Dommernes bok 20:5
Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.
Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.
Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten for min skyld og ville drepe meg. Min medhustru voldtok de, så hun døde.
Gibeas menn reiste seg mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg; min medhustru voldtok de, og hun døde.
Og Gibeas menn reiste seg mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg, og min medhustru krenket de så hun døde.
'Innbyggerne i Gibea omringet meg om natten og ønsket å drepe meg; de voldtok min medhustru, og hun døde.'
Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og hadde til hensikt å drepe meg. Min medhustru ble de voldtatt, slik at hun døde.
De angrep meg, omringet huset om natten, og truet livet mitt; de har voldtatt min medhustru, og hun døde.
Mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten, og ville drepe meg. De krenket min medhustru til hun døde.
Men innbyggerne i Gibea reiste seg imot meg, omringet huset om natten med onde hensikter, og de ønsket å drepe meg; de mishandlet min medhustru så hun døde.
Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ønsket å drepe meg; min medhustru misbrukte de, så hun døde.
Men mennene i Gibeah reiste seg mot meg og beleiret huset mitt om natten; de planla å drepe meg, og de tvang min bihustru så hardt at hun mistet livet.
Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ønsket å drepe meg; min medhustru misbrukte de, så hun døde.
Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ville drepe meg. De voldtok medhustruen min, og hun døde.
While we were there, the men of Gibeah attacked me. They surrounded the house during the night and intended to kill me. They raped my concubine, and she died.
Men mennene i Gibea stod opp mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg, men de voldtok min medhustru, og hun døde.
Og de Mænd i Gibea stode op imod mig og omringede mig i Huset om Natten; de tænkte at ihjelslaae mig, og de have krænket min Medhustru, saa at hun er død.
And the men of Gibeah rose against me, and beset the house round about upon me by night, and thought to have slain me: and my concubine have they forced, that she is dead.
Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og tenkte å drepe meg; og min medhustru har de krenket, så hun døde.
And the men of Gibeah rose against me, and surrounded the house by night, and thought to have killed me; and my concubine they forced, that she is dead.
And the men of Gibeah rose against me, and beset the house round about upon me by night, and thought to have slain me: and my concubine have they forced, that she is dead.
Mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten; de hadde til hensikt å drepe meg, men de overfalt min medhustru, og hun døde.
Da reiste mennene i Gibea seg mot meg og omringet huset om natten. De ønsket å drepe meg, men min medhustru fornedret de, og hun døde.
Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten; de hadde til hensikt å drepe meg, men de krenket min medhustru, og hun døde.
Og mennene i Gibea kom imot meg og omringet huset om natten; de ville ta livet av meg, og min medhustru ble mishandlet av dem og er død.
then the cytesins of Gibea gat them vp agaynst me, and compased me aboute in the house by night, and thoughte to slaye me, and defyled my cocubyne, so that she dyed:
And the men of Gibeah arose against me, and beset the house round about vpon mee by night, thinking to haue slaine me, and haue forced my concubine that she is dead.
And the men of Gibea rose against me, and beset the house rounde about vpon me by night, & thought to haue slayne me, and my concubyne haue they forced, that she is dead.
And the men of Gibeah rose against me, and beset the house round about upon me by night, [and] thought to have slain me: and my concubine have they forced, that she is dead.
The men of Gibeah rose against me, and beset the house round about me by night; me they thought to have slain, and my concubine they forced, and she is dead.
and rise against me do the masters of Gibeah -- and they go round the house against me by night -- me they thought to slay, and my concubine they have humbled, and she dieth;
And the men of Gibeah rose against me, and beset the house round about me by night; me they thought to have slain, and my concubine they forced, and she is dead.
And the men of Gibeah rose against me, and beset the house round about me by night; me they thought to have slain, and my concubine they forced, and she is dead.
And the townsmen of Gibeah came together against me, going round the house on all sides by night; it was their purpose to put me to death, and my servant-wife was violently used by them and is dead.
The men of Gibeah rose against me, and surrounded the house by night. They thought to have slain me, and they forced my concubine, and she is dead.
The leaders of Gibeah attacked me and at night surrounded the house where I was staying. They wanted to kill me; instead they abused my concubine so badly that she died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Benjamin fikk høre at Israels sønner hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels sønner: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen hende?
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Til Gibea, som hører Benjamin til, kom jeg, jeg og medhustruen min, for å ta inn for natten.
6Da tok jeg min medhustru, skar henne i stykker og sendte delene i hele Israels arveland, for de har gjort en skammelig nedrighet i Israel.
22Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
23Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
24Se, her er min datter, jomfruen, og hans medhustru. La meg føre dem ut. Dere kan vanære dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen tak i medhustruen sin og førte henne ut til dem. De hadde samleie med henne og mishandlet henne hele natten til det ble morgen. Ved daggry lot de henne gå.
