Josva 1:3

Norsk lingvistic Aug 2025

Hvert sted der dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 11:24 : 24 Hvert sted dere setter foten, skal være deres. Fra ørkenen og Libanon, fra elven, Eufrat, og til havet i vest skal dette være grensene deres.
  • Jos 14:9 : 9 Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din og dine sønners arvelodd for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.
  • Tit 1:2 : 2 i håp om evig liv, som Gud – han som ikke lyver – lovet før evige tider.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    23da skal Herren drive ut alle disse folkene for dere, og dere skal ta i eie folk som er større og mektigere enn dere.

    24Hvert sted dere setter foten, skal være deres. Fra ørkenen og Libanon, fra elven, Eufrat, og til havet i vest skal dette være grensene deres.

    25Ingen skal kunne stå dere imot. Herren deres Gud vil la frykt og redsel for dere falle over hele landet som dere trår på, slik han har talt til dere.

  • 4Fra ørkenen og dette Libanon til den store elven, Eufrat, hele hettittenes land, og til det store havet mot solnedgangen, skal være deres grense.

  • 82%

    7Bryt opp og dra av sted! Gå til amorittenes fjell og til alle naboene deres i Araba, i fjellandet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, til kanaaneerlandet og Libanon, helt til den store elven, Eufrat.

    8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det som HERREN med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.

  • 2Moses, min tjener, er død. Gjør deg nå klar, gå over Jordan her, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg gir dem, israelittene.

  • 6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det landet jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.

  • 77%

    13«Husk ordet som Moses, Herrens tjener, ga dere: Herren deres Gud lar dere få ro og har gitt dere dette landet.»

    14«Koner, barn og buskap skal bli igjen i landet som Moses ga dere på den andre siden av Jordan. Men dere selv, alle stridsdyktige menn, skal gå over bevæpnet foran brødrene deres og hjelpe dem.»

    15«Inntil Herren lar deres brødre få ro som dere, og også de tar landet i eie som Herren deres Gud gir dem, da skal dere vende tilbake til landet som er deres eiendom og ta det i eie, det som Moses, Herrens tjener, ga dere øst for Jordan, der solen går opp.»

  • 31For dere går over Jordan for å komme inn og ta det landet i eie som Herren deres Gud gir dere. Dere skal ta det i eie og bo der.

  • 53Så skal dere ta landet i eie og bo i det, for jeg har gitt dere landet for at dere skal eie det.

  • 9Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din og dine sønners arvelodd for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.

  • 76%

    20Da sa jeg til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som HERREN vår Gud gir oss.

    21Se, HERREN din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs!

  • 49Gå opp på dette Abarim-fjellet, Nebo-fjellet, som er i Moabs land, som vender mot Jeriko, og se Kanaans land, som jeg gir Israels barn til eiendom.

  • 75%

    17Dessuten Arabaen og Jordan som grense, fra Kinneret og ned til Arabasjøen, Saltsjøen, ved foten av Pisgas skråninger mot øst.

    18På den tiden befalte jeg dere: Herren deres Gud har gitt dere dette landet for at dere skal ta det i eie. Alle våpenføre blant dere skal gå væpnet over foran brødrene deres, israelittene, alle stridsdyktige menn.

  • 31Da sa Herren til meg: Se, jeg har begynt å gi Sihon og landet hans i din hånd. Begynn å ta det i eie, så du tar landet hans i eie.

  • 17Reis deg, vandre gjennom landet, langs dets lengde og bredde; for til deg vil jeg gi det.

  • 11Han sa: Jeg vil gi deg landet Kanaan som arvelodd for dere.

  • 75%

    38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.

    39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

  • 11Og Herren sa til meg: Reis deg, dra av sted i spissen for folket, så de kan komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.

  • 13Jeg ga dere et land dere ikke hadde slitt for, byer dere ikke hadde bygd, og dere bor i dem. Vinmarker og oliventrær som dere ikke har plantet, spiser dere av.

  • 23Han gav også Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels sønner inn i landet som jeg med ed har lovet dem, og jeg vil være med deg.

  • 4Se, jeg har tildelt dere som arvelodd disse folkeslagene som er igjen, til stammene deres, fra Jordan og alle folkeslagene som jeg har utryddet, til det store havet mot solnedgang.

  • 9Jeg fridde dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere landet deres.

  • 2Gi Israels barn dette påbud og si til dem: Når dere kommer inn i landet Kanaan, er dette landet som skal tilfalle dere som arv, landet Kanaan med dets grenser.

  • 12Han ga deres land som arv, en arv til Israel, sitt folk.

  • 73%

    20Inntil Herren lar brødrene deres få ro, slik dere har fått, og også de tar landet i eie, det som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom som jeg har gitt dere.

    21Og til Josva gav jeg på den tiden dette påbudet: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud gjorde med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle rikene som du går over til.

  • 38for å drive ut for deg store og mektige folk, større enn deg, for å føre deg inn og gi deg deres land til arv – som det er i dag.

  • 7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, i hele Israels påsyn: Vær sterk og modig! For du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet fedrene deres å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.

  • 3Herren din Gud, han går foran deg; han vil utrydde disse folkene for deg, og du skal ta landet deres i eie. Josva, han skal gå foran deg, slik Herren har sagt.

  • 73%

    8Derfor skal dere holde hele dette budet som jeg i dag befaler dere, for at dere kan være sterke og komme inn og ta landet i eie som dere drar over for å ta i eie.

    9Og for at dere skal få mange dager på den jorden som Herren med ed lovte fedrene deres å gi dem og deres etterkommere – et land som flyter av melk og honning.

  • 4Da sa Herren til ham: Dette er det landet som jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob: Til din ætt vil jeg gi det. Jeg har latt deg se det med egne øyne, men dit skal du ikke gå over.

  • 18idet han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som lodd og arv for dere.

  • 24Barna kom inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaaneerne, for dem, og du gav dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.

  • 12Landet som jeg ga Abraham og Isak, vil jeg gi deg. Og til dine etterkommere etter deg vil jeg gi landet.

  • 12Herren sa til Moses: Gå opp på dette Abarim-fjellet og se landet som jeg har gitt israelittene.

  • 10«Når dere kommer dit, kommer dere til et folk som lever trygt, og landet er vidstrakt. Gud har gitt det i deres hånd—et sted der det ikke mangler noe av det som finnes i landet.»

  • 1Hør, Israel! I dag går du over Jordan for å komme inn og drive ut folkeslag som er større og sterkere enn deg, byer store og befestede helt opp til himmelen.

  • 22For jeg skal dø i dette landet; jeg går ikke over Jordan. Men dere skal gå over og ta dette gode landet i eie.

  • 3Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta landet i eie, det som Herren, deres fedrenes Gud, har gitt dere?

  • 23Så tok Josva hele landet, slik Herren hadde talt til Moses. Josva ga det til Israel som eiendom, etter deres inndelinger, stamme for stamme. Og landet fikk ro fra krig.