5 Mosebok 1:26

Norsk lingvistic Aug 2025

Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:1-4 : 1 Da satte hele menigheten i et høyt skrik, og folket gråt den natten. 2 Alle israelittene knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller dødd i denne ørkenen!» 3 Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: «La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.»
  • Apg 7:51 : 51 Stivnakkede og uomskårne på hjerte og ører! Dere står alltid Den Hellige Ånd imot; som deres fedre, slik også dere.
  • Sal 106:24-25 : 24 De vraket det herlige landet; de trodde ikke hans ord. 25 De murret i teltene sine; de ville ikke høre på Herrens røst.
  • Jes 63:10 : 10 Men de var gjenstridige og gjorde hans hellige Ånd sorg. Derfor ble han deres fiende; han kjempet mot dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    22Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.

    23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.

    24Dere har vært oppsetsige mot Herren helt fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.

  • 86%

    40Men dere, vend om og bryt opp, og dra mot ørkenen, veien mot Sivsjøen.

    41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot HERREN; vi vil dra opp og kjempe, slik som HERREN vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med våpnene sine, og dere gjorde dere klare til å dra opp i fjellandet.

    42Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.

    43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere var ulydige mot HERRENs ord, handlet overmodig og dro opp i fjellandet.

  • 27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.

  • 32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,

  • 77%

    24De vraket det herlige landet; de trodde ikke hans ord.

    25De murret i teltene sine; de ville ikke høre på Herrens røst.

  • 37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.

  • 76%

    16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.

    17De ville ikke høre og husket ikke dine undergjerninger som du hadde gjort blant dem. De stivet nakken og satte seg fore å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en tilgivelsens Gud, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.

  • 45Så vendte dere tilbake og gråt for HERREN. Men HERREN hørte ikke på deres røst og lyttet ikke til dere.

  • 13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bli boende i dette landet», og ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst,

  • 76%

    41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»

    42«Dra ikke opp! For HERREN er ikke midt iblant dere, og dere vil bli slått av fiendene deres.»

  • 14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene,

  • 14fordi dere satte dere opp mot min befaling i ørkenen Sin da menigheten kranglet, ved at dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesh i ørkenen Sin.

  • 34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:

  • 26Men de handlet troløst og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de begikk store gudsbespottelser.

  • 25De tok med seg av landets frukt i hendene og brakte den ned til oss. De kom tilbake med melding og sa: Det landet som HERREN vår Gud gir oss, er godt.

  • 39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.

  • 14Du har heller ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning eller gitt oss å eie mark og vingård. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!

  • 73%

    18Og nå vil dere i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, så vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.

    19Men hvis det landet som er deres eiendom, er urent, så gå over til Herrens eiendomsland, der Herrens bolig står, og slå dere ned midt iblant oss! Gjør ikke opprør mot Herren, og gjør ikke opprør mot oss ved å bygge dere et alter ved siden av Herren vår Guds alter.

  • 56Men de fristet og trosset Gud, Den Høyeste; hans vitnesbyrd holdt de ikke.

  • 73%

    29«I denne ørkenen skal likene deres falle, ja alle dere som ble talt i manntallet, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.»

    30«Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»

  • 12Dette skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Guds, røst. De brøt hans pakt, alt det som Moses, Herrens tjener, hadde pålagt. De ville verken høre eller gjøre.

  • 73%

    51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba-vannet ved Kadesj i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

    52For du skal se landet midt imot, men dit inn skal du ikke komme, til det landet som jeg gir Israels barn.

  • 22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.

  • 73%

    7Hvorfor vil dere gjøre israelittene motløse, så de ikke går over til landet som Herren har gitt dem?

    8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.

    9De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.

  • 19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 12Moses sendte bud for å kalle på Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: Vi kommer ikke!

  • 14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som fedrene deres, som ikke trodde på Herren, sin Gud.

  • 3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg komme til å fortære deg underveis.

  • 21Herren ble harm på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.

  • 73%

    7Husk, glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen, fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom til dette stedet. Dere har vært oppsetsige mot Herren.

    8Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.

  • 44Likevel handlet de overmodig og forsøkte å gå opp til fjelltoppene, men HERRENS paktkiste og Moses forlot ikke leiren.

  • 15Men hvis dere ikke vil høre på Herrens røst, men trosser Herrens ord, da skal Herrens hånd være mot dere, som den var mot fedrene deres.

  • 11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,

  • 23de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»