Dommernes bok 20:41
Da vendte Israels menn om, og Benjamin ble forferdet, for han så at ulykken var kommet over ham.
Da vendte Israels menn om, og Benjamin ble forferdet, for han så at ulykken var kommet over ham.
Da israelittene vendte om, ble benjaminittene forferdet, for de så at ulykken var kommet over dem.
Israels menn vendte om, og benjaminittene ble slått av skrekk, for de så at ulykken var kommet over dem.
Og Israels menn vendte om, og Benjamins menn ble forferdet, for de så at ulykken hadde rammet dem.
Da vendte Israels menn seg om, og Benjamins menn ble forferdet, for de innså at katastrofen hadde rammet dem.
Og Israels menn snudde seg igjen, og Benjamins menn ble forvirret: for de så at ondskapen var kommet over dem.
Og da mennene i Israel snudde seg, ble Benjaminittane overrasket: for de så at ondskapen var kommet over dem.
Israels menn snudde om, og Benjamins menn ble forferdet, for de så at ulykken var over dem.
Israels menn vendte tilbake, og Benjamins menn ble forferdet fordi de så at det onde hadde kommet over dem.
Og da Israels menn snudde seg igjen, ble Benjamins menn forbløffet, for de så at ulykken hadde rammet dem.
Da Israels menn snudde seg tilbake, ble benjamittene forundret, for de så at ulykke hadde kommet over dem.
Og da Israels menn snudde seg igjen, ble Benjamins menn forbløffet, for de så at ulykken hadde rammet dem.
Da vendte Israels menn seg og Benjaminittene ble grepet av frykt, for de så at ulykken hadde kommet over dem.
Then the Israelites turned on them, and the Benjaminites were terrified because they saw that disaster had overtaken them.
Israels menn vendte tilbake, og Benjamin ble forferdet, for de så at ulykken hadde rammet dem.
Og Israels Mænd vendte sig, men Benjamins Mænd forfærdedes; thi de saae, at Ondt vilde ramme dem.
And when the men of Israel turned again, the men of Benjamin were amazed: for they saw that evil was come upon them.
Og da Israels menn vendte tilbake, ble benjaminittene forbløffet: for de så at ulykken hadde kommet over dem.
And when the men of Israel turned again, the men of Benjamin were amazed, for they saw that disaster had come upon them.
And when the men of Israel turned again, the men of Benjamin were amazed: for they saw that evil was come upon them.
Israels menn vendte seg, og Benjamins menn ble grepet av redsel; for de så at ulykken hadde kommet over dem.
Israels menn snudde seg, og Benjamins menn ble skremt, for de så at ulykken hadde rammet dem.
Da snudde Israels menn, og Benjamins menn ble forferdet, for de så at ulykken var kommet over dem.
Og Israels menn hadde vendt seg om, og Benjamins menn ble overmannet av frykt, for de så at det onde hadde tatt dem igjen.
And the men of Israel turned them, and were fearce vpon ye men of BenIamin: for they sawe that the euell wolde happen vnto them.
Then the men of Israel turned againe, & the men of Beniamin were astonied: for they saw that euill was neere vnto them.
When the men of Israel also turned agayne, the men of Beniamin were abashed, for they sawe that euyll approched them:
And when the men of Israel turned again, the men of Benjamin were amazed: for they saw that evil was come upon them.
The men of Israel turned, and the men of Benjamin were dismayed; for they saw that evil had come on them.
And the men of Israel have turned, and the men of Benjamin are troubled, for they have seen that the evil hath stricken against them --
And the men of Israel turned, and the men of Benjamin were dismayed; for they saw that evil was come upon them.
And the men of Israel turned, and the men of Benjamin were dismayed; for they saw that evil was come upon them.
And the men of Israel had made a turn about, and the men of Benjamin were overcome with fear, for they saw that evil had overtaken them.
The men of Israel turned, and the men of Benjamin were dismayed; for they saw that evil had come on them.
When the Israelites turned around, the Benjaminites panicked because they could see that disaster was on their doorstep.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42De vendte seg fra Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen innhentet dem, og de som kom fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.
43De omringet Benjamin, forfulgte ham og trengte ham uten stans, helt til rett foran Gibea, mot soloppgangen.
44Det falt 18 000 menn av Benjamin; alle var tapre krigere.
45De vendte seg og flyktet ut i ørkenen mot Rimmon-klippen. På veiene felte de 5 000 mann, de forfulgte dem helt til Gidom og slo ytterligere 2 000 mann.
