5 Mosebok 1:39
Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Og de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og barna deres, som den dagen ikke visste å skille mellom godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Og de småbarna deres som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Og deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, og deres sønner som den dagen ikke kjente forskjell på godt og ondt, de skal komme inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, og deres barn som i dag ikke forstår forskjell på godt og ondt, de skal gå dit for å eie det.
Og deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn som i dag ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
Dessuten skal deres små barn, som dere sa skulle bli til bytte, og deres barn, som på den dagen ikke hadde noen kunnskap om godt og ondt, de skal gå inn dit, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
Og deres gråtende barn, som dere sa ville bli bytte, dere sønner som ikke i dag vet hva som er godt eller ondt, de skal komme der inn; og jeg vil gi det til dem, og de skal ta det i eie.
De små barna deres, som dere sa ville bli bytte, og deres sønner, som i dag ikke kjenner godt fra ondt, de skal komme der inn. Til dem vil jeg gi det, og de skal innta det.
Og deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, deres barn som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, de skal gå dit inn, og til dem vil jeg gi landet, og de skal ta det i eie.
Dessuten skal deres små, som dere sa ville bli bytte, og deres barn, som den dagen ikke kjente til mellom godt og ondt, gå inn der; til dem vil jeg gi landet, og de skal eie det.
Og deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, deres barn som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, de skal gå dit inn, og til dem vil jeg gi landet, og de skal ta det i eie.
Deres barn, som dere sa ville bli bytte, og deres sønner, som ennå ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal komme inn der. Til dem skal jeg gi det, og de skal ta det i eie.
And the little ones you said would be taken as plunder—your children who do not yet know good from evil—they will enter the land. I will give it to them, and they will take possession of it.
Og deres små barn, om hvem dere sa de ville bli bytte, og deres barn som i dag ikke vet om godt eller ondt, de skal komme dit, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Og eders smaae Børn, om hvilke I sagde: De skulle blive til Rov, og eders Sønner, som ikke paa denne Dag forstaae Godt eller Ondt, de skulle komme derind; og jeg vil give dem det, og de skulle arve det.
Moreover your little ones, which ye said should be a prey, and your children, which in that day had no knowledge between good and evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
Dessuten skal deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn, som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Moreover your little ones, whom you said would be prey, and your children, who today have no knowledge of good and evil, they shall go in there; to them I will give it, and they shall possess it.
Moreover your little ones, which ye said should be a prey, and your children, which in that day had no knowledge between good and evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
Dessuten deres små barn, som dere sa ville bli byttet, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
Og barna deres, som dere sa ville bli bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal komme inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Dessuten skal barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal også gå inn der, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i besittelse.
Deres små barn, som dere sa ville bli hjelpemidler for fiender, og deres sønner som ennå ikke kjenner godt eller ondt, de skal gå inn i landet, og til dem vil jeg gi det, så det blir deres.
Moreouer youre childern which ye sayed shulde be a praye, and youre sonnes which knowe nether good nor bad this daye, they shall goo in thither ad vnto them I will geue it, ad they shall enioye it.
And youre childre, of who ye sayde they shulde be a praye, and youre sonnes which this daie vnderstonde nether good ner bad, they shal go in thither, vnto them wil I geue it, and they shall enioye it.
Moreouer, your children, which ye sayd should be a praye, and your sonnes, which in that day had no knowledge betweene good and euill, they shall go in thither, and vnto them wil I giue it, and they shall possesse it.
Moreouer, your chyldren, which ye sayde should be a pray, and your sonnes whiche in that day had no knowledge betweene good and euyll, they shall go in thyther, and vnto them wyll I geue it, and they shall enioy it.
Moreover your little ones, which ye said should be a prey, and your children, which in that day had no knowledge between good and evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
Moreover your little ones, whom you said should be a prey, and your children, who this day have no knowledge of good or evil, they shall go in there, and to them will I give it, and they shall possess it.
`And your infants, of whom ye have said, For a prey they are, and your sons who have not known to-day good and evil, they go in thither, and to them I give it, and they possess it;
Moreover your little ones, that ye said should be a prey, and your children, that this day have no knowledge of good or evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
Moreover your little ones, that ye said should be a prey, and your children, that this day have no knowledge of good or evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
And your little ones, who, you said, would come into strange hands, your children, who now have no knowledge of good or evil, they will go into that land, and to them I will give it and it will be theirs.
Moreover your little ones, whom you said should be a prey, and your children, who this day have no knowledge of good or evil, they shall go in there, and to them will I give it, and they shall possess it.
Also, your infants, who you thought would die on the way, and your children, who as yet do not know good from bad, will go there; I will give them the land and they will possess it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30«Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»
31«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»
32«Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.»
33«Sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres troløshet, til likene deres blir tilintetgjort i ørkenen.»
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.
23Du gjorde barna deres tallrike som himmelens stjerner og førte dem til landet du hadde sagt til fedrene deres at de skulle komme inn i og ta i eie.
24Barna kom inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaaneerne, for dem, og du gav dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det som HERREN med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
31For dere går over Jordan for å komme inn og ta det landet i eie som Herren deres Gud gir dere. Dere skal ta det i eie og bo der.
