Dommernes bok 1:19

Norsk lingvistic Aug 2025

Herren var med Juda, og han tok fjellandet i eie. Men innbyggerne i dalen kunne han ikke drive bort, for de hadde jernvogner.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 1:2 : 2 Herren sa: Juda skal dra opp. Se, jeg har gitt landet i hans hånd.
  • Dom 1:27-32 : 27 Manasse drev ikke ut Bet-Sjean med småbyene rundt, heller ikke Ta’anak med småbyene rundt, Dor med småbyene rundt, Jibleam med småbyene rundt eller Megiddo med småbyene rundt. Kanaanittene var fast bestemt på å bli boende i dette landet. 28 Da Israel ble sterkt, gjorde de kanaanittene til tvangsarbeidere, men de drev dem ikke helt ut. 29 Efraim drev ikke ut kanaanitten som bodde i Geser; derfor bodde kanaanittene blant dem i Geser. 30 Sebulon drev ikke ut innbyggerne i Kitron eller innbyggerne i Nahalol. Kanaanittene bodde midt iblant dem, men de ble satt til tvangsarbeid. 31 Asjer drev ikke ut innbyggerne i Akko eller innbyggerne i Sidon, Ahlab, Aksib, Helba, Afek og Rehob. 32 Derfor bodde asjerittene midt iblant kanaanittene som bodde i landet, fordi de ikke drev dem ut.
  • Dom 6:12-13 : 12 Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kriger! 13 Gideon sa til ham: Hør på meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte om da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
  • 2 Sam 5:10 : 10 David ble mektigere og mektigere; Herren, Allhærs Gud, var med ham.
  • 2 Kong 18:7 : 7 Herren var med ham. Overalt hvor han gikk fram, hadde han fremgang. Han gjorde opprør mot Assyrias konge og tjente ham ikke.
  • Sal 46:7 : 7 Folkeslag bruste, riker vaklet; han lot sin røst lyde, jorden smeltet.
  • Sal 46:9 : 9 Kom og se Herrens gjerninger, han som har voldt ødeleggelse på jorden.
  • Sal 46:11 : 11 Bli stille og kjenn at jeg er Gud; jeg er opphøyet blant folkene, opphøyet på jorden.
  • Sal 60:12 : 12 Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss? Du drar ikke ut med våre hærer.
  • Fork 9:11 : 11 Jeg vendte meg og så under solen at ikke de raske vinner løpet, og ikke de sterke krigen. Heller ikke de vise har brød, heller ikke de kloke rikdom, heller ikke de kunnskapsrike velvilje. For tid og tilfeldighet rammer dem alle.
  • Jes 7:14 : 14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge kvinnen skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.
  • Jes 8:10 : 10 Legg planer – det blir gjort til intet. Tal et ord – det skal ikke stå seg. For Gud er med oss.
  • Jes 41:10 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke rådløs om, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
  • Jes 41:14-15 : 14 Frykt ikke, Jakobs mark, Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige. 15 Se, jeg gjør deg til en ny, skarp treskevogn med mange kniver. Du skal treske fjell og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner.
  • Matt 1:23 : 23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel — det betyr: Gud med oss.
  • Matt 14:30-31 : 30 Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg! 31 Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
  • Matt 17:19-20 : 19 Da disiplene kom til Jesus i enerom, sa de: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut? 20 Han sa til dem: På grunn av deres vantro. For sannelig, jeg sier dere: Har dere tro som et sennepsfrø, skal dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! og det skal flytte seg. Ingenting skal være umulig for dere.
  • Rom 8:31 : 31 Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
  • Fil 4:13 : 13 Alt makter jeg i Kristus, han som gjør meg sterk.
  • 1 Mos 39:2 : 2 Herren var med Josef, og det gikk ham godt. Han var i huset hos sin egyptiske herre.
  • 1 Mos 39:21 : 21 Men Herren var med Josef. Han viste ham miskunn og lot ham finne velvilje i øynene til fengselsbestyreren.
  • 2 Mos 14:7-9 : 7 Han tok seks hundre utvalgte vogner og alle de andre vognene i Egypt, med offiserer over dem alle. 8 Herren forherdet hjertet til Farao, kongen i Egypt, og han forfulgte israelittene; men israelittene dro ut med løftet hånd. 9 Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen der de lå i leir ved sjøen, alle Faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, ved Pi-Hakirot, foran Baal-Safon. 10 Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren. 11 De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?» 12 «Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.» 