Sefanja 3:2

Norsk lingvistic Aug 2025

Hun lyttet ikke til røsten, tok ikke imot tukt. Til Herren satte hun ikke sin lit, til sin Gud nærmet hun seg ikke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 5:3 : 3 Herre, er ikke dine øyne rettet mot troskap? Du slo dem, men de kjente det ikke; du gjorde ende på dem, men de ville ikke ta imot tukt. De gjorde ansiktene hardere enn en klippe, de ville ikke vende om.
  • Jer 7:23-28 : 23 Men dette påla jeg dem: Hør på min røst, så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå på hele den veien jeg befaler dere, for at det skal gå dere godt. 24 Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd i sitt onde, hardnakkede hjerte. De gikk bakover og ikke framover. 25 Fra den dagen fedrene deres dro ut av landet Egypt og til denne dag har jeg dag etter dag, gang på gang, sendt alle mine tjenere profetene til dere. 26 Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til. De gjorde nakken stiv og handlet verre enn fedrene sine. 27 Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre på deg. Når du roper til dem, vil de ikke svare deg. 28 Si til dem: Dette folket er et folk som ikke vil høre på Herren, sin Guds, røst og ikke tar imot tukt. Troskapen er gått tapt, den er utryddet fra deres munn.
  • Jer 2:30 : 30 Til ingen nytte slo jeg deres sønner; de tok ikke imot tukt. Deres eget sverd har fortært profetene deres som en ødeleggende løve.
  • Sal 78:22 : 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse.
  • Jer 22:21 : 21 Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom, du har ikke lyttet til min røst.
  • Jer 32:33 : 33 De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Skjønt jeg lærte dem igjen og igjen, ville de ikke høre for å ta imot tukt.
  • Jer 35:13 : 13 Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot rettledning og høre på mine ord? sier Herren.
  • Jer 35:17 : 17 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, men de hørte ikke; jeg kalte på dem, men de svarte ikke.
  • Esek 24:13 : 13 I din urenhet er det skamløshet. Fordi jeg ville rense deg, men du ble ikke ren, blir du ikke mer renset fra din urenhet før jeg har lagt min vrede til ro i deg.
  • Sak 7:11-14 : 11 Men de nektet å lytte; de vendte en gjenstridig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke ville høre. 12 Hjertene sine gjorde de harde som flint, så de ikke ville høre på loven og de ordene som Herren over hærskarene sendte ved sin Ånd gjennom de første profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren over hærskarene. 13 Slik det var da han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene. 14 Jeg virvlet dem bort blant alle folkene som de ikke kjente. Landet ble liggende øde etter dem; ingen gikk fram og tilbake. De gjorde det herlige landet til en ødemark.
  • Joh 3:18-19 : 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt; men den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 19 Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket mer enn lyset, for gjerningene deres var onde.
  • Hebr 10:22 : 22 så la oss tre fram med oppriktig hjerte i full visshet i troen, med hjertene renset fra en ond samvittighet og kroppen vasket i rent vann.
  • Ordsp 1:7 : 7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; dårer forakter visdom og formaning.
  • Ordsp 5:12 : 12 Og du vil si: «Hvordan kunne jeg hate tukt, og mitt hjerte forakte tilrettevisning!»
  • Jes 1:5 : 5 Hvorfor vil dere bli slått enda mer? Vil dere bare fortsette i frafall? Hele hodet er sykt, hele hjertet er sykt.
  • Jes 29:13 : 13 Herren sier: Dette folket kommer meg nær med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet deres er langt borte fra meg; deres frykt for meg er bare menneskebud de har lært.
  • Jes 30:1-3 : 1 Ve dere, ulydige barn! sier Herren, dere som legger planer uten meg og slutter forbund, men ikke ved min Ånd, for å legge synd til synd. 2 De drar ned til Egypt uten å rådføre seg med meg, for å søke styrke i faraos vern og finne ly i Egypts skygge. 3 Men faraos vern skal bli dere til skam, og tilflukt i Egypts skygge til vanære.
