5 Mosebok 1:40
Men dere, vend om og bryt opp, og dra mot ørkenen, veien mot Sivsjøen.
Men dere, vend om og bryt opp, og dra mot ørkenen, veien mot Sivsjøen.
Men dere, vend om og bryt opp, og dra ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.
Men dere, vend dere og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.
Men dere, snu dere og dra av sted inn i ødemarken på veien mot Rødehavet.
Men dere selv, vend dere og dra til ørkenen på veien mot Rødehavet.
Men dere, snu dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.
Men dere, snu dere, og ta reisen inn i ørkenen langs veien til Rødehavet.
Men dere, vend dere og dra til ørkenen langs veien til Rødehavet.
Men dere, vend om og dra ut i ørkenen, langs veien mot Rødehavet.
Men dere, vend om og dra ut i ørkenen langs veien til Rødehavet.
Men hva angår dere, vend om og begi dere ut i ørkenen, langs veien ved Rødehavet.
Men dere, vend om og dra ut i ørkenen langs veien til Rødehavet.
Men dere, vend om og dra ut i ørkenen på veien til Sivsjøen.
But as for you, turn around and set out for the wilderness by way of the Red Sea.
Men dere snu dere og dra tilbake til ørkenen, langs Rødehavet veien.
Men I, vender eder og reiser til Ørken, paa Veien til det røde Hav.
But as for you, turn you, and take your journey into the wilrness by the way of the Red sea.
Men dere, vend dere og begi dere ut på reisen igjen inn i ødemarken, på veien til Rødehavet.
But as for you, turn, and take your journey into the wilderness by the way of the Red Sea.
But as for you, turn you, and take your journey into the wilderness by the way of the Red sea.
Men dere, vend om, og ta veien gjennom ørkenen mot Sivettenhavet.
Men dere, vend om og dra mot ørkenen, veien mot Rødehavet.
Men for dere, vend om og dra tilbake til ørkenen langs veien mot Rødehavet.
Men dere, vend tilbake og dra mot ørkenen, veien til Rødehavet.
But as for you, turn you, and take your journey into the wilderness by the way to the Red Sea.
But as for you, turn you, and take your journey into the wilderness by the way of the Red sea.
But as for you, turne backe and take youre iurneye in to the wildernesse: euen the waye to the reed see.
But as for you, turne you, and take youre iourney to the wyldernesse, euen the waye to the reed see.
But as for you, turne backe, and take your iourney into the wildernesse by the way of the red Sea.
But as for you, turne your face, and take your iourney into the wildernesse, euen by the way of the red sea.
But [as for] you, turn you, and take your journey into the wilderness by the way of the Red sea.
But as for you, turn you, and take your journey into the wilderness by the way to the Red Sea.
and ye, turn for yourselves, and journey toward the wilderness, the way of the Red Sea.
But as for you, turn you, and take your journey into the wilderness by the way to the Red Sea.
But as for you, turn you, and take your journey into the wilderness by the way to the Red Sea.
But as for you, go back, journeying into the waste land by the way of the Red Sea.
But as for you, turn, and take your journey into the wilderness by the way to the Red Sea."
But as for you, turn back and head for the wilderness by the way to the Red Sea.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så vendte vi om og dro mot ørkenen på veien til Sivsjøen, slik Herren hadde sagt til meg. Vi gikk lenge omkring fjellet Se’ir.
2Da sa Herren til meg:
3Dere har gått lenge nok rundt dette fjellet. Vend dere nordover.
17Da Farao lot folket dra, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisterlandet, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.
18Men Gud lot folket gå omveien gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt bevæpnet.
7Bryt opp og dra av sted! Gå til amorittenes fjell og til alle naboene deres i Araba, i fjellandet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, til kanaaneerlandet og Libanon, helt til den store elven, Eufrat.
25«Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen. I morgen skal dere vende om og bryte opp mot ørkenen, veien til Sivsjøen.»
26HERREN talte til Moses og Aron og sa:
19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.
1Og Herren talte til Moses og sa:
2Si til israelittene: Dere skal vende om og slå leir ved Pi-Hakirot, mellom Migdol og sjøen. Rett foran Baal-Safon skal dere slå leir ved sjøen.
3Da vil Farao si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har sperret dem inne.»
10De brøt opp fra Elim og slo leir ved Sivsjøen.
11De brøt opp fra Sivsjøen og slo leir i Sin-ørkenen.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot HERREN; vi vil dra opp og kjempe, slik som HERREN vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med våpnene sine, og dere gjorde dere klare til å dra opp i fjellandet.
4og det han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene hans: hvordan han lot Sivsjøens vann strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren utryddet dem til denne dag,
5og det han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,
16Da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
1Dette er de ordene som Moses talte til hele Israel på den andre siden av Jordan, i ørkenen, på Araba-sletten, rett imot Suf, mellom Paran og Tofel og Laban og Haserot og Di-Sahab.
2Det er elleve dagsreiser fra Horeb langs veien over Se’ir-fjellene til Kadesj-Barnea.
4Så brøt de opp fra fjellet Hor på veien mot Sivsjøen for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodige underveis.
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.
34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:
32«Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.»
33«Sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres troløshet, til likene deres blir tilintetgjort i ørkenen.»
31Og i ørkenen – der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn – hele veien dere gikk, helt til dere kom til dette stedet.
15Dersom dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere kommer til å ødelegge hele dette folket.
6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt. Dere kom til havet, og egypterne forfulgte fedrene deres til Sivsjøen med vogner og hestfolk.
7Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
20Så brøt de opp fra Sukkot og slo leir i Etam, ved utkanten av ørkenen.
1Dette er israelittenes vandringer da de dro ut av landet Egypt, etter sine hæravdelinger, under ledelse av Moses og Aron.
39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp.»
16«Og du, løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og del den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
8Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus sønner som bor i Se’ir, via Araba-ørkenen, fra Elat og fra Esjon-Geber. Vi vendte oss og gikk på veien gjennom Moabs ørken.
27Herren gjorde som Moses sa. Han fjernet fluesvermen fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans; det ble ikke én igjen.
8Han sa: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
22Så lot Moses Israel bryte opp fra Sivsjøen, og de dro ut til ørkenen Sjur. De vandret tre dager i ørkenen uten å finne vann.
2Husk hele den veien som Herren din Gud lot deg gå i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å finne ut hva som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
8De brøt opp fra Pi-Hahirot, gikk gjennom havet og inn i ørkenen. De gikk tre dagsreiser i Etam-ørkenen og slo leir i Mara.
36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
9Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
1Så brøt de opp fra Elim, og hele Israels menighet kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut av landet Egypt.
11Og Herren sa til meg: Reis deg, dra av sted i spissen for folket, så de kan komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
13De brøt opp første gang etter Herrens befaling, ved Moses’ hånd.
15De brøt opp fra Refidim og slo leir i Sinai-ørkenen.
1Så brøt hele Israels menighet opp fra ørkenen Sin, fra leirsted til leirsted, etter Herrens befaling. De slo leir i Refidim, men folket hadde ikke vann å drikke.
6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.