13 Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil gjøre for dere i dag. For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem igjen, til evig tid.» 14 Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille. 15 Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp.» 16 «Og du, løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og del den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.» 17 «Se, jeg vil forherde egypternes hjerter, så de går etter dem, og jeg vil bli herliggjort på Farao og hele hans hær, på vognene hans og på rytterne hans.» 18 «Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg blir herliggjort på Farao, på vognene hans og på rytterne hans.» 19 Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg fra foran dem og stilte seg bak dem. 20 Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen var både mørke og lyste opp natten, og hele natten kom de ikke nær hverandre. 21 Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg. 22 Så gikk israelittene midt gjennom sjøen på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side. 23 Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem inn i sjøen, alle Faraos hester, vogner og ryttere. 24 I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skystøtten og brakte egypternes leir i forvirring. 25 Han lot hjulene på vognene deres løsne, så de ble tunge å drive fram. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel! For Herren kjemper for dem mot egypterne.» 26 Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne.» 27 Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin vante gang. Egypterne forsøkte å flykte, men Herren styrtet dem midt ute i sjøen. 28 Vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne, hele Faraos hær som hadde fulgt dem ut i sjøen. Ikke én av dem ble tilbake. 29 Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side. 30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden ved sjøen. 31 Israel så den sterke hånd som Herren hadde vist mot egypterne. Da fryktet folket Herren, og de trodde på Herren og på Moses, hans tjener.
  • Jos 1:5 : 5 Ingen skal kunne stå seg mot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.
  • Jos 1:9 : 9 Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! La deg ikke skremme og bli ikke motløs, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
  • Jos 7:12 : 12 Derfor kan ikke israelittene holde stand mot sine fiender. De vender ryggen til fiendene, for de er kommet i bann. Jeg vil ikke være med dere lenger hvis dere ikke utrydder det som er bannlyst hos dere.
  • Jos 11:1-9 : 1 Da Jabin, kongen i Hasor, hørte dette, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, og til kongen i Simron og til kongen i Aksjaf. 2 Han sendte også til kongene som var i nord, i fjellandet og på Araba-sletten sør for Kinnerot, i lavlandet og i høydene ved Dor i vest. 3 Kanaanittene i øst og i vest, amorittene, hetittene, perisittene og jebusittene i fjellandet, og hivittene ved foten av Hermon, i landet Mispa. 4 De dro ut, de og alle leirene deres med dem, et folk så tallrikt som sanden på havets strand, og med hester og vogner i meget stort antall. 5 Alle disse kongene samlet seg, kom og slo leir sammen ved Meroms vann for å kjempe mot Israel. 6 Da sa Herren til Josva: Vær ikke redd for dem! For i morgen på denne tiden overgir jeg dem alle, drept, i hendene på Israel. Du skal skjære av hasene på hestene deres, og stridsvognene deres skal du brenne opp. 7 Så kom Josva og hele krigsfolket med ham brått over dem ved Meroms vann og falt over dem. 8 Herren ga dem i Israels hånd. De slo dem og forfulgte dem helt til Store Sidon, til Misrefot-Majim og østover til Mispa-dalen. De slo dem til det ikke var noen overlevende igjen. 9 Josva gjorde med dem slik Herren hadde sagt til ham: Han skar av hasene på hestene deres og brente opp stridsvognene deres.
  • Jos 14:12 : 12 Gi meg nå dette fjelllandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at det bor anakitter der, og byene er store og befestet. Kanskje vil Herren være med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.
  • Jos 17:16-18 : 16 Men Josefs hus sa: Fjelllandet er ikke nok for oss, og i hele kanaanitterlandet, hos dem som bor i dalen, er det jernvogner – både hos dem i Bet-Sjean med småbyene og hos dem i Jisre’el-dalen. 17 Da sa Josva til Josefs hus, til Efraim og til Manasse: Du er et tallrikt folk og har stor kraft; du skal ikke få bare én lodd. 18 For fjelllandet skal bli ditt; det er skog, og du skal rydde det, og det skal bli ditt helt til dets utkanter. For du skal drive ut kanaanittene, selv om de har jernvogner, og selv om de er sterke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    8Mennene fra Juda kjempet mot Jerusalem; de inntok byen, slo den med sverdets egg og satte byen i brann.