  • Jes 31:1 : 1 Ve dem som drar ned til Egypt for å få hjelp, som støtter seg til hester! De setter sin lit til vogner fordi de er mange og til ryttere fordi de er svært sterke, men de vender ikke blikket mot Israels Hellige og søker ikke Herren.
  • Jes 43:22 : 22 Men du kalte ikke på meg, Jakob, du ble trett av meg, Israel.
  • Jer 17:5-6 : 5 Så sier Herren: Forbannet er den mann som stoler på mennesker, som lar kjøtt og blod være hans arm, og hvis hjerte vender seg bort fra Herren. 6 Han blir som en busk i ødemarken og ser ikke når det gode kommer; han skal bo i brente marker i ørkenen, i et saltland der ingen bor.
  • 5 Mos 28:15-68 : 15 Men hvis du ikke hører på Herren din Guds røst, så du tar vare på og gjør alle hans bud og forskrifter som jeg i dag gir deg, skal alle disse forbannelsene komme over deg og innhente deg. 16 Forbannet er du i byen, og forbannet er du på marken. 17 Forbannet er kurven din og deigtrauet ditt. 18 Forbannet er frukten av ditt morsliv og frukten av din jord, avkommet av storfeet ditt og lammene blant småfeet ditt. 19 Forbannet er du når du kommer, og forbannet er du når du går. 20 Herren skal sende over deg forbannelse, forvirring og refs i alt du tar deg fore, til du er utslettet og går raskt til grunne, på grunn av ondskapen i dine gjerninger, fordi du har forlatt meg. 21 Herren skal la pesten klebe ved deg, til den gjør ende på deg i det landet som du går inn i for å ta det i eie. 22 Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse og brennende hete, med tørke, kornbrann og rust; de skal jage deg til du går til grunne. 23 Himmelen over hodet ditt skal være som bronse, og jorden under deg som jern. 24 Herren skal gjøre regnet over landet ditt til støv og sand; fra himmelen skal det falle over deg til du blir utryddet. 25 Herren skal la deg bli slått for dine fiender. Ad én vei går du ut mot dem, men ad sju veier skal du flykte for dem; du skal bli til skrekk for alle jordens riker. 26 Ditt lik skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort. 27 Herren skal slå deg med Egyptens byller, med hemoroider, skabb og utslett som du ikke kan bli helbredet for. 28 Herren skal slå deg med vanvidd, blindhet og sinnets forvirring. 29 Du skal famle ved høylys dag slik den blinde famler i mørket; på dine veier skal du ikke ha fremgang. Du skal bare være undertrykt og ranet alle dine dager, og ingen skal frelse deg. 30 En kvinne skal du forlove deg med, men en annen mann skal ligge med henne. Et hus skal du bygge, men du får ikke bo i det. En vingård skal du plante, men du får ikke ta den i bruk. 31 Oksen din skal slaktes for øynene dine, men du får ikke spise av den. Eselet ditt skal røves fra deg like for øynene dine og ikke komme tilbake til deg. Småfeet ditt skal gis til dine fiender, og ingen skal frelse deg. 32 Sønnene og døtrene dine skal gis til et annet folk; øynene dine skal se det og tæres bort av lengsel etter dem hele dagen, men du har ingen makt i hånden. 33 Frukten av jorden din og alt ditt arbeid skal et folk du ikke kjenner, spise opp. Du skal bare være undertrykt og knust alle dine dager. 34 Du skal bli fra forstanden av det syn som øynene dine må se. 35 Herren skal slå deg med onde byller på knærne og leggene, som du ikke kan bli helbredet for, fra fotsåle til isse. 36 Herren skal føre deg og den kongen du setter over deg, til et folk som verken du eller fedrene dine har kjent; der skal du tjene andre guder, av tre og stein. 37 Du skal bli til et skrekkbilde, et ordtak og en spott blant alle folkene som Herren fører deg bort til. 38 Mye sæd skal du føre ut på marken, men lite skal du samle inn, for gresshoppen skal fortære det. 39 Vingårder skal du plante og arbeide, men vin får du verken drikke eller samle inn, for marken skal ete den. 40 Oliventrær skal du ha overalt i landet ditt, men med olje skal du ikke salve deg, for olivenfrukten faller av. 41 Sønner og døtre skal du få, men de skal ikke bli dine; for de går i fangenskap. 42 Alle trærne dine og frukten av jorden din skal insekter ta i eie. 43 Den fremmede som bor hos deg, skal stige høyere og høyere over deg, men du selv skal synke lavere og lavere. 44 Han skal låne deg, men du skal ikke låne ham. Han skal være hode, og du skal være hale. 45 Alle disse forbannelsene skal komme over deg, forfølge deg og innhente deg, til du blir utryddet, fordi du ikke hørte på Herren din Guds røst og ikke holdt hans bud og forskrifter som han bød deg. 46 De skal være til tegn og varsel på deg og på din ætt for alltid. 