Dommernes bok 18:9
De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille! Nøl ikke med å dra av sted, gå inn og ta landet i eie.»
De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille! Nøl ikke med å dra av sted, gå inn og ta landet i eie.»
De sa: Stå opp, så vi kan dra opp mot dem! For vi har sett landet, og se, det er svært godt. Sitter dere stille? Vær ikke late; dra av sted for å gå inn og ta landet i eie.
De svarte: Stå opp, så drar vi mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille; vær ikke late—dra av sted, gå inn og ta landet i eie.
Og de sa: Stå opp, la oss dra opp mot dem! For vi har sett landet, og se, det er svært godt. Sitter dere stille? Vær ikke trege til å dra av sted og innta landet.
De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem. For vi har sett landet, og det er meget godt. Hvorfor blir dere sittende stille? Vær ikke trege med å dra for å ta landet i eie.'
De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Blir dere sittende? Vær ikke trege med å dra og ta landet i besittelse.'
Og de svarte: Stå opp, la oss dra mot dem! For vi har sett landet, og se, det er veldig godt! Er dere stille? Vær ikke trege med å gå og ta landet i eie.
De svarte: Kom, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er veldig godt; hvorfor nøle? Vær ikke trege med å dra og ta landet i besittelse.
De svarte: 'Kom, la oss dra opp mot dem, for vi har sett landet, og det er virkelig godt. Ikke sitt passivt, men la oss dra og ta landet i besittelse.'
Og de sa: Stå opp, la oss dra mot dem, for vi har sett landet, og se, det er svært godt. Hva nøler dere for? Vær ikke trege med å dra dit og erobre landet.
De svarte: «Kom igjen, la oss angripe dem! Vi har sett landet og se, det er meget godt. Hva venter dere på? Ikke nøl med å gå inn og ta landet i besittelse.»
Og de sa: Stå opp, la oss dra mot dem, for vi har sett landet, og se, det er svært godt. Hva nøler dere for? Vær ikke trege med å dra dit og erobre landet.
De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! For vi har sett landet, og det er veldig godt. Hvorfor nøler dere? Vær ikke vegrende med å gå for å ta landet i besittelse!»
They said, 'Let us go up against them, for we have seen the land and it is very good. Why are you hesitating? Do not delay in going to take possession of the land!'
De svarte: Kom, la oss gå opp mot dem, for vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Hvorfor sitter dere stille? La oss ikke nøle med å gå og ta landet i besittelse.
Og de sagde: Staaer op, og lader os drage op imod dem; thi vi have seet Landet, og see, det er saare godt; og I, I tie? værer ikke lade til at gaae hen, til at komme at eie Landet.
And they said, Arise, that we may go up against them: for we have seen the land, and, behold, it is very good: and are ye still? be not slothful to go, and to enter to possess the land.
De svarte: Reis opp, så vi kan gå mot dem, for vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Er dere fortsatt? Vær ikke trege med å dra, gå inn og ta landet i besittelse.
And they said, Arise, that we may go up against them, for we have seen the land, and behold, it is very good; are you still? Do not be lazy to go and to enter to possess the land.
And they said, Arise, that we may go up against them: for we have seen the land, and, behold, it is very good: and are ye still? be not slothful to go, and to enter to possess the land.
De sa: Stå opp, la oss gå mot dem, for vi har sett landet, og se, det er meget godt. Og dere, er dere fortsatt rolige? Ikke vær trege med å gå og komme inn for å eie landet.
De svarte: 'Reis dere, la oss gå opp mot dem, for vi har sett landet, og det er svært godt. Dere sitter bare her! Ikke nøl med å dra og innta landet.
De svarte: Stå opp, la oss dra mot dem, for vi har sett landet, og se, det er meget godt. Hvorfor sitter dere stille? Vær ikke trege til å dra dit og ta landet i eie.
De svarte: Kom, la oss dra mot Laish, for vi har sett at landet er veldig godt. Hvorfor nøler dere? Ikke vent med å innta landet som deres arv.
They sayde: Arise, let vs go vp vnto them, for we haue sene the londe, yt it is a very good londe: make haist therfore, & be not slacke to go, that ye maye come to take possession of the londe.
And they answered, Arise, that we may goe vp against them: for we haue seene the lande, & surely it is very good, and doe ye sit stil? Be not slouthfull to goe and enter to possesse the lande:
And they aunswered: Aryse, that we may go vp agaynst them, for we haue seene the lande, surely a very good one: And do ye syt styll? Be not slouthfull to go and entre to possesse the lande.
And they said, Arise, that we may go up against them: for we have seen the land, and, behold, it [is] very good: and [are] ye still? be not slothful to go, [and] to enter to possess the land.
They said, Arise, and let us go up against them; for we have seen the land, and, behold, it is very good: and are you still? don't be slothful to go and to enter in to possess the land.
And they say, `Rise, and we go up against them, for we have seen the land, and lo, very good; and ye are keeping silent! be not slothful to go -- to enter to possess the land.
And they said, Arise, and let us go up against them; for we have seen the land, and, behold, it is very good: and are ye still? be not slothful to go and to enter in to possess the land.
And they said, Arise, and let us go up against them; for we have seen the land, and, behold, it is very good: and are ye still? be not slothful to go and to enter in to possess the land.
And they said, Up! and let us go against Laish; for we have seen the land, and it is very good: why are you doing nothing? Do not be slow to go in and take the land for your heritage.
