4 Mosebok 14:7
De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.»
De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.»
og sa til hele Israels menighet: Landet vi dro gjennom for å speide i, er et svært godt land.
De sa til hele Israels menighet: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et overmåte godt land.
Og de talte til hele Israels barns menighet og sa: Landet som vi drog gjennom for å utspeide det, er et overmåte godt land.
De sa til hele menigheten av Israels barn: «Landet vi dro gjennom for å speide det ut, er et veldig, veldig godt land.»
Og de talte til hele Israels menighet og sa: «Landet som vi dro igjennom for å utforske det, er et meget godt land.
De talte til hele menigheten av Israels barn og sa: «Landet vi har utforsket, er et virkelig godt land.»
De sa til hele Israels menighet: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget, meget godt land.
De sa til hele Israels menighet: "Landet som vi dro gjennom og speidet, er meget godt."
Og de sa til hele menigheten av Israels barn: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land.
De talte til hele Israels forsamling og sa: «Landet vi speidet er et usedvanlig godt land.»
Og de sa til hele menigheten av Israels barn: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land.
De sa til hele menigheten av Israels barn: «Det landet vi dro gjennom og speidet ut, er et meget godt land.»
And they said to the entire Israelite assembly, "The land we passed through and explored is exceedingly good.
Og de talte til hele Israels barns forsamling og sa: 'Landet vi dro gjennom og utforsket er et meget, meget godt land.
Og de sagde til al Israels Børns Menighed, sigende: Det Land, som vi vandrede igjennem, til at bespeide det, er et saare meget godt Land.
And they spake unto all the company of the children of Israel, saying, The land, which we passed through to search it, is an exceeding good land.
De talte til hele forsamlingen av Israels folk og sa: Landet vi gikk igjennom for å utforske det, er et usedvanlig godt land.
And they spoke to all the company of the children of Israel, saying, The land, which we passed through to search it, is an exceedingly good land.
And they spake unto all the company of the children of Israel, saying, The land, which we passed through to search it, is an exceeding good land.
og talte til hele Israels barns menighet og sa: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land.
og de talte til hele Israels barns menighet og sa: "Landet vi passerer gjennom for å utforske, er et meget godt land.
Og de talte til hele menigheten av Israels barn og sa: Landet vi dro gjennom og speidet ut er et meget godt land.
De sa til hele Israels menighet: Dette landet som vi dro gjennom for å utforske, er et meget godt land.
and spake vnto all the companye of the childern of Ysrael saynge: The londe which we walked thorowe to serche it is a very good lande.
& spake to the whole cogregacion of the children of Israel: The londe yt we haue walked thorow to spye it out, is a very good lande.
And spake vnto all the assemblie of the childre of Israel, saying, The land which we walked through to search it, is a very good lande.
And spake vnto al the companie of the chyldren of Israel, saying: The lande whiche we walked through to searche it, is a very good lande.
And they spake unto all the company of the children of Israel, saying, The land, which we passed through to search it, [is] an exceeding good land.
and they spoke to all the congregation of the children of Israel, saying, The land, which we passed through to spy it out, is an exceeding good land.
and they speak unto all the company of the sons of Israel, saying, `The land into which we have passed over to spy it, `is' a very very good land;
and they spake unto all the congregation of the children of Israel, saying, The land, which we passed through to spy it out, is an exceeding good land.
and they spake unto all the congregation of the children of Israel, saying, The land, which we passed through to spy it out, is an exceeding good land.
Said to all the children of Israel, This land which we went through to see is a very good land.
and they spoke to all the congregation of the children of Israel, saying, "The land, which we passed through to spy it out, is an exceeding good land.
They said to the whole community of the Israelites,“The land we passed through to investigate is an exceedingly good land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
23Dette syntes jeg var godt, og jeg tok tolv menn av dere, én mann for hver stamme.