47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og hjertets godhet da du hadde overflod av alt, 48 skal du tjene dine fiender som Herren sender mot deg, i hunger og tørst, nakenhet og mangel på alt. Han skal legge et åk av jern på nakken din, til han har ødelagt deg. 49 Herren skal føre over deg et folk langt borte, fra jordens ende, slik ørnen flyr raskt – et folk hvis språk du ikke forstår. 50 Et folk med hardt ansikt, som ikke viser respekt for den gamle og ikke viser nåde mot den unge. 51 Det skal ete frukten av buskapen din og frukten av jorden din til du er utryddet; det skal ikke la deg bli igjen korn, ny vin og olje, avkom av storfeet ditt og lam av småfeet ditt, til det har ødelagt deg. 52 Det skal beleire deg i alle dine byer, til dine høye og befestede murer som du stoler på, faller i hele ditt land; og det skal beleire deg i alle dine byer i hele landet som Herren din Gud har gitt deg. 53 Da skal du spise frukten av ditt morsliv, kjøttet av sønnene og døtrene dine som Herren din Gud har gitt deg, i den trengsel og nød som fienden vil trenge deg med. 54 Den mest fornemme og bortskjemte mannen hos deg skal se med onde øyne på sin bror og på kvinnen i sin favn og på resten av barna han har igjen, 55 slik at han ikke vil gi noen av dem noe av kjøttet av barna sine som han selv spiser, fordi han ikke har noe igjen – i beleiringen og trengselen som din fiende skal føre over deg i alle dine byer. 56 Den mest fornemme og bortskjemte kvinnen hos deg, som av finhet og skjørhet aldri har prøvd å sette fotsålen på jorden, hennes øye skal være ondt mot mannen i sin favn og mot sønnen og datteren sin, 57 og mot etterbyrden som kommer ut mellom føttene hennes, og mot barna hun føder; for i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i dine byer. 58 Dersom du ikke tar vare på å gjøre alle ordene i denne loven som er skrevet i denne boken, så du frykter dette herlige og forferdelige navnet, Herren din Gud, 59 da skal Herren sende over deg og din ætt usedvanlige plager – store og varige plager, og onde og vedvarende sykdommer. 60 Han skal la alle Egyptens sykdommer komme over deg, dem du var redd for, og de skal klamre seg til deg. 61 Også hver sykdom og hver plage som ikke er skrevet i denne lovens bok, vil Herren føre over deg, til du blir utryddet. 62 Dere skal bli igjen i et lite antall, enda dere var som himmelens stjerner i mengde, fordi du ikke hørte på Herren din Guds røst. 63 Og som Herren gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere mange, slik skal Herren glede seg over å ødelegge dere og utrydde dere. Dere skal rykkes opp fra det landet du går inn i for å ta det i eie. 64 Herren skal spre deg blant alle folk fra den ene enden av jorden til den andre; der skal du tjene andre guder, som verken du eller fedrene dine har kjent, guder av tre og stein. 65 Blant disse folkene skal du ikke få ro, og du skal ikke ha noen hvile for fotsålen din. Herren skal gi deg et engstelig hjerte, sviktende øyne og en sjel som vansmekter. 66 Ditt liv skal henge i en tråd for deg; du skal være redd natt og dag og ikke tro du har liv. 67 Om morgenen skal du si: «Var det bare kveld!» og om kvelden skal du si: «Var det bare morgen!» – på grunn av den frykten du kjenner i hjertet, og på grunn av det syn øynene dine må se. 68 Herren skal føre deg tilbake til Egypt i skip, på den veien jeg sa til deg at du aldri mer skulle se. Der skal dere by dere fram til deres fiender som slaver og slavekvinner, men det finnes ingen kjøper.
  • Neh 9:26 : 26 Men de handlet troløst og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de begikk store gudsbespottelser.
  • Sal 10:4 : 4 Den urettferdige, så hovmodig, søker ikke; «Det finnes ingen Gud» – slik er alle hans tanker.
  • Sal 50:17 : 17 Du hater formaning og kaster mine ord bak deg.
  • Sal 73:28 : 28 Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har satt Herren Gud til min tilflukt, for å fortelle om alle dine gjerninger.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Ve den opprørske og besmittede, den undertrykkende byen!

