5 Mosebok 10:11
Og Herren sa til meg: Reis deg, dra av sted i spissen for folket, så de kan komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
Og Herren sa til meg: Reis deg, dra av sted i spissen for folket, så de kan komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
Og Herren sa til meg: Stå opp, dra i spissen for folket, så de kan gå inn og ta i eie det landet som jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
Herren sa til meg: Reis deg, gå i spissen for folket, så skal de komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
Og HERREN sa til meg: Reis deg og gå foran folket på ferden, så de kan komme inn og ta i eie det landet jeg sverget til deres fedre å gi dem.
Deretter sa Herren til meg: 'Reis deg, gå foran folket på reisen, så de kan gå inn i det landet jeg lovet deres fedre å gi dem.'
Og Herren sa til meg: Stå opp, led folket så de kan gå inn og ta i eie landet som jeg lovet deres fedre å gi dem.
Og Herren sa til meg: Stå opp, begynn reisen foran folket, så de kan gå inn og innta landet som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
Og Herren sa til meg: Stå opp, gå foran folket, så de kan gå inn og ta landet i eie, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
Herren sa til meg: «Stå opp og gå foran folket, så de kan dra inn og innta det landet jeg sverget til deres fedre å gi dem.»
Og Herren sa til meg: Reis deg, dra foran folket, slik at de kan gå inn og ta landet i eie, som jeg svor til deres fedre å gi dem.
Da sa HERREN til meg: «Stå opp, og bege deg foran folket, slik at de kan gå inn og erobre landet som jeg sverget deres fedre å gi dem.»
Og Herren sa til meg: Reis deg, dra foran folket, slik at de kan gå inn og ta landet i eie, som jeg svor til deres fedre å gi dem.
Herren sa til meg: Reis deg, gå foran folket, så de kan gå inn og ta landet jeg sverget til deres forfedre å gi dem.
Then the LORD said to me, 'Arise, set out ahead of the people so that they may go and take possession of the land that I swore to their ancestors to give to them.'
Herren sa til meg: 'Reis deg og gå foran folket, slik at de kan dra inn og innta landet som jeg sverget til deres fedre å gi dem.'
Og Herren sagde til mig: Staa op, gak hen at reise for Folkets Ansigt, at de maae komme ind at eie Landet, hvilket jeg svoer deres Fædre at give dem.
And the LORD said unto me, Arise, take thy journey before the people, that they may go in and possess the land, which I sware unto their fathers to give unto them.
Og Herren sa til meg: Stå opp, led folket slik at de kan gå inn og ta i eie landet, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
And the LORD said to me, Arise, take your journey ahead of the people, that they may go in and possess the land, which I swore to their fathers to give to them.
And the LORD said unto me, Arise, take thy journey before the people, that they may go in and possess the land, which I sware unto their fathers to give unto them.
Herren sa til meg: Stå opp, ta reisen foran folket, så de kan gå inn og ta i eie landet, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
Herren sa til meg: Reis deg, led folket på vei, så de kan gå inn og ta landet som jeg har sverget til deres fedre å gi dem.
Og Herren sa til meg: Reis deg, led folket på veien så de kan gå inn og overta landet, som jeg har sverget til deres fedre å gi dem.
Så sa Herren til meg: Reis deg og gå foran folket, så de kan dra inn og ta landet som jeg med ed har lovet deres fedre at jeg ville gi dem.
And the Lorde sayed vnto me: vpp ad goo forth in the iurney before the people and let them goo in ad conquere the lond which I sware vnto their fathers to geue vnto them.
But he sayde vnto me: Vp, & get the forth, yt thou mayest go before the people, yt they maye come in, and coquere the lode, which I sware vnto their fathers to geue them.
But the Lord said vnto me, Arise, goe forth in the iourney before the people, that they may goe in and possesse the land, which I sware vnto their fathers to giue vnto them.
And the Lorde sayde vnto me: Arise, and go foorth in the iourneys before the people, that they may go in and possesse the lande whiche I sware vnto their fathers to geue vnto them.
And the LORD said unto me, Arise, take [thy] journey before the people, that they may go in and possess the land, which I sware unto their fathers to give unto them.
Yahweh said to me, Arise, take your journey before the people; and they shall go in and possess the land, which I swore to their fathers to give to them.
`And Jehovah saith unto me, Rise, go to journey before the people, and they go in and possess the land which I have sworn to their fathers to give to them.
And Jehovah said unto me, Arise, take thy journey before the people; and they shall go in and possess the land, which I sware unto their fathers to give unto them.
And Jehovah said unto me, Arise, take thy journey before the people; and they shall go in and possess the land, which I sware unto their fathers to give unto them.
Then the Lord said to me, Get up and go on your journey before the people, so that they may go in and take the land which I said in my oath to their fathers that I would give them.
Yahweh said to me, "Arise, take your journey before the people; and they shall go in and possess the land, which I swore to their fathers to give to them."
Then he said to me,“Get up, set out leading the people so they may go and possess the land I promised to give to their ancestors.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Bryt opp og dra av sted! Gå til amorittenes fjell og til alle naboene deres i Araba, i fjellandet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, til kanaaneerlandet og Libanon, helt til den store elven, Eufrat.
