Dommernes bok 20:42
De vendte seg fra Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen innhentet dem, og de som kom fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
De vendte seg fra Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen innhentet dem, og de som kom fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
De vendte ryggen til israelittene og flyktet på veien mot ørkenen. Men kampen innhentet dem, og de som kom ut fra byene, ble utryddet midt iblant dem.
De vendte seg bort fra israelittene i retning ørkenen, men kampen nådde dem igjen. Og de som kom ut fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
Og de vendte seg for Israels menn mot veien til ørkenen. Men striden innhentet dem, og de fra byene ødela dem midt iblant dem.
De vendte seg fra Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen fulgte dem innpå, og de som kom fra byene, massakrerte dem midt blant dem.
Da vendte de seg med ryggen mot Israels menn og løp mot veien til ørkenen, men kampen nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt iblant dem.
Derfor snudde de ryggen mot Israels barn mot ørkenveien; men kampen innhentet dem; og dem som kom ut fra byene drepte de midt i dem.
De vendte seg mot ødemarken, men kampen forfulgte dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant seg.
De vendte seg og flyktet for Israels menn mot ødemarken, men kampen overmannet dem. De som kom fra byen ødela dem midt blant dem.
Derfor vendte de ryggen til Israels menn mot veien til ørkenen; men kampen nådde dem, og de som kom ut av byene, ødela dem mellom seg.
Derfor vendte de seg bort fra Israels menn og flyktet mot ørkenen; men slaget tok dem igjen, og de som kom ut fra byene, ble drept midt i flokken.
Derfor vendte de ryggen til Israels menn mot veien til ørkenen; men kampen nådde dem, og de som kom ut av byene, ødela dem mellom seg.
De snudde seg foran Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen nådde dem. De som kom fra byene ødela dem midt iblant dem.
They fled before the Israelites toward the wilderness, but they were overtaken, and those who came out of the cities destroyed them.
Så vendte de foran Israels menn mot veien til ørkenen, men striden innhentet dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.
Og de vendte sig for Israels Mænds Ansigt paa den Vei til Ørken, men Krigen forfulgte dem; og de af Stæderne fordærvede dem midt imellem sig.
Therefore they turned their backs before the men of Israel unto the way of the wilderness; but the battle overtook them; and them which came out of the cities they destroyed in the midst of them.
Derfor vendte de ryggen mot Israels menn og flyktet mot villmarkens vei, men slaget nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt blant dem.
Therefore they turned their backs before the men of Israel toward the way of the wilderness; but the battle overtook them, and those who came out of the cities they destroyed in the midst of them.
Therefore they turned their backs before the men of Israel unto the way of the wilderness; but the battle overtook them; and them which came out of the cities they destroyed in the midst of them.
Da vendte de seg bort foran Israels menn mot veien til ødemarken; men kampen fulgte dem tett bak; og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.
De vendte seg foran Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen forfulgte dem, og de fra byen slo dem i sin midte.
Så vendte de rygg mot Israels menn mot vei til ødemarken; men kampen forfulgte dem tett; og de som kom fra byene ødela dem midt blant dem.
Så, vendt ryggen til Israels menn, dro de i retning av ødemarken; men kampen innhentet dem, og de som kom ut av byen, stoppet dem og la dem under sverdet.
And they turned them before the men of Israel in the waye to the wyldernesse, but the battayll folowed vpon them. And them of the cite destroyed they amoge them.
Therefore they fled before the men of Israel vnto the way of the wildernesse, but the battell ouertooke them: also they which came out of the cities, slew them among them.
And therfore they turned their backes before the men of Israel, vnto the way that leadeth to the wildernesse, but the battel ouertoke them: And besyde that, they which came out of the citie, destroied the in the middle of the.
Therefore they turned [their backs] before the men of Israel unto the way of the wilderness; but the battle overtook them; and them which [came] out of the cities they destroyed in the midst of them.
Therefore they turned their backs before the men of Israel to the way of the wilderness; but the battle followed hard after them; and those who came out of the cities destroyed them in the midst of it.
and they turn before the men of Israel unto the way of the wilderness, and the battle hath followed them; and those who `are' from the city are destroying them in their midst;
Therefore they turned their backs before the men of Israel unto the way of the wilderness; but the battle followed hard after them; and they that came out of the cities destroyed them in the midst thereof.
Therefore they turned their backs before the men of Israel unto the way of the wilderness; but the battle followed hard after them; and they that came out of the cities destroyed them in the midst thereof.
So turning their backs on the men of Israel, they went in the direction of the waste land; but the fight overtook them; and those who came out of the town were heading them off and putting them to the sword.
Therefore they turned their backs before the men of Israel to the way of the wilderness; but the battle followed hard after them; and those who came out of the cities destroyed them in its midst.
They retreated before the Israelites, taking the road to the wilderness. But the battle overtook them as men from the surrounding cities struck them down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39og israelittene vendte om i kampen, begynte Benjamin å felle omkring tretti mann blant israelittene. De sa: Ja, han er slått foran oss, som i den første kampen.