  • Sef 3:3-4
    2 vers
    79%

    3Hennes fyrster i hennes midte er brølende løver; hennes dommere er ulver om kvelden, de lar ingenting bli igjen til morgenen.

    4Hennes profeter er lettsindige, troløse menn. Hennes prester vanhelliger det hellige, de gjør vold på loven.

  • 73%

    8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne fordi de har sett hennes nakenhet; også hun sukker og vender seg bort.

    9Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.

    10Fienden rakte hånden ut etter alle hennes dyrebare ting; hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.

  • 11Hun er bråkete og trassig, hjemme får føttene hennes aldri ro.

  • 73%

    7Jeg sa: Etter at hun har gjort alt dette, skal hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda.

    8Jeg så at nettopp fordi frafalne Israel hadde drevet ekteskapsbrudd, sendte jeg henne bort og ga henne skilsmissebrev. Likevel ble ikke hennes søster, den troløse Juda, redd; hun gikk av sted og drev også hun hor.

    9Med sitt horeliv vanhelliget hun landet; hun drev ekteskapsbrudd med stein og med tre.

    10Og likevel vendte ikke hennes søster, den troløse Juda, tilbake til meg av hele sitt hjerte, men bare med løgn, sier Herren.

    11Herren sa til meg: Frafalne Israel har vist seg mer rettferdig enn den troløse Juda.

  • 6Men hun trosset mine lover mer enn folkene og mine forskrifter mer enn landene rundt henne; for mine lover har de forkastet, og etter mine forskrifter har de ikke levd.

  • 23Men de ville ikke høre og de ville ikke bøye øret; de gjorde nakken stiv, så de verken ville høre eller ta imot tukt.

  • 5Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.

  • 5Hennes motstandere har fått makten, hennes fiender er trygge, for Herren har plaget henne på grunn av hennes mange overtredelser. Barna hennes gikk i fangenskap, foran fienden.

  • 19Din ondskap tukter deg, dine frafall refser deg. Forstå og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at du ikke har frykt for meg, sier Herren, Allhærs Gud.

  • Hos 2:6-8
    3 vers
    70%

    6Hennes barn vil jeg ikke vise miskunn, for de er barn av utroskap.

    7For deres mor har drevet hor; hun som unnfanget dem, har handlet skammelig. For hun sa: 'Jeg vil gå etter mine elskere, de som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og mine drikker'.

    8Derfor, se, jeg setter torner i veien din og murer henne inne med et gjerde; stiene hennes skal hun ikke finne.

  • 21Jeg gav henne tid til å vende om fra sin hor, men hun ville ikke omvende seg.

  • 28Si til dem: Dette folket er et folk som ikke vil høre på Herren, sin Guds, røst og ikke tar imot tukt. Troskapen er gått tapt, den er utryddet fra deres munn.

  • 17hun som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt,

  • 2Gråtende gråter hun om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle hennes elskere har hun ingen trøster; alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.

  • 17Som voktere på marken omringer de henne på alle kanter, for mot meg har hun gjort opprør, sier Herren.

  • 21Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom, du har ikke lyttet til min røst.

  • 4Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for en ånd av hor er i deres indre, og de kjenner ikke Herren.

  • 3Hun har sendt jentene sine ut; hun roper fra byens høyder.

  • 13Jeg lyttet ikke til mine læreres røst, jeg vendte ikke øret til dem som lærte meg.

  • 7Jeg sa: Bare du ville frykte meg, ta imot tukt! Da skulle ikke hennes bolig bli utryddet, alt det jeg hadde fastsatt over henne. Sannelig, de sto tidlig opp og fordervet alle sine gjerninger.

  • 35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!

  • 13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.

  • 13Jeg gjør slutt på all hennes glede, hennes høytider, nymånedager og sabbater, alle hennes festtider.

  • 15Hva har min kjære å gjøre i mitt hus, når hun utfører sine mange onde planer? Kan hellig offerkjøtt fjerne ulykken fra deg? Da kunne du juble.

  • 30de ville ikke ha mitt råd, de foraktet all min tilrettevisning.

  • 9Portene hennes sank i jorden; han ødela og brøt i stykker bommene hennes. Kongen og fyrstene hennes er blant folkene; loven finnes ikke. Heller ikke profetene hennes finner syn fra Herren.

  • 17Men heller ikke på sine dommere ville de høre. For de drev hor etter andre guder og bøyde seg for dem. De vek snart av fra den veien fedrene deres hadde gått, de som hadde fulgt Herrens bud; de gjorde ikke som dem.

  • 8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. Hver og en gikk etter sitt onde og harde hjerte. Da brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg hadde befalt dem å gjøre, men de gjorde det ikke.

  • 69%

    16Hun er hard mot ungene sine som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.

    17For Gud har gjort henne uten visdom og ikke gitt henne del i forstand.

  • 2Hun er falt, hun reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sin jord, det finnes ingen som reiser henne opp.

  • 69%

    20Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin mann, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.

    21En røst høres på de bare haugene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.

  • 10Slik sier HERREN om dette folket: De elsker å flakke omkring, de skåner ikke føttene. Derfor har HERREN ikke behag i dem; nå skal han huske deres skyld og straffe deres synder.

  • 6og dem som vender seg bort fra Herren, og dem som ikke søker Herren og ikke spør etter ham.

  • 26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.

  • 15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg, og ingen annen! Hvordan er hun blitt til en ødemark, en liggeplass for villdyr? Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.

  • 3Derfor ble regnskyllene holdt tilbake, og vårregnet kom ikke. Men du fikk panne som en horkvinne; du nektet å skamme deg.

  • 1Ve dere, ulydige barn! sier Herren, dere som legger planer uten meg og slutter forbund, men ikke ved min Ånd, for å legge synd til synd.

  • 27fordi de vendte seg bort fra å følge ham og ikke aktet på noen av hans veier,