26Ved morgengry kom kvinnen og falt om ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.
27Om morgenen sto hennes herre opp, åpnet husets dører og gikk ut for å dra sin vei. Se, der lå hans medhustru ved husets inngang, med hendene på terskelen.
28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet. Mannen reiste seg og dro hjem.
29Da han kom til huset sitt, tok han kniven, grep medhustruen sin og skar henne opp, lem for lem, i tolv stykker. Så sendte han delene rundt i hele Israels område.
30Alle som så det, sa: Slikt har aldri hendt og aldri vært sett fra den dagen israelittene dro opp fra Egypt til denne dag. Ta dere dette til hjertet, rådslå dere og tal!
30Israels sønner dro opp mot Benjamins sønner den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.
31Benjamins sønner dro ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå ned noen blant folket, som før, på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea over marken, omkring tretti mann av Israel.
32Da sa Benjamins sønner: De blir slått foran oss som første gang. Men Israels sønner sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom rett imot Gibea; kampen ble hard, og de visste ikke at ulykken var i ferd med å nå dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel. Israels sønner felte den dagen 25 100 mann i Benjamin, alle som dro sverd.
36Da innså Benjamins sønner at de var slått. Israels menn ga Benjamin rom, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
37Bakholdet skyndte seg, rykket fram mot Gibea, gikk inn i byen og slo hele byen med sverdets egg.
9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den ved loddtrekning.
10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.
11Alle Israels menn samlet seg til byen, som én mann, forenet.
12Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?
13Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.
9Da mannen, med medhustruen og tjeneren, reiste seg for å gå, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Se, dagen heller mot kveld; bli her i natt! Se, dagen går mot slutten; bli her, så kan du være ved godt mot. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra videre, og du kan gå hjem til ditt bosted.
10Men mannen ville ikke bli natten over. Han sto opp og dro av sted og kom frem til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par sadlede esler, og hans medhustru var med ham.
11Da de var nær Jebus, var dagen gått langt ned. Tjeneren sa til sin herre: Kom, la oss ta av og gå inn i denne jebusittiske byen og overnatte der.
13Han sa til tjeneren: Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
14Så dro de videre, og solen gikk ned da de var nær Gibea, som hører til Benjamin.
15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han kom dit, satte han seg på byens torg. Men det var ingen som tok dem inn i sitt hus for natten.
16Se, da kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden. Han var fra Efraims fjellland og bodde som tilflytter i Gibea, men mennene på stedet var benjaminitter.
1I de dagene var det ingen konge i Israel. En levitt, som bodde som fremmed i utkanten av Efraims fjellland, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2Men medhustruen hans ble sint på ham og gikk fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
19Israels sønner sto opp tidlig neste morgen og slo leir mot Gibea.
20Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg i slagorden mot dem ved Gibea.
21Da dro Benjamins sønner ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 mann av Israel.
25Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte igjen 18 000 menn blant Israels sønner, alle som dro sverd.
39og israelittene vendte om i kampen, begynte Benjamin å felle omkring tretti mann blant israelittene. De sa: Ja, han er slått foran oss, som i den første kampen.
24skal dere føre dem begge ut til porten i den byen og steine dem til døde: den unge kvinnen fordi hun ikke ropte om hjelp i byen, og mannen fordi han krenket sin nestes kone. Slik skal du rydde det onde bort fra deg.
25Men dersom det er ute på marken mannen finner den forlovede unge kvinnen, og han griper henne og ligger med henne, da skal bare mannen som lå med henne, dø.
41Da vendte Israels menn om, og Benjamin ble forferdet, for han så at ulykken var kommet over ham.
42De vendte seg fra Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen innhentet dem, og de som kom fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
43De omringet Benjamin, forfulgte ham og trengte ham uten stans, helt til rett foran Gibea, mot soloppgangen.
27For han fant henne ute på marken; den forlovede unge kvinnen ropte, men det var ingen som kunne hjelpe henne.
16Da sa forsamlingens eldste: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får kvinner? For kvinner er blitt utryddet i Benjamin.
45De vendte seg og flyktet ut i ørkenen mot Rimmon-klippen. På veiene felte de 5 000 mann, de forfulgte dem helt til Gidom og slo ytterligere 2 000 mann.
21da skal de føre den unge kvinnen ut til inngangen til farens hus. Mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har gjort noe skammelig i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rydde det onde bort fra deg.
48Israels menn vendte tilbake mot Benjamins sønner og slo dem med sverdets egg – fra byene, både mennesker og dyr, alt som ble funnet. Også alle byene de fant, satte de i brann.
5Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»