40Men da røyksøylen begynte å stige fra byen som en søyle, vendte Benjamin seg og så – hele byen steg i røyk opp mot himmelen.
41Da vendte Israels menn om, og Benjamin ble forferdet, for han så at ulykken var kommet over ham.
43De omringet Benjamin, forfulgte ham og trengte ham uten stans, helt til rett foran Gibea, mot soloppgangen.
44Det falt 18 000 menn av Benjamin; alle var tapre krigere.
45De vendte seg og flyktet ut i ørkenen mot Rimmon-klippen. På veiene felte de 5 000 mann, de forfulgte dem helt til Gidom og slo ytterligere 2 000 mann.
46Slik var tallet på dem som falt av Benjamin den dagen: 25 000 menn som dro sverd; alle disse var tapre menn.
47Men 600 menn vendte seg og flyktet ut i ørkenen til Rimmon-klippen. Der ble de på Rimmon-klippen i fire måneder.
48Israels menn vendte tilbake mot Benjamins sønner og slo dem med sverdets egg – fra byene, både mennesker og dyr, alt som ble funnet. Også alle byene de fant, satte de i brann.
30Israels sønner dro opp mot Benjamins sønner den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.
31Benjamins sønner dro ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå ned noen blant folket, som før, på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea over marken, omkring tretti mann av Israel.
32Da sa Benjamins sønner: De blir slått foran oss som første gang. Men Israels sønner sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
33Da reiste alle Israels menn seg fra sine steder og stilte seg opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sitt sted, fra Maare-Geba.
34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom rett imot Gibea; kampen ble hard, og de visste ikke at ulykken var i ferd med å nå dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel. Israels sønner felte den dagen 25 100 mann i Benjamin, alle som dro sverd.
36Da innså Benjamins sønner at de var slått. Israels menn ga Benjamin rom, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
37Bakholdet skyndte seg, rykket fram mot Gibea, gikk inn i byen og slo hele byen med sverdets egg.
19Israels sønner sto opp tidlig neste morgen og slo leir mot Gibea.
20Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg i slagorden mot dem ved Gibea.
21Da dro Benjamins sønner ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 mann av Israel.
22Men folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte opp igjen til kamp på det stedet hvor de hadde stilt seg opp den første dagen.
24Så rykket Israels sønner fram mot Benjamins sønner den andre dagen.
25Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte igjen 18 000 menn blant Israels sønner, alle som dro sverd.
12Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?
13Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.
15Den dagen ble Benjamins sønner mønstret, 26 000 menn fra byene, som dro sverd; i tillegg til dem som bodde i Gibea, ble 700 utvalgte menn mønstret.
20Da mennene i Ai vendte seg om, så de at røyken fra byen steg opp mot himmelen. De hadde ikke lenger kraft til å flykte verken hit eller dit. Og folket som hadde flyktet mot ørkenen, vendte seg mot forfølgeren.
21Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen og at røyken steg opp fra den, vendte de om og slo mennene i Ai.
22De andre kom også ut av byen for å møte dem, så fienden ble stående midt mellom israelittene, noen på den ene siden og noen på den andre. Og de slo dem til det ikke var igjen verken overlevende eller flyktning.
15Josva og hele Israel lot som om de var beseiret og flyktet på veien mot ørkenen.
22Alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell-land, hørte at filisterne flyktet. Også de satte etter dem i kampen.
17Israels menn, uten Benjamin, ble mønstret til sammen 400 000 menn som dro sverd; alle disse var krigere.
4De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt fram til Gaza. De lot ikke noe å leve av bli igjen i Israel, verken sau, okse eller esel.
15Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde skapt en brist i Israels stammer.
8Herren ga dem i Israels hånd. De slo dem og forfulgte dem helt til Store Sidon, til Misrefot-Majim og østover til Mispa-dalen. De slo dem til det ikke var noen overlevende igjen.
15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.
10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.
16Israels menn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hånd.
19Disse drog da ut fra byen – de unge mennene hos provinsenes høvdinger – og hæren etter dem.
24Da de kom til Israels leir, brøt Israel opp og slo moabittene, som flyktet for dem. De rykket fram og slo Moab.
17Det ble ikke igjen en eneste i Ai eller i Betel som ikke dro ut etter Israel. De lot byen stå åpen og forfulgte Israel.
12Derfor kan ikke israelittene holde stand mot sine fiender. De vender ryggen til fiendene, for de er kommet i bann. Jeg vil ikke være med dere lenger hvis dere ikke utrydder det som er bannlyst hos dere.
14Så dro de videre, og solen gikk ned da de var nær Gibea, som hører til Benjamin.
24Da Juda kom til vakttårnet mot ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; det var ingen som slapp unna.
10Alle byene deres der de bodde, og alle deres leirplasser, brente de opp med ild.
20Da Josva og israelittene hadde slått dem med et svært stort slag, helt til de var utslettet, og de som overlevde hadde sluppet unna, kom de inn i de befestede byene.