Dommernes bok 1:20
Hebron ble gitt til Kaleb, slik Moses hadde sagt. Der drev han bort de tre Anak-sønnene.
Hebron ble gitt til Kaleb, slik Moses hadde sagt. Der drev han bort de tre Anak-sønnene.
De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt; og han drev derfra ut Anaks tre sønner.
De ga Kaleb Hebron, slik Moses hadde sagt. Han drev derfra bort de tre Anak-sønnene.
Og de ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut de tre Anaks sønner derfra.
De gav Kaleb Hebron, slik som Moses hadde sagt, og han drev ut de tre Anak-sønnene derfra.
De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev bort de tre Anak-sønnene derfra.
De ga Hebron til Caleb, som Moses hadde sagt; og han drev ut de tre sønnene til Anak derfra.
Hvorfor ga de Hebron til Caleb, som Moses hadde sagt; og han drev ut Anaks tre sønner.
De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han forviste de tre Anakim-sønnene derfra.
De ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anaks tre sønner derfra.
Og de ga Hebron til Caleb, slik Moses hadde sagt; og han drev ut de tre sønnene til Anak derfra.
De ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anaks tre sønner derfra.
De gav Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev ut Anakittenes tre sønner derfra.
They gave Hebron to Caleb, as Moses had promised, and Caleb drove out the three sons of Anak from it.
De ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anaks tre sønner derfra.
Og de gave Caleb Hebron, saasom Mose havde sagt; og han fordrev derfra de tre Anaks Sønner.
And they gave Hebron unto Caleb, as Moses said: and he expelled thence the three sons of Anak.
Hebron ble gitt til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev ut de tre sønnene av Anak derfra.
And they gave Hebron to Caleb, as Moses said, and he expelled from there the three sons of Anak.
And they gave Hebron unto Caleb, as Moses said: and he expelled thence the three sons of Anak.
De ga Hebron til Kaleb, slik Moses hadde sagt, og han drev ut derfra Anaks tre sønner.
De ga Hebron til Caleb, slik som Moses hadde sagt, og han drev ut Anakim derfra.
Hebron ga de til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev bort de tre anakittenes sønner derfra.
Hebron ble gitt til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anakims tre sønner derfra.
And acordinge as Moses had sayde, they gaue Hebron vnto Caleb, which droue out the thre sonnes of Enak.
And they gaue Hebron vnto Caleb, as Moses had saide, and hee expelled thence the three sonnes of Anak.
And they gaue Hebron vnto Caleb, as Moyses sayde: And he expelled thence the three sonnes of Anak.
And they gave Hebron unto Caleb, as Moses said: and he expelled thence the three sons of Anak.
They gave Hebron to Caleb, as Moses had spoken: and he drove out there the three sons of Anak.
And they give to Caleb Hebron, as Moses hath spoken, and he dispossesseth thence the three sons of Anak.
And they gave Hebron unto Caleb, as Moses had spoken: and he drove out thence the three sons of Anak.
And they gave Hebron unto Caleb, as Moses had spoken: and he drove out thence the three sons of Anak.
And they gave Hebron to Caleb, as Moses had said; and he took the land of the three sons of Anak, driving them out from there.
They gave Hebron to Caleb, as Moses had spoken: and he drove out there the three sons of Anak.
Caleb received Hebron, just as Moses had promised. He drove out the three Anakites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Til Kaleb, sønn av Jefunne, ga de en del blant Judas sønner, etter Herrens ord til Josva: Kirjat-Arba – Arbas by, han var far til Anak – det er Hebron.
14Kaleb drev derfra bort de tre Anak-sønnene: Sjesjai, Akhiman og Talmai, Anaks etterkommere.
15Derfra dro han opp mot innbyggerne i Debir; Debir het tidligere Kirjat-Sefer.
16Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, ham vil jeg gi min datter Aksa til kone.»
17Otniel, sønn av Kenas, Kalebs bror, inntok den. Da ga han ham Aksa, sin datter, til kone.
12Gi meg nå dette fjelllandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at det bor anakitter der, og byene er store og befestet. Kanskje vil Herren være med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.
13Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arvelodd.
14Derfor ble Hebron Kaleb, Jefunnes sønns, arvelodd til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.
15Hebron het tidligere Kirjat-Arba, oppkalt etter Arba, den største mannen blant anakittene. Og landet hadde fred for krig.