They said, "Arise, and let us go up against them; for we have seen the land, and behold, it is very good. Do you stand still? Don't be slothful to go and to enter in to possess the land.
They said,“Come on, let’s attack them, for we saw their land and it is very good. You seem lethargic, but don’t hesitate to invade and conquer the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10«Når dere kommer dit, kommer dere til et folk som lever trygt, og landet er vidstrakt. Gud har gitt det i deres hånd—et sted der det ikke mangler noe av det som finnes i landet.»
20Da sa jeg til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som HERREN vår Gud gir oss.
21Se, HERREN din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs!
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
30Da fikk Kaleb folket til å tie overfor Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta den i eie, for vi kan sannelig klare det.
31Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot det folket, for det er sterkere enn oss.
32De spredte et ondt rykte om landet blant israelittene og sa: Landet som vi har gått gjennom for å speide, er et land som fortærer dem som bor der, og hele folket vi så der, var menn av stor vekst.
3Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta landet i eie, det som Herren, deres fedrenes Gud, har gitt dere?
24De tok av sted, gikk opp i fjellandet, kom til Eskoldalen og speidet ut landet.
25De tok med seg av landets frukt i hendene og brakte den ned til oss. De kom tilbake med melding og sa: Det landet som HERREN vår Gud gir oss, er godt.
7De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.»
8«Har HERREN velvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.»
9«Bare gjør ikke opprør mot HERREN! Og dere må ikke være redde for folket i landet, for de blir vår føde. Deres vern er veket fra dem, men HERREN er med oss. Vær ikke redde for dem!»
7Bryt opp og dra av sted! Gå til amorittenes fjell og til alle naboene deres i Araba, i fjellandet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, til kanaaneerlandet og Libanon, helt til den store elven, Eufrat.
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det som HERREN med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
7Hvorfor vil dere gjøre israelittene motløse, så de ikke går over til landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
17Moses sendte dem av sted for å speide i Kanaans land og sa til dem: Dra opp i Negev, og gå så opp i fjellandet.
18Se hvordan landet er, og folket som bor der: er det sterkt eller svakt? Er det få eller mange?
19Hvordan er landet de bor i? Er det godt eller dårlig? Hvordan er byene de bor i—bor de i leirer eller i befestede byer?
20Hvordan er landet ellers—er det fruktbart eller skrint? Finnes det trær der eller ikke? Vær modige og ta med dere noe av landets frukt. Det var tiden for de første modne druene.
21De dro opp og speidet i landet fra ørkenen Sin til Rehob, ved Lebo-Hamat.
8Så kom de tilbake til brødrene sine i Sora og Esjtaol. Brødrene spurte dem: «Hva har dere å fortelle?»
11Og Herren sa til meg: Reis deg, dra av sted i spissen for folket, så de kan komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
28Hvor skulle vi dra opp? Våre brødre gjorde oss motløse og sa: Folket der er større og høyere enn vi, byene er store og befestet helt opp til himmelen, og dessuten så vi også Anaks sønner der.
9Sier de til oss: Stå stille til vi kommer bort til dere!, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
10Men sier de: Kom opp til oss!, da går vi opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
24Barna kom inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaaneerne, for dem, og du gav dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
25De inntok befestede byer og fruktbar jord. De tok hus fulle av alt godt, uthogne sisterner, vinmarker og oliventrær og frukttrær i mengde. De åt, ble mette og fete og levde i luksus ved din store godhet.
18På den tiden befalte jeg dere: Herren deres Gud har gitt dere dette landet for at dere skal ta det i eie. Alle våpenføre blant dere skal gå væpnet over foran brødrene deres, israelittene, alle stridsdyktige menn.
27De fortalte og sa: Vi kom til landet du sendte oss til; ja, det flyter med melk og honning, og dette er frukten derfra.
28Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er svært store og befestede. Også Anaks etterkommere så vi der.
24De sa til Josva: «Herren har gitt hele landet i vår hånd, og alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av oss.»
6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det landet jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
8Derfor skal dere holde hele dette budet som jeg i dag befaler dere, for at dere kan være sterke og komme inn og ta landet i eie som dere drar over for å ta i eie.
9Og for at dere skal få mange dager på den jorden som Herren med ed lovte fedrene deres å gi dem og deres etterkommere – et land som flyter av melk og honning.
11Da sa våre eldste og alle som bor i vårt land til oss: Ta med dere niste til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Gjør nå en pakt med oss.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot HERREN; vi vil dra opp og kjempe, slik som HERREN vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med våpnene sine, og dere gjorde dere klare til å dra opp i fjellandet.
18Du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, for at det må gå deg godt. Da kommer du inn og tar det gode landet i eie, det som Herren med ed lovet fedrene dine,
28Gi Josva påbud, styrk ham og gjør ham modig, for han skal gå over foran dette folket, og han skal la dem få landet du skal få se, til arv.
32Vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, og hos oss skal arvelodden være på den andre siden av Jordan.
9og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet, at redselen for dere har falt over oss, og at alle som bor i landet, har mistet motet for dere.
31For dere går over Jordan for å komme inn og ta det landet i eie som Herren deres Gud gir dere. Dere skal ta det i eie og bo der.
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.
39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
40Tidlig neste morgen dro de opp mot fjelltoppen og sa: «Se, her er vi! Vi vil dra opp til det stedet som HERREN har talt om, for vi har syndet.»
11Se hvordan de lønner oss: De kommer for å drive oss bort fra din arv, den du har latt oss ta i eie.