14«Koner, barn og buskap skal bli igjen i landet som Moses ga dere på den andre siden av Jordan. Men dere selv, alle stridsdyktige menn, skal gå over bevæpnet foran brødrene deres og hjelpe dem.»
15«Inntil Herren lar deres brødre få ro som dere, og også de tar landet i eie som Herren deres Gud gir dem, da skal dere vende tilbake til landet som er deres eiendom og ta det i eie, det som Moses, Herrens tjener, ga dere øst for Jordan, der solen går opp.»
13Og barna deres, som ikke kjenner den, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud alle de dager dere lever på jorden som dere går over Jordan for å ta i eie.
18På den tiden befalte jeg dere: Herren deres Gud har gitt dere dette landet for at dere skal ta det i eie. Alle våpenføre blant dere skal gå væpnet over foran brødrene deres, israelittene, alle stridsdyktige menn.
19Bare konene deres, barna deres og buskapen deres – jeg vet at dere har mye buskap – skal bo i byene som jeg har gitt dere.
20Inntil Herren lar brødrene deres få ro, slik dere har fått, og også de tar landet i eie, det som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom som jeg har gitt dere.
21Og til Josva gav jeg på den tiden dette påbudet: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud gjorde med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle rikene som du går over til.
3Herren din Gud, han går foran deg; han vil utrydde disse folkene for deg, og du skal ta landet deres i eie. Josva, han skal gå foran deg, slik Herren har sagt.
4Herren skal gjøre med dem slik han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og med landet deres, som han utryddet.
5Herren skal overgi dem til dere, og dere skal gjøre med dem slik jeg har befalt dere.
21Se, HERREN din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs!
53Så skal dere ta landet i eie og bo i det, for jeg har gitt dere landet for at dere skal eie det.
3Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta landet i eie, det som Herren, deres fedrenes Gud, har gitt dere?
3Hvert sted der dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
17Men vi vil gjøre oss stridsklare og gå i spissen for israelittene, til vi har ført dem til deres sted. Barna våre skal bo i byer med festningsverk for å være trygge mot landets innbyggere.
35Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres,
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN.
40Men dere, vend om og bryt opp, og dra mot ørkenen, veien mot Sivsjøen.
1Hør, Israel! I dag går du over Jordan for å komme inn og drive ut folkeslag som er større og sterkere enn deg, byer store og befestede helt opp til himmelen.
2Et stort og høyt folk, anakittenes etterkommere. Du kjenner dem, og du har hørt: Hvem kan holde stand mot anakittene?
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, i hele Israels påsyn: Vær sterk og modig! For du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet fedrene deres å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
2Gi Israels barn dette påbud og si til dem: Når dere kommer inn i landet Kanaan, er dette landet som skal tilfalle dere som arv, landet Kanaan med dets grenser.
23da skal Herren drive ut alle disse folkene for dere, og dere skal ta i eie folk som er større og mektigere enn dere.
8Derfor skal dere holde hele dette budet som jeg i dag befaler dere, for at dere kan være sterke og komme inn og ta landet i eie som dere drar over for å ta i eie.
22og landet blir underlagt Herren, da kan dere vende tilbake og være uten skyld for Herren og for Israel. Så skal dette landet være deres eiendom for Herrens åsyn.
30Litt etter litt vil jeg drive dem ut for deg, til du blir tallrik og tar landet i eie.
51Tal til israelittene og si til dem: Når dere går over Jordan inn i Kanaans land,
6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det landet jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
17Han har kastet lodd for dem, hans hånd har målt det ut for dem med målesnor. For evig skal de eie det; fra slekt til slekt skal de bo der.
49Gå opp på dette Abarim-fjellet, Nebo-fjellet, som er i Moabs land, som vender mot Jeriko, og se Kanaans land, som jeg gir Israels barn til eiendom.
23Han gav også Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels sønner inn i landet som jeg med ed har lovet dem, og jeg vil være med deg.
5Ikke fordi du er rettferdig eller har et rett hjerte, går du og tar landet deres i eie. Nei, det er på grunn av disse folkeslagenes ondskap at Herren din Gud driver dem bort for deg, og for å stadfeste det ordet som Herren med ed ga dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
11for at du skal tre inn i Herrens, din Guds, pakt og i edsforbundet som Herren din Gud slutter med deg i dag.
30Men hvis de ikke går over væpnet sammen med dere, skal de få eiendom i deres midte i landet Kanaan.
38for å drive ut for deg store og mektige folk, større enn deg, for å føre deg inn og gi deg deres land til arv – som det er i dag.
14Men kvinnene, barna, buskapet og alt som er i byen, all dens krigsbytte, kan du ta for deg; du kan bruke krigsbyttet fra fiendene dine, det som Herren din Gud har gitt deg.
47For dette er ikke et tomt ord for dere, det er deres liv. Ved dette ordet skal dere få lange dager i det landet som dere går over Jordan for å ta i eie.
1Josva var gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og har nådd høy alder, men landet som gjenstår å ta i eie, er svært stort.
28Gi Josva påbud, styrk ham og gjør ham modig, for han skal gå over foran dette folket, og han skal la dem få landet du skal få se, til arv.
22da skal dere gjøre det kjent for barna deres og si: Israel gikk over denne Jordan på tørr grunn.