriftene til fedrene deres, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder.
19Jeg er Herren deres Gud. Følg mine forskrifter, hold mine lover og gjør etter dem,
20og helliggjør sabbatene mine, så de blir et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.
21Men også barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, de holdt ikke mine lover og gjorde ikke etter dem – den som gjør etter dem, skal leve ved dem. Sabbatene mine vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem og gjøre ende på min vrede mot dem i ørkenen.
22Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.
23Også jeg løftet min hånd i ed for dem i ørkenen: at jeg ville spre dem blant folkene og strø dem utover landene,
24fordi de ikke gjorde etter mine lover, foraktet mine forskrifter, vanhelliget mine sabbater, og deres øyne var vendt etter fedrenes avguder.
25Jeg ga dem også forskrifter som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved.
26Jeg gjorde dem urene ved gavene deres, når de lot alt som åpner mors liv, gå gjennom ilden, for å slå dem med skrekk, for at de skulle kjenne at jeg er Herren.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også på dette vis krenket fedrene deres meg ved å være troløse mot meg.
8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de motbydelige tingene som deres øyne hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem og gjøre ende på min vrede mot dem midt i Egypts land.
10Så førte jeg dem ut av Egypts land og ledet dem inn i ørkenen.
11Jeg ga dem mine forskrifter og gjorde dem kjent med mine lover. Den som gjør etter dem, skal leve ved dem.
12Jeg ga dem også mine sabbater som et tegn mellom meg og dem, for at de skulle kjenne at jeg er Herren som helliger dem.
43For landet skal være forlatt av dem og få godtgjort sine sabbater når det ligger øde uten dem; men de selv skal gjøre opp for sin skyld fordi de foraktet mine dommer, og fordi de avskydde mine forskrifter.
18Jeg øste ut min vrede over dem for det blodet de hadde utøst i landet, og fordi de hadde gjort det urent med avgudene sine.
38Jeg vil skille ut fra dere opprørerne og dem som gjør opprør mot meg. Fra landet der de bor, vil jeg føre dem ut, men til Israels jord skal de ikke komme. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
39Og dere, Israels hus! Så sier Herren Gud: Gå og tjen hver sin avgud! Men siden dere ikke vil høre på meg, skal dere ikke lenger vanhellige mitt hellige navn med gavene og avgudene deres.
6Men hun trosset mine lover mer enn folkene og mine forskrifter mer enn landene rundt henne; for mine lover har de forkastet, og etter mine forskrifter har de ikke levd.
7Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere er mer opprørske enn folkene rundt dere, ikke har vandret i mine forskrifter og ikke har gjort etter mine lover, og ikke engang har handlet etter rettsreglene til folkene rundt dere.
11for at Israels hus ikke mer skal gå vill fra meg og ikke lenger gjøre seg urene med alle sine lovbrudd. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
31Så tømte jeg min harme over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Jeg lot deres ferd komme over hodet på dem, sier Herren Gud.
20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: «Siden dette folket har brutt min pakt, som jeg befalte fedrene deres, og ikke har hørt på min røst,
13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.
10De er vendt tilbake til fedrenes synder, de første, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
23Dere skal ikke følge skikkene til det folket som jeg driver ut foran dere. For alt dette gjorde de, og jeg fikk avsky for dem.
8Mine hellige ting har du foraktet, mine sabbater har du vanhelliget.
15og hvis dere forakter mine forskrifter, og dere avskyr mine dommer så dere ikke gjør alle mine bud, men bryter min pakt,
30Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Skitner dere dere til på fedrenes vei? Driver dere hor etter deres motbydelige ting?
31Når dere bærer fram gavene deres og lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle avgudene deres helt til denne dag. Og skulle jeg la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
38Dette mer gjorde de mot meg: Den samme dagen gjorde de min helligdom uren og vanhelliget mine sabbater.
8De satte sin terskel ved siden av min terskel og sine dørstolper ved siden av mine dørstolper, med bare en vegg mellom meg og dem. De gjorde mitt hellige navn urent med sine avskyelige handlinger som de gjorde, så jeg gjorde ende på dem i min vrede.
20Da de kom til de folkene de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn. Det ble sagt om dem: «Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av landet sitt.»
21Men jeg hadde omsorg for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant de folkene de var kommet til.
8Og jeg gjør landet til en ødemark fordi de har vært troløse, sier Herren Gud.
12Da skal dere kjenne at jeg er Herren. Etter mine forskrifter har dere ikke vandret, og mine lover har dere ikke holdt; dere har gjort etter skikkene hos folkene rundt dere.
20Slik skal de følge mine forskrifter, holde mine lover og gjøre etter dem. Da skal de være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine motbydelige ting og med alle dine avskyeligheter, skal også jeg trekke meg tilbake; mitt øye skal ikke spare, og jeg vil heller ikke vise medynk.
27Men hvis dere ikke hører på meg og holder sabbatsdagen hellig og lar være å bære en byrde og komme inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da tenner jeg ild i portene; den skal fortære Jerusalems palasser og skal ikke slukkes.
20da vil jeg rykke dem opp fra landet mitt som jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt; og jeg vil gjøre det til et ordspråk og en spott blant alle folkene.
23Hvis dere heller ikke med dette lar dere tukte, men går meg imot,
28da vil jeg gå dere imot i brennende vrede og tukte dere, også jeg, sju ganger for deres synder.
16Da vil jeg kunngjøre mine dommer over dem for all deres ondskap: at de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og har bøyd seg for sine henders verk.
19Men heller ikke Juda holdt Herrens, deres Guds, bud. De fulgte de skikkene Israel hadde innført.
13Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som gjorde det som var ondt i Herrens øyne, tok slutt.
18Var det ikke slik fedrene deres gjorde, så vår Gud førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og dere øker nå vreden mot Israel ved å vanhellige sabbaten.