11De ga dem Kirjat-Arba, Anaks far – det er Hebron – i Juda-fjellene, med beitemarkene omkring byen.
12Men marken til byen og landsbyene omkring den ga de Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
55Og fra halve Manasses stamme: Aner med beitemarkene og Jibleam med beitemarkene, for resten av Kehat-slekten.
56Til Gersjons sønner: fra familiegrenen i halvparten av Manasses stamme: Golan i Basan med beitemarkene og Asjtarot med beitemarkene.
57Fra Isakars stamme: Kedesh med beitemarkene, Daberat med beitemarkene,
21På den tiden kom Josva og utryddet anakittene fra fjellandet – fra Hebron, fra Debir og fra Anab – og fra hele fjellandet i Juda og hele fjellandet i Israel. Sammen med byene deres viet Josva dem til utslettelse.
22Det ble ikke noen anakitter igjen i israelittenes land; bare i Gaza, i Gat og i Asjdod ble de igjen.
22De dro opp i Negev og kom til Hebron. Der var Akiman, Sjesjai og Talmai, Anaks etterkommere. Hebron var bygd sju år før Soan i Egypt.
28Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er svært store og befestede. Også Anaks etterkommere så vi der.
29Amalek bor i Negev-området. Hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellandet, og kanaaneerne bor ved havet og langs Jordan.
30Da fikk Kaleb folket til å tie overfor Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta den i eie, for vi kan sannelig klare det.
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN.
9Siden dro mennene fra Juda ned for å kjempe mot kanaanittene som bodde i fjellandet, i Negev og i lavlandet.
10Juda gikk mot kanaanittene som bodde i Hebron; Hebron het tidligere Kirjat-Arba. De slo Sjesjaj, Ahiman og Talmaj.
11Derfra dro de mot innbyggerne i Debir; Debir het tidligere Kirjat-Sefer.
12Da sa Kaleb: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til kone.
13Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, inntok det; og han ga ham sin datter Aksa til kone.
19Herren var med Juda, og han tok fjellandet i eie. Men innbyggerne i dalen kunne han ikke drive bort, for de hadde jernvogner.
21Et stort, tallrikt og høyvokst folk, lik anakittene. Herren utryddet dem for ammonittene, og de drev dem bort og bosatte seg i deres sted.
22Slik gjorde han for Esaus sønner som bor i Se’ir, da han utryddet horittene for dem; de tok landet i eie og bosatte seg i deres sted, og slik er det til denne dag.
21Benjamins stamme drev ikke ut jebusitten som bodde i Jerusalem. Derfor bor jebusitten sammen med Benjamins folk i Jerusalem den dag i dag.
5Som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde israelittene, og de delte landet.
6Da kom Juda-folket fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
19Og dette er navnene på mennene: For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
6For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
2Et stort og høyt folk, anakittenes etterkommere. Du kjenner dem, og du har hørt: Hvem kan holde stand mot anakittene?
24Barna kom inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaaneerne, for dem, og du gav dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
65For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
24«Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han helhjertet fulgte meg – ham vil jeg føre inn i landet han kom inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.»
25«Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen. I morgen skal dere vende om og bryte opp mot ørkenen, veien til Sivsjøen.»
28Hvor skulle vi dra opp? Våre brødre gjorde oss motløse og sa: Folket der er større og høyere enn vi, byene er store og befestet helt opp til himmelen, og dessuten så vi også Anaks sønner der.
18For fjelllandet skal bli ditt; det er skog, og du skal rydde det, og det skal bli ditt helt til dets utkanter. For du skal drive ut kanaanittene, selv om de har jernvogner, og selv om de er sterke.
36Så dro Josva opp fra Eglon til Hebron med hele Israel, og de kjempet mot byen.
5Israelittene bosatte seg midt blant kanaaneerne, hettittene, amorittene, perisittene, hivittene og jebusittene.
12unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenissitten, og Josva, sønn av Nun; for de fulgte Herren helhjertet.
2Jeg vil sende en engel foran deg og drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene.
3Kanaanittene i øst og i vest, amorittene, hetittene, perisittene og jebusittene i fjellandet, og hivittene ved foten av Hermon, i landet Mispa.
17Du skal legge dem under bann: hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, slik Herren din Gud har befalt deg.
21Amorittene, kanaanittene, girgasjittene og jebusittene.