Apostlenes gjerninger 7:39
Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.
Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
Ham ville våre fedre ikke være lydige mot, men de støtte ham fra seg og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt
Til hvem våre fedre ikke ville være lydige, men stødte ham bort, og i sitt hjerte vendte de tilbake til Egypt,
Men våre fedre ville ikke adlyde ham, men de skyvde ham bort og vendte sine hjerter tilbake til Egypt.
Som våre fedre ikke ville adlyde, men skjøv ham bort, og i sine hjerter vendte tilbake til Egypt,
Men våre fedre ville ikke være lydige, men avviste ham og vendte i hjertet tilbake til Egypt,
Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men støtet ham fra seg og vendte sitt hjerte tilbake til Egypten,
Våre fedre ville ikke adlyde ham, men avviste ham og i sine hjerter vendte de seg til Egypt,
Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
Men våre fedre nektet å adlyde ham; de kastet ham ut og vendte med sine hjerter tilbake mot Egypt.
Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
Men våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
But our ancestors were unwilling to obey him. Instead, they rejected him and in their hearts turned back to Egypt.
Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham og vendte seg i sine hjerter tilbake til Egypt.
hvem eders Fædre ikke vilde adlyde, men stødte ham fra sig og vendte i deres Hjerter tilbage til Ægypten, sigende til Aron:
To whom our fathers would not obey, but thrust him from them, and in their hearts turned bk again into Egypt,
Til ham ville våre fedre ikke være lydige, men avviste ham og vendte hjertene sine tilbake til Egypt.
To whom our fathers would not obey, but rejected him, and in their hearts turned back to Egypt,
To whom our fathers would not obey, but thrust him from them, and in their hearts turned back again into Egypt,
Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham, og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
Våre fedre ville ikke adlyde ham, men de avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
Men våre fedre ville ikke adlyde ham, de forkastet ham, og i hjertet vendte de tilbake til Egypt,
Men de ville ikke adlyde ham, våre fedre; de avviste ham, og i sitt hjerte vendte de seg til Egypt,
to who oure fathers wolde not obeye but cast it from them and in their hertes turned backe agayne into Egypte
vnto whom oure fathers wolde not be obediet, but thrust him fro the, and in their hertes turned backe agayne in to Egipte,
To whom our fathers would not obey, but refused, and in their hearts turned backe againe into Egypt:
To whom our fathers woulde not obey, but thrust it from them, and in their hearts turned backe againe into Egypt,
To whom our fathers would not obey, but thrust [him] from them, and in their hearts turned back again into Egypt,
to whom our fathers wouldn't be obedient, but rejected him, and turned back in their hearts to Egypt,
to whom our fathers did not wish to become obedient, but did thrust away, and turned back in their hearts to Egypt,
to whom our fathers would not be obedient, but thrust him from them, and turned back in their hearts unto Egypt,
to whom our fathers would not be obedient, but thrust him from them, and turned back in their hearts unto Egypt,
By whom our fathers would not be controlled; but they put him on one side, turning back in their hearts to Egypt,
to whom our fathers wouldn't be obedient, but rejected him, and turned back in their hearts to Egypt,
Our ancestors were unwilling to obey him, but pushed him aside and turned back to Egypt in their hearts,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40og de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss! For denne Moses, som førte oss ut av Egyptens land, vi vet ikke hva det er blitt av ham.
41I de dagene laget de en kalv, de bar fram offer til avgudsbildet og gledet seg over sine egne henders verk.
42Da vendte Gud seg bort og overga dem til å dyrke himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: Brakte dere meg slaktoffer og gaver i førti år i ørkenen, Israels hus?
16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.
17De ville ikke høre og husket ikke dine undergjerninger som du hadde gjort blant dem. De stivet nakken og satte seg fore å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en tilgivelsens Gud, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt», og de begikk store gudsbespottelser,
38Dette er han som var i forsamlingen i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet og sammen med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi dem til oss.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
3Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4Og de sa til hverandre: «La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.»
7Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under. De husket ikke din store miskunn, men satte seg opp mot ham ved havet, ved Sivsjøen.
35Denne Moses, han som de avviste da de sa: Hvem har satt deg til leder og dommer? — ham sendte Gud som både leder og befrier ved engelens hånd, han som viste seg for ham i busken.
36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
23De sa til meg: «Lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham.»
8De har veket raskt av fra den veien jeg bød dem. De har laget seg en støpt kalv, kastet seg ned for den og ofret til den og sagt: «Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!»
11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som fedrene deres, som ikke trodde på Herren, sin Gud.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke slik: Da han hadde handlet hardt med dem, lot de dem gå, og de dro av sted.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.
9der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, enda de så mine gjerninger
9Moses talte slik til israelittene, men de ville ikke høre på ham på grunn av mismot og det harde arbeidet.
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bli boende i dette landet», og ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst,
44Våre fedre hadde vitnesbyrdets telt i ørkenen, slik han hadde pålagt, han som talte til Moses at han skulle gjøre det etter det forbilde han hadde sett.
45Våre fedre, som hadde overtatt det, bar det også inn med Josva da de tok landet i eie fra de folkeslagene som Gud drev bort for våre fedres åsyn, helt til Davids dager.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
8Og ikke bli som sine fedre, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var tro mot Gud.
16Hvem var det da som gjorde opprør, enda de hadde hørt? Var det ikke alle dem som dro ut av Egypt ved Moses?
17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de hvis lik falt i ørkenen?
19Han handlet svikefullt mot vårt folk og mishandlet våre fedre, så de måtte sette ut barna sine for at de ikke skulle bli i live.
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til. De gjorde nakken stiv og handlet verre enn fedrene sine.
24Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd i sitt onde, hardnakkede hjerte. De gikk bakover og ikke framover.
40Men de ville ikke høre; i stedet gjorde de etter sin tidligere skikk.
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som er ondt i Herren vår Guds øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
12De forlot Herren, fedrenes Gud, han som hadde ført dem ut av Egypt. De gikk etter andre guder, noen av gudene til folkene omkring dem, og bøyde seg for dem. Slik vakte de Herrens vrede.
17Israels folks Gud utvalgte våre fedre, og han opphøyet folket under oppholdet i Egypt og førte dem ut derfra med løftet arm.
13Men Faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
14Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»
7For jeg advarte fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og helt til denne dag, stadig, igjen og igjen, og sa: Hør på min røst!
26Men de handlet troløst og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de begikk store gudsbespottelser.
28Ellers vil de som bor i landet som du førte oss ut fra, si: «Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.»
7Husk, glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen, fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom til dette stedet. Dere har vært oppsetsige mot Herren.
1Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: «Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham.»
15Dersom dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere kommer til å ødelegge hele dette folket.
7Våre fedre syndet, de er ikke mer; vi bærer straffen for deres misgjerninger.
17Men heller ikke på sine dommere ville de høre. For de drev hor etter andre guder og bøyde seg for dem. De vek snart av fra den veien fedrene deres hadde gått, de som hadde fulgt Herrens bud; de gjorde ikke som dem.