4 Mosebok 13:30

Norsk lingvistic Aug 2025

Da fikk Kaleb folket til å tie overfor Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta den i eie, for vi kan sannelig klare det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:24 : 24 «Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han helhjertet fulgte meg – ham vil jeg føre inn i landet han kom inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.»
  • Jos 14:6-8 : 6 Da kom Juda-folket fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea. 7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å speide landet, og jeg kom tilbake til ham med den meldingen som jeg hadde på hjertet. 8 Mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.
  • Sal 27:1-2 : 1 Av David. Herren er mitt lys og min frelse; hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern; for hvem skulle jeg være redd? 2 Når ugjerningsmenn kommer imot meg for å fortære mitt kjøtt – mine fiender og motstandere – da snublet og falt de.
  • Sal 60:12 : 12 Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss? Du drar ikke ut med våre hærer.
  • Sal 118:10-11 : 10 Alle folkeslag omringet meg; i Herrens navn hogg jeg dem ned. 11 De omringet meg, ja, de omringet meg; i Herrens navn hogg jeg dem ned.
  • Jes 41:10-16 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke rådløs om, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11 Se, de skal bli til skamme og stå med skam, alle som er harme på deg; de som går i rette med deg, blir til intet og går til grunne. 12 Du skal lete etter dem, men ikke finne dem, de som trettet med deg; de som kriger mot deg, skal være som ingenting, som ren tomhet. 13 For jeg er Herren din Gud, som holder din høyre hånd og sier til deg: «Frykt ikke, jeg hjelper deg.» 14 Frykt ikke, Jakobs mark, Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige. 15 Se, jeg gjør deg til en ny, skarp treskevogn med mange kniver. Du skal treske fjell og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner. 16 Du skal kaste dem opp, vinden skal føre dem bort, og stormen skal spre dem. Men du skal juble i Herren, i Israels Hellige skal du rose deg.
  • Rom 8:31 : 31 Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
  • Rom 8:37 : 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som har elsket oss.
  • Fil 4:13 : 13 Alt makter jeg i Kristus, han som gjør meg sterk.
  • Hebr 11:33 : 33 de som ved tro beseiret riker, øvde rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stengte løvenes gap,
  • 4 Mos 14:6-9 : 6 Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine. 7 De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.» 8 «Har HERREN velvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.» 9 «Bare gjør ikke opprør mot HERREN! Og dere må ikke være redde for folket i landet, for de blir vår føde. Deres vern er veket fra dem, men HERREN er med oss. Vær ikke redde for dem!»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    31Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot det folket, for det er sterkere enn oss.

    32De spredte et ondt rykte om landet blant israelittene og sa: Landet som vi har gått gjennom for å speide, er et land som fortærer dem som bor der, og hele folket vi så der, var menn av stor vekst.

  • 9De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille! Nøl ikke med å dra av sted, gå inn og ta landet i eie.»

  • 76%

    12Gi meg nå dette fjelllandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at det bor anakitter der, og byene er store og befestet. Kanskje vil Herren være med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.

    13Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arvelodd.

    14Derfor ble Hebron Kaleb, Jefunnes sønns, arvelodd til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.

  • 75%

    20Da sa jeg til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som HERREN vår Gud gir oss.

    21Se, HERREN din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs!

    22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.

  • 75%

    24«Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han helhjertet fulgte meg – ham vil jeg føre inn i landet han kom inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.»

    25«Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen. I morgen skal dere vende om og bryte opp mot ørkenen, veien til Sivsjøen.»

  • 20Hebron ble gitt til Kaleb, slik Moses hadde sagt. Der drev han bort de tre Anak-sønnene.

  • 74%

    6Da kom Juda-folket fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.

    7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å speide landet, og jeg kom tilbake til ham med den meldingen som jeg hadde på hjertet.

  • 36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN.

  • 28Hvor skulle vi dra opp? Våre brødre gjorde oss motløse og sa: Folket der er større og høyere enn vi, byene er store og befestet helt opp til himmelen, og dessuten så vi også Anaks sønner der.

  • 7De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.»

  • 32Vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, og hos oss skal arvelodden være på den andre siden av Jordan.

  • 14Kaleb drev derfra bort de tre Anak-sønnene: Sjesjai, Akhiman og Talmai, Anaks etterkommere.

  • 71%

    28Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er svært store og befestede. Også Anaks etterkommere så vi der.

    29Amalek bor i Negev-området. Hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellandet, og kanaaneerne bor ved havet og langs Jordan.

  • 7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, i hele Israels påsyn: Vær sterk og modig! For du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet fedrene deres å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.

  • 12Men marken til byen og landsbyene omkring den ga de Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.

  • 38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.

  • 24Barna kom inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaaneerne, for dem, og du gav dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.

  • 18På den tiden befalte jeg dere: Herren deres Gud har gitt dere dette landet for at dere skal ta det i eie. Alle våpenføre blant dere skal gå væpnet over foran brødrene deres, israelittene, alle stridsdyktige menn.

  • 10Men sier de: Kom opp til oss!, da går vi opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.

  • 6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det landet jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.

  • 28Gi Josva påbud, styrk ham og gjør ham modig, for han skal gå over foran dette folket, og han skal la dem få landet du skal få se, til arv.

  • 11Og Herren sa til meg: Reis deg, dra av sted i spissen for folket, så de kan komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.

  • 12unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenissitten, og Josva, sønn av Nun; for de fulgte Herren helhjertet.

  • 8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det som HERREN med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.

  • 24De sa til Josva: «Herren har gitt hele landet i vår hånd, og alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av oss.»

  • 2Et stort og høyt folk, anakittenes etterkommere. Du kjenner dem, og du har hørt: Hvem kan holde stand mot anakittene?

  • 6For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.

  • 30«Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»

  • 25De tok med seg av landets frukt i hendene og brakte den ned til oss. De kom tilbake med melding og sa: Det landet som HERREN vår Gud gir oss, er godt.

  • 17Men vi vil gjøre oss stridsklare og gå i spissen for israelittene, til vi har ført dem til deres sted. Barna våre skal bo i byer med festningsverk for å være trygge mot landets innbyggere.

  • 20Hvordan er landet ellers—er det fruktbart eller skrint? Finnes det trær der eller ikke? Vær modige og ta med dere noe av landets frukt. Det var tiden for de første modne druene.

  • 65For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 17Moses sendte dem av sted for å speide i Kanaans land og sa til dem: Dra opp i Negev, og gå så opp i fjellandet.

  • 56Til Gersjons sønner: fra familiegrenen i halvparten av Manasses stamme: Golan i Basan med beitemarkene og Asjtarot med beitemarkene.

  • 7Hvorfor vil dere gjøre israelittene motløse, så de ikke går over til landet som Herren har gitt dem?

  • 20Da sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere væpner dere for Herren til krig,

  • 19Og dette er navnene på mennene: For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.

  • 3Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta landet i eie, det som Herren, deres fedrenes Gud, har gitt dere?

  • 9«Bare gjør ikke opprør mot HERREN! Og dere må ikke være redde for folket i landet, for de blir vår føde. Deres vern er veket fra dem, men HERREN er med oss. Vær ikke redde for dem!»