24De tok av sted, gikk opp i fjellandet, kom til Eskoldalen og speidet ut landet.
25De tok med seg av landets frukt i hendene og brakte den ned til oss. De kom tilbake med melding og sa: Det landet som HERREN vår Gud gir oss, er godt.
8«Har HERREN velvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.»
25Etter førti dager vendte de tilbake fra å ha speidet i landet.
26De gikk av sted og kom til Moses og Aron og hele Israels menighet i Parans ørken, til Kadesj. De la fram en rapport for dem og for hele menigheten og viste dem frukten fra landet.
27De fortalte og sa: Vi kom til landet du sendte oss til; ja, det flyter med melk og honning, og dette er frukten derfra.
6Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine.
9De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille! Nøl ikke med å dra av sted, gå inn og ta landet i eie.»
10«Når dere kommer dit, kommer dere til et folk som lever trygt, og landet er vidstrakt. Gud har gitt det i deres hånd—et sted der det ikke mangler noe av det som finnes i landet.»
32De spredte et ondt rykte om landet blant israelittene og sa: Landet som vi har gått gjennom for å speide, er et land som fortærer dem som bor der, og hele folket vi så der, var menn av stor vekst.
17Moses sendte dem av sted for å speide i Kanaans land og sa til dem: Dra opp i Negev, og gå så opp i fjellandet.
18Se hvordan landet er, og folket som bor der: er det sterkt eller svakt? Er det få eller mange?
19Hvordan er landet de bor i? Er det godt eller dårlig? Hvordan er byene de bor i—bor de i leirer eller i befestede byer?
20Hvordan er landet ellers—er det fruktbart eller skrint? Finnes det trær der eller ikke? Vær modige og ta med dere noe av landets frukt. Det var tiden for de første modne druene.
21De dro opp og speidet i landet fra ørkenen Sin til Rehob, ved Lebo-Hamat.
7Hvorfor vil dere gjøre israelittene motløse, så de ikke går over til landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
9Han førte oss til dette stedet og ga oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.
5Som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde israelittene, og de delte landet.
6Da kom Juda-folket fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å speide landet, og jeg kom tilbake til ham med den meldingen som jeg hadde på hjertet.
36De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, kom tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å spre et ondt rykte om landet.
37Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN.
38Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide i landet.
39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle israelittene, sørget folket svært.
7For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker av vann, kilder og dyp som velder fram i dalene og på fjellene.
35Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres,
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN.
6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
30Da fikk Kaleb folket til å tie overfor Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta den i eie, for vi kan sannelig klare det.
7Bryt opp og dra av sted! Gå til amorittenes fjell og til alle naboene deres i Araba, i fjellandet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, til kanaaneerlandet og Libanon, helt til den store elven, Eufrat.
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det som HERREN med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
30«Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»
31«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»
9Og for at dere skal få mange dager på den jorden som Herren med ed lovte fedrene deres å gi dem og deres etterkommere – et land som flyter av melk og honning.
5De sa: Hvis vi har funnet nåde for dine øyne, må dette landet gis dine tjenere til eiendom. Før oss ikke over Jordan.
2Gi Israels barn dette påbud og si til dem: Når dere kommer inn i landet Kanaan, er dette landet som skal tilfalle dere som arv, landet Kanaan med dets grenser.
24De sa til Josva: «Herren har gitt hele landet i vår hånd, og alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av oss.»
25De inntok befestede byer og fruktbar jord. De tok hus fulle av alt godt, uthogne sisterner, vinmarker og oliventrær og frukttrær i mengde. De åt, ble mette og fete og levde i luksus ved din store godhet.
2Send noen menn så de kan speide i Kanaans land, som jeg gir israelittene. Fra hver stamme etter fedrene deres skal dere sende én mann, hver av dem en leder.
22Du gav dem dette landet som du hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
32Vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, og hos oss skal arvelodden være på den andre siden av Jordan.
19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.
39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.