2 Krønikebok 13:16

Norsk lingvistic Aug 2025

Israels menn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 16:8 : 8 Var ikke kusjittene og libyerne en svært stor hær, med vogner og ryttere i stort antall? Men fordi du støttet deg til Herren, gav han dem i din hånd.
  • 1 Mos 14:20 : 20 Og velsignet være Gud, Den høyeste, som gav dine fiender i din hånd. Abram gav ham tiende av alt.
  • 5 Mos 2:36 : 36 Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-bekken, og fra byen som ligger i dalen, og helt til Gilead, var det ingen by som var for sterk for oss. Alt gav Herren vår Gud i vår hånd.
  • 5 Mos 3:3 : 3 Så gav Herren vår Gud også Og, kongen i Basan, og hele hans folk i vår hånd, og vi slo ham så det ikke ble noen overlevende igjen.
  • Jos 10:12 : 12 Den dagen da Herren gav amorittene i israelittenes hånd, talte Josva til Herren, og han sa i nærvær av Israel: Sol, stå stille i Gibeon, og måne, i Ajjalons dal!
  • Jos 21:44 : 44 Herren ga dem ro på alle kanter, slik han hadde sverget fedrene deres. Ingen av alle fiendene deres kunne stå dem imot; alle fiendene deres ga Herren i deres hånd.
  • Dom 1:4 : 4 Juda dro opp, og Herren ga kanaanittene og perisittene i deres hånd. Ved Besek slo de ti tusen mann.
  • Dom 11:21 : 21 Da ga Herren, Israels Gud, Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Israel tok hele landet til amorittene som bodde i det landet.
  • 1 Sam 23:7 : 7 Saul fikk melding om at David var kommet til Kegila, og Saul sa: Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 12Se, Gud er med oss i spissen, og prestene hans og trompetene for å blåse alarm mot dere. Israels sønner, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.

    13Men Jeroboam hadde ført en bakholdsavdeling rundt for å komme bak dem. Så sto de foran Juda, mens bakholdet lå bak dem.

    14Da Juda vendte seg, se, de hadde striden både foran og bak. De ropte til Herren, mens prestene blåste i trompetene.

    15Judas menn satte i et krigsrop. Og idet Judas menn ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.

  • 17Abia og hans folk gav dem et stort nederlag; det falt av Israel fem hundre tusen utvalgte menn.

    18På den tiden ble israelittene ydmyket, og Juda ble styrket, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.

    19Abia forfulgte Jeroboam og tok byer fra ham: Betel med småbyene omkring, Jesjana med småbyene omkring, og Efron med småbyene omkring.

  • 12Juda ble slått av Israel, og de flyktet, hver til sitt telt.

  • 22Juda ble slått foran Israel, og de flyktet, hver til sine telt.

  • 2Herren sa: Juda skal dra opp. Se, jeg har gitt landet i hans hånd.

  • 8Herren ga dem i Israels hånd. De slo dem og forfulgte dem helt til Store Sidon, til Misrefot-Majim og østover til Mispa-dalen. De slo dem til det ikke var noen overlevende igjen.

  • 4Juda dro opp, og Herren ga kanaanittene og perisittene i deres hånd. Ved Besek slo de ti tusen mann.

  • 14Så rykket Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.

    15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake til Jerusalem.

  • 32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.

  • 15Josva og hele Israel lot som om de var beseiret og flyktet på veien mot ørkenen.

  • 13Joab rykket fram med folket som var med ham, til kamp mot arameerne; da flyktet de for ham.

  • 8Mennene fra Juda kjempet mot Jerusalem; de inntok byen, slo den med sverdets egg og satte byen i brann.

  • 32Da sa Benjamins sønner: De blir slått foran oss som første gang. Men Israels sønner sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.

  • 12Asa og folket som var med ham, forfulgte dem helt til Gerar, og av kusjittene falt så mange at ingen av dem slapp unna, for de ble knust for Herrens ansikt og for hans hær. De tok svært mye bytte.

    13De slo alle byene rundt Gerar, for Herrens redsel var over dem. De plyndret alle byene, for det var mye bytte i dem.

  • 42De vendte seg fra Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen innhentet dem, og de som kom fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.

  • 72%

    14Da ble Herrens vrede tent mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere, og de plyndret dem. Han solgte dem i hendene på fiendene rundt omkring, og de maktet ikke lenger å stå seg mot sine fiender.

    15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.

  • 71%

    23Slik ydmyket Gud den dagen Jabin, kongen i Kanaan, for israelittene.

    24Israels makt presset stadig hardere mot Jabin, kongen i Kanaan, til de hadde utryddet Jabin, kongen i Kanaan.

  • 12Også i Juda var Guds hånd virksom og ga dem ett hjerte, så de gjorde etter det kongen og stormennene hadde påbudt ved Herrens ord.

  • 9Men de glemte Herren sin Gud, og han overgav dem i hånden til Sisera, hærføreren i Hasor, og i filisternes hånd og i kongen av Moabs hånd, og de kjempet mot dem.

  • 24For arameernes hær kom med få menn, men Herren gav likevel en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de dom over Joas.

  • 31Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.

  • 19Men heller ikke Juda holdt Herrens, deres Guds, bud. De fulgte de skikkene Israel hadde innført.

  • 5Og Herren ga Israel en redningsmann, så de kom seg ut av Arams hånd. Israelittene bodde i sine telt som før i tiden.

  • 9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.

  • 1Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren ga dem i hendene på Midjan i sju år.

  • 24Da Juda kom til vakttårnet mot ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; det var ingen som slapp unna.

  • 34Israels barn husket ikke Herren, sin Gud, som hadde berget dem fra hånden til alle fiendene rundt omkring.

  • 21Da ga Herren, Israels Gud, Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Israel tok hele landet til amorittene som bodde i det landet.

  • 30Også den gav Herren i Israels hånd, sammen med kongen der. Han slo byen med sverdets egg og alle som var der; han lot ikke en eneste overlevende bli igjen. Med kongen der gjorde han slik han hadde gjort med kongen av Jeriko.