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det som HERREN med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.
20Da sa jeg til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som HERREN vår Gud gir oss.
21Se, HERREN din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs!
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
1Herren sa til Moses: Gå, dra opp herfra, du og folket som du har ført opp fra Egypt, til landet som jeg har sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob og sagt: Til dine etterkommere vil jeg gi det.
6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det landet jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
12Herren sa til Moses: Gå opp på dette Abarim-fjellet og se landet som jeg har gitt israelittene.
2Da sa Herren til meg:
21Herren ble harm på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
22For jeg skal dø i dette landet; jeg går ikke over Jordan. Men dere skal gå over og ta dette gode landet i eie.
31For dere går over Jordan for å komme inn og ta det landet i eie som Herren deres Gud gir dere. Dere skal ta det i eie og bo der.
49Gå opp på dette Abarim-fjellet, Nebo-fjellet, som er i Moabs land, som vender mot Jeriko, og se Kanaans land, som jeg gir Israels barn til eiendom.
31Da sa Herren til meg: Se, jeg har begynt å gi Sihon og landet hans i din hånd. Begynn å ta det i eie, så du tar landet hans i eie.
8Derfor skal dere holde hele dette budet som jeg i dag befaler dere, for at dere kan være sterke og komme inn og ta landet i eie som dere drar over for å ta i eie.
9Og for at dere skal få mange dager på den jorden som Herren med ed lovte fedrene deres å gi dem og deres etterkommere – et land som flyter av melk og honning.
5Slik ville jeg oppfylle eden som jeg sverget for fedrene deres: å gi dem et land som flyter av melk og honning, slik det er i dag. Da svarte jeg og sa: Amen, Herre.
10Jeg førte dere opp fra Egypt og lot dere vandre i ørkenen i førti år for at dere skulle ta amorittenes land i eie.
23Han gav også Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels sønner inn i landet som jeg med ed har lovet dem, og jeg vil være med deg.
24Reis dere, bryt opp og gå over Arnon-bekken! Se, jeg har gitt amoritten Sihon, kongen i Hesjbon, og landet hans i din hånd. Begynn å ta det i eie og gå til strid med ham.
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, i hele Israels påsyn: Vær sterk og modig! For du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet fedrene deres å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
18På den tiden befalte jeg dere: Herren deres Gud har gitt dere dette landet for at dere skal ta det i eie. Alle våpenføre blant dere skal gå væpnet over foran brødrene deres, israelittene, alle stridsdyktige menn.
9De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille! Nøl ikke med å dra av sted, gå inn og ta landet i eie.»
17talte Herren til meg og sa:
1Alle budene som jeg i dag pålegger dere, skal dere nøye holde og gjøre, for at dere skal leve, bli mange, komme inn og ta i eie det landet som Herren med ed lovet fedrene deres.
11Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, slik han med ed lovet deg og fedrene dine, og gir det til deg,
1Herren talte til Moses og sa:
13De brøt opp første gang etter Herrens befaling, ved Moses’ hånd.
2Moses, min tjener, er død. Gjør deg nå klar, gå over Jordan her, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg gir dem, israelittene.
3Hvert sted der dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
10Jeg ble stående på fjellet som første gang, i førti dager og førti netter. Også denne gangen hørte Herren på meg; Herren ville ikke ødelegge deg.
42Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.
8Jeg vil føre dere til det landet som jeg med løftet hånd lovte å gi Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere til eiendom. Jeg er Herren.
5Ikke fordi du er rettferdig eller har et rett hjerte, går du og tar landet deres i eie. Nei, det er på grunn av disse folkeslagenes ondskap at Herren din Gud driver dem bort for deg, og for å stadfeste det ordet som Herren med ed ga dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
38for å drive ut for deg store og mektige folk, større enn deg, for å føre deg inn og gi deg deres land til arv – som det er i dag.
17Reis deg, vandre gjennom landet, langs dets lengde og bredde; for til deg vil jeg gi det.
34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:
18Du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, for at det må gå deg godt. Da kommer du inn og tar det gode landet i eie, det som Herren med ed lovet fedrene dine,
11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,
3Herren din Gud, han går foran deg; han vil utrydde disse folkene for deg, og du skal ta landet deres i eie. Josva, han skal gå foran deg, slik Herren har sagt.
14Og Herren befalte meg den gangen å lære dere forskrifter og lover, for at dere skal gjøre dem i landet som dere går over til for å ta det i eie.
28Dette var israelittenes oppbrudd, ordnet hær for hær; slik brøt de opp.
31Men du, bli stående her hos meg, så vil jeg tale til deg alle budene, forskriftene og rettsreglene som du skal lære dem. De skal gjøre etter dem i det landet som jeg gir dem for at de skal ta det i eie.
5Herren skal overgi dem til dere, og dere skal gjøre med dem slik jeg har befalt dere.
6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
40Men dere, vend om og bryt opp, og dra mot ørkenen, veien mot Sivsjøen.
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg komme til å fortære deg underveis.