    9Siden dro mennene fra Juda ned for å kjempe mot kanaanittene som bodde i fjellandet, i Negev og i lavlandet.

    10Juda gikk mot kanaanittene som bodde i Hebron; Hebron het tidligere Kirjat-Arba. De slo Sjesjaj, Ahiman og Talmaj.

  • 77%

    17Juda gikk også sammen med sin bror Simeon, og de slo kanaanittene som bodde i Sefat. De la byen under bann, og byen fikk navnet Horma.

    18Juda tok Gaza med landområdet omkring, Asjkelon med landområdet omkring og Ekron med landområdet omkring.

  • 16Men Josefs hus sa: Fjelllandet er ikke nok for oss, og i hele kanaanitterlandet, hos dem som bor i dalen, er det jernvogner – både hos dem i Bet-Sjean med småbyene og hos dem i Jisre’el-dalen.

  • 18For fjelllandet skal bli ditt; det er skog, og du skal rydde det, og det skal bli ditt helt til dets utkanter. For du skal drive ut kanaanittene, selv om de har jernvogner, og selv om de er sterke.

  • Dom 1:1-2
    2 vers
    73%

    1Etter at Josva var død, spurte israelittene Herren: Hvem skal først dra opp for oss mot kanaanittene for å føre krig mot dem?

    2Herren sa: Juda skal dra opp. Se, jeg har gitt landet i hans hånd.

  • 73%

    20Hebron ble gitt til Kaleb, slik Moses hadde sagt. Der drev han bort de tre Anak-sønnene.

    21Benjamins stamme drev ikke ut jebusitten som bodde i Jerusalem. Derfor bor jebusitten sammen med Benjamins folk i Jerusalem den dag i dag.

    22Også Josefs hus dro opp mot Betel, og Herren var med dem.

  • 71%

    27Manasse drev ikke ut Bet-Sjean med småbyene rundt, heller ikke Ta’anak med småbyene rundt, Dor med småbyene rundt, Jibleam med småbyene rundt eller Megiddo med småbyene rundt. Kanaanittene var fast bestemt på å bli boende i dette landet.

    28Da Israel ble sterkt, gjorde de kanaanittene til tvangsarbeidere, men de drev dem ikke helt ut.

    29Efraim drev ikke ut kanaanitten som bodde i Geser; derfor bodde kanaanittene blant dem i Geser.

    30Sebulon drev ikke ut innbyggerne i Kitron eller innbyggerne i Nahalol. Kanaanittene bodde midt iblant dem, men de ble satt til tvangsarbeid.

  • 4Juda dro opp, og Herren ga kanaanittene og perisittene i deres hånd. Ved Besek slo de ti tusen mann.

  • 3Da ropte israelittene til Herren, for han hadde ni hundre vogner av jern, og han undertrykte israelittene hardt i tjue år.

  • 71%

    12Men Manasses sønner klarte ikke å drive ut disse byene; kanaanittene var fast bestemt på å bli boende i dette landet.