46Slik var tallet på dem som falt av Benjamin den dagen: 25 000 menn som dro sverd; alle disse var tapre menn.
47Men 600 menn vendte seg og flyktet ut i ørkenen til Rimmon-klippen. Der ble de på Rimmon-klippen i fire måneder.
48Israels menn vendte tilbake mot Benjamins sønner og slo dem med sverdets egg – fra byene, både mennesker og dyr, alt som ble funnet. Også alle byene de fant, satte de i brann.
30Israels sønner dro opp mot Benjamins sønner den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.
31Benjamins sønner dro ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå ned noen blant folket, som før, på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea over marken, omkring tretti mann av Israel.
32Da sa Benjamins sønner: De blir slått foran oss som første gang. Men Israels sønner sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.
33Da reiste alle Israels menn seg fra sine steder og stilte seg opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sitt sted, fra Maare-Geba.
34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom rett imot Gibea; kampen ble hard, og de visste ikke at ulykken var i ferd med å nå dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel. Israels sønner felte den dagen 25 100 mann i Benjamin, alle som dro sverd.
36Da innså Benjamins sønner at de var slått. Israels menn ga Benjamin rom, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
37Bakholdet skyndte seg, rykket fram mot Gibea, gikk inn i byen og slo hele byen med sverdets egg.
38Det var avtalt tegn mellom Israels menn og bakholdet: Når de sendte opp en røyksøyle fra byen,
39og israelittene vendte om i kampen, begynte Benjamin å felle omkring tretti mann blant israelittene. De sa: Ja, han er slått foran oss, som i den første kampen.
40Men da røyksøylen begynte å stige fra byen som en søyle, vendte Benjamin seg og så – hele byen steg i røyk opp mot himmelen.
19Israels sønner sto opp tidlig neste morgen og slo leir mot Gibea.
20Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg i slagorden mot dem ved Gibea.
21Da dro Benjamins sønner ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 mann av Israel.
22Men folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte opp igjen til kamp på det stedet hvor de hadde stilt seg opp den første dagen.
23Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden. De spurte Herren: Skal jeg igjen rykke ut til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Gå opp mot ham!
24Så rykket Israels sønner fram mot Benjamins sønner den andre dagen.
25Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte igjen 18 000 menn blant Israels sønner, alle som dro sverd.
10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.
11Alle Israels menn samlet seg til byen, som én mann, forenet.
12Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?
13Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.
15Den dagen ble Benjamins sønner mønstret, 26 000 menn fra byene, som dro sverd; i tillegg til dem som bodde i Gibea, ble 700 utvalgte menn mønstret.
3Benjamin fikk høre at Israels sønner hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels sønner: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen hende?
15Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde skapt en brist i Israels stammer.
16Da sa forsamlingens eldste: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får kvinner? For kvinner er blitt utryddet i Benjamin.
17Israels menn, uten Benjamin, ble mønstret til sammen 400 000 menn som dro sverd; alle disse var krigere.
20Da mennene i Ai vendte seg om, så de at røyken fra byen steg opp mot himmelen. De hadde ikke lenger kraft til å flykte verken hit eller dit. Og folket som hadde flyktet mot ørkenen, vendte seg mot forfølgeren.
21Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen og at røyken steg opp fra den, vendte de om og slo mennene i Ai.
6Israels sønner hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er én stamme av Israel blitt avskåret.
16Sauls vakter i Gibea i Benjamin så at mengden smeltet bort og løp hit og dit.
14Så dro de videre, og solen gikk ned da de var nær Gibea, som hører til Benjamin.
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.
25Benjamin samlet seg bak Abner i én tropp og tok opp stilling på toppen av en høyde.
16Se, da kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden. Han var fra Efraims fjellland og bodde som tilflytter i Gibea, men mennene på stedet var benjaminitter.
14Da Juda vendte seg, se, de hadde striden både foran og bak. De ropte til Herren, mens prestene blåste i trompetene.
15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.
20Samuel lot alle Israels stammer tre fram, og Benjamins stamme ble trukket ut.
20Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og kom fram til kampen. Og se, der var hver manns sverd vendt mot hans neste; det var en meget stor forvirring.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet seg også til Israel – til dem som var med Saul og Jonatan.
5Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.
20De gav benjaminittene dette påbudet: Gå og legg dere på lur i vingårdene.