Dommernes bok 21:15
Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde skapt en brist i Israels stammer.
Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde skapt en brist i Israels stammer.
Folket angret for Benjamin, fordi Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde gjort et brudd i Israels stammer.
Folket angret det som hadde hendt Benjamin, for HERREN hadde slått en bresje i Israels stammer.
Folket følte medlidenhet for Benjamin fordi Herren hadde skapt en kløft blant Israels stammer.
Folket angret seg for Benjamin, fordi HERREN hadde laget en brist i Israels stammer.
Folket hadde medfølelse for Benjamin, fordi HERREN hadde laget en splittelse i Israels stammer.
Folket angret over Benjamin, fordi Herren hadde skapt et gap i Israels stammer.
Folket følte sorg for Benjamin, fordi Herren hadde laget en brist blant Israels stammer.
Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
Og folket angret over Benjamin, for Herren hadde skapt et brudd blant Israels stammer.
Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde laget et gap i Israels stammer.
The people of Israel grieved for Benjamin because the LORD had created a gap in the tribes of Israel.
Folket sørget over Benjamin, fordi Herren hadde laget et hull i Israels stammer.
Da angrede det Folket over Benjamin, fordi Herren havde gjort et Skaar i Israels Stammer.
And the people repented them for Benjamin, because that the LORD had made a breach in the tribes of Israel.
Folket angret det som hadde skjedd med Benjamin, for Herren hadde laget et brudd i Israels stammer.
And the people felt sorry for Benjamin, because the LORD had made a breach in the tribes of Israel.
And the people repented them for Benjamin, because that the LORD had made a breach in the tribes of Israel.
Folket angret for Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
Folket angret over Benjamin, for Herren hadde brakt et brudd blant Israels stammer.
Folket angret på Benjamin fordi Herren hadde laget en splittelse mellom Israels stammer.
Folket var grepet av medfølelse for Benjamin, fordi Herren hadde sendt sin vrede over Israels stammer.
Then were the people sory for BenIamin, that ye LORDE had made a gappe in the trybes of Israel.
And the people were sorie for Beniamin, because the Lord had made a breach in the tribes of Israel.
And the people were sory for Beniamin, because that the Lord had made a breache in the tribes of Israel.
And the people repented them for Benjamin, because that the LORD had made a breach in the tribes of Israel.
The people repented them for Benjamin, because that Yahweh had made a breach in the tribes of Israel.
And the people repented concerning Benjamin, for Jehovah had made a breach among the tribes of Israel.
And the people repented them for Benjamin, because that Jehovah had made a breach in the tribes of Israel.
And the people repented them for Benjamin, because that Jehovah had made a breach in the tribes of Israel.
And the people were moved with pity for Benjamin, because the Lord had let his wrath loose on the tribes of Israel.
The people grieved for Benjamin, because that Yahweh had made a breach in the tribes of Israel.
The people regretted what had happened to Benjamin because the LORD had weakened the Israelite tribes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Israels sønner sa: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp i forsamlingen for Herren? For den store eden var: Den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skal straffes med døden.
6Israels sønner hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er én stamme av Israel blitt avskåret.
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? Vi har jo sverget ved Herren ikke å gi dem noen av våre døtre til koner.
16Da sa forsamlingens eldste: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får kvinner? For kvinner er blitt utryddet i Benjamin.
17En arvedel må sikres for de overlevende i Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel.
18Men vi kan ikke gi dem kvinner av døtrene våre, for Israels sønner har sverget: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.
12De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge kvinner, jomfruer, som ikke hadde ligget med noen mann. Dem førte de til leiren i Sjilo, som ligger i Kanaans land.
13Hele forsamlingen sendte bud og talte til benjaminittene som var på Rimmon-klippen, og de bød dem fred.
14Benjamin kom tilbake på den tiden, og de gav dem de kvinnene som de hadde latt leve av kvinnene fra Jabesj i Gilead; men det var ikke nok for dem.
1Israels menn sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
2Folket kom til Betel og ble der til kvelden for Guds ansikt. De løftet røsten og gråt høyt.
3De sa: Hvorfor, Herren, Israels Gud, har dette hendt i Israel, at det i dag mangler én stamme i Israel?
10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.
11Alle Israels menn samlet seg til byen, som én mann, forenet.
12Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?
13Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.
15Den dagen ble Benjamins sønner mønstret, 26 000 menn fra byene, som dro sverd; i tillegg til dem som bodde i Gibea, ble 700 utvalgte menn mønstret.
20De gav benjaminittene dette påbudet: Gå og legg dere på lur i vingårdene.
21Hold utkikk: Når Sjilos døtre kommer ut for å danse i runddansene, skal dere komme fram fra vingårdene og hver av dere gripe en av Sjilos døtre til kone og dra til Benjamins land.
22Når fedrene deres eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem! For vi tok ikke en kone til hver av dem i krigen; dessuten var det ikke dere som gav dem til dem. Hadde dere gjort det, ville dere nå vært skyldige.
23Benjaminittene gjorde slik. De tok seg kvinner etter tallet på dem blant de dansende som de hadde røvet, dro av sted, vendte tilbake til sin arvelodd, bygde opp byene og bosatte seg der.
24På den tiden dro Israels menn derfra, hver til sin stamme og sin familie. De brøt opp derfra, hver til sin arvelodd.
3Benjamin fikk høre at Israels sønner hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels sønner: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen hende?
39og israelittene vendte om i kampen, begynte Benjamin å felle omkring tretti mann blant israelittene. De sa: Ja, han er slått foran oss, som i den første kampen.
41Da vendte Israels menn om, og Benjamin ble forferdet, for han så at ulykken var kommet over ham.
42De vendte seg fra Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen innhentet dem, og de som kom fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
20Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg i slagorden mot dem ved Gibea.
21Da dro Benjamins sønner ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 mann av Israel.
22Men folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte opp igjen til kamp på det stedet hvor de hadde stilt seg opp den første dagen.
23Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden. De spurte Herren: Skal jeg igjen rykke ut til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Gå opp mot ham!
24Så rykket Israels sønner fram mot Benjamins sønner den andre dagen.
25Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte igjen 18 000 menn blant Israels sønner, alle som dro sverd.
31Benjamins sønner dro ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå ned noen blant folket, som før, på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea over marken, omkring tretti mann av Israel.
32Da sa Benjamins sønner: De blir slått foran oss som første gang. Men Israels sønner sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
35Herren slo Benjamin foran Israel. Israels sønner felte den dagen 25 100 mann i Benjamin, alle som dro sverd.
36Da innså Benjamins sønner at de var slått. Israels menn ga Benjamin rom, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
48Israels menn vendte tilbake mot Benjamins sønner og slo dem med sverdets egg – fra byene, både mennesker og dyr, alt som ble funnet. Også alle byene de fant, satte de i brann.
21Da svarte Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme og talte til overhodene for Israels tusener:
14Da angret Herren det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot sitt folk.
20Samuel lot alle Israels stammer tre fram, og Benjamins stamme ble trukket ut.
37De som ble registrert i Benjamins stamme, var 35 400.
7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
15De kom til Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme i Gileads land og talte med dem. De sa:
16Se, det var jo disse som etter Bileams ord forførte Israels barn til troløshet mot Herren i saken med Peor, så plagen rammet Herrens menighet.
17Israels menn, uten Benjamin, ble mønstret til sammen 400 000 menn som dro sverd; alle disse var krigere.
45De vendte seg og flyktet ut i ørkenen mot Rimmon-klippen. På veiene felte de 5 000 mann, de forfulgte dem helt til Gidom og slo ytterligere 2 000 mann.
5Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.