    13Da israelittene ble sterke, la de kanaanittene under tvangsarbeid, men de drev dem ikke helt ut.

  • 70%

    11Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos borgere kjempet mot dere, likeså amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene. Men jeg ga dem i deres hånd.

    12Jeg sendte vepsen foran dere; den drev ut for dere de to amorittkongene. Det skjedde ikke med ditt sverd og ikke med din bue.

  • 18På den tiden ble israelittene ydmyket, og Juda ble styrket, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.

  • 70%

    34Amorittene trengte Dans stamme opp i fjellandet; de lot dem ikke få komme ned i dalen.

    35Amorittene var fast bestemt på å bo på Heresfjellet, i Ajalon og i Sjaalbim. Men Josefs hus fikk overtaket, og de ble satt til tvangsarbeid.

  • 8Herren ga dem i Israels hånd. De slo dem og forfulgte dem helt til Store Sidon, til Misrefot-Majim og østover til Mispa-dalen. De slo dem til det ikke var noen overlevende igjen.

  • 13Da kalte Sisera sammen alle vognene sine, ni hundre jernvogner, og hele folket som var hos ham, fra Harosjet-Hagojim til Kisjonsbekken.

  • 10Og han sa: Ved dette skal dere vite at den levende Gud er midt iblant dere, og at han sannelig vil drive bort for dere kanaaneerne, hetittene, hivittene, perisittene, girgasjittene, amorittene og jebusittene.

  • 31Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

  • 63Men jebusittene som bodde i Jerusalem, klarte Judas sønner ikke å drive ut. Jebusittene bor sammen med Judas sønner i Jerusalem den dag i dag.

  • 24Barna kom inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaaneerne, for dem, og du gav dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.

  • 16Israels menn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hånd.

  • 9Herren har drevet bort store og mektige folkeslag for dere; ingen har kunnet stå dere imot til denne dag.

  • 30Også den gav Herren i Israels hånd, sammen med kongen der. Han slo byen med sverdets egg og alle som var der; han lot ikke en eneste overlevende bli igjen. Med kongen der gjorde han slik han hadde gjort med kongen av Jeriko.

  • 25Han lot hjulene på vognene deres løsne, så de ble tunge å drive fram. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel! For Herren kjemper for dem mot egypterne.»

  • 22Slik gjorde han for Esaus sønner som bor i Se’ir, da han utryddet horittene for dem; de tok landet i eie og bosatte seg i deres sted, og slik er det til denne dag.

  • 11Hold det jeg befaler deg i dag. Se, jeg vil drive ut foran deg amorittene, kanaaneerne, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene.

  • 3Kanaanittene i øst og i vest, amorittene, hetittene, perisittene og jebusittene i fjellandet, og hivittene ved foten av Hermon, i landet Mispa.

  • 8i fjellandet, i lavlandet, på Jordan-sletten, ved skrentene, i ørkenen og i Negev: hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hivittene og jebusittene.

  • 1Når Herren din Gud fører deg inn i det landet du går inn i for å ta det i eie, og han driver mange folk bort foran deg – hetittene, girgasjittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hivittene og jebusittene, sju folkeslag, større og mektigere enn deg.

  • 21Amorittene, kanaanittene, girgasjittene og jebusittene.

  • 21På den tiden kom Josva og utryddet anakittene fra fjellandet – fra Hebron, fra Debir og fra Anab – og fra hele fjellandet i Juda og hele fjellandet i Israel. Sammen med byene deres viet Josva dem til utslettelse.

  • 12Asa og folket som var med ham, forfulgte dem helt til Gerar, og av kusjittene falt så mange at ingen av dem slapp unna, for de ble knust for Herrens ansikt og for hans hær. De tok svært mye bytte.

  • 19Det var ingen by som sluttet fred med israelittene, unntatt hivittene som bodde i Gibeon; alle ble tatt ved krig.