Dommernes bok 20:3

Norsk lingvistic Aug 2025

Benjamin fikk høre at Israels sønner hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels sønner: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen hende?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 19:22-27 : 22 Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham. 23 Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen. 24 Se, her er min datter, jomfruen, og hans medhustru. La meg føre dem ut. Dere kan vanære dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen. 25 Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen tak i medhustruen sin og førte henne ut til dem. De hadde samleie med henne og mishandlet henne hele natten til det ble morgen. Ved daggry lot de henne gå. 26 Ved morgengry kom kvinnen og falt om ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst. 27 Om morgenen sto hennes herre opp, åpnet husets dører og gikk ut for å dra sin vei. Se, der lå hans medhustru ved husets inngang, med hendene på terskelen.
  • Ordsp 22:3 : 3 Den kloke ser ulykken og skjuler seg; de uerfarne går videre og må bøte for det.
  • Matt 5:25 : 25 Skynd deg å gjøre opp med motparten din mens du er sammen med ham på veien, så ikke motparten overgir deg til dommeren og dommeren overgir deg til vakten, og du blir kastet i fengsel.
  • Luk 12:58-59 : 58 Når du går til dommeren sammen med din motpart, så gjør alt du kan for å komme til et oppgjør med ham mens du ennå er underveis, så han ikke drar deg for dommeren, og dommeren overgir deg til namsmannen, og namsmannen kaster deg i fengsel. 59 Jeg sier deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
  • Luk 14:31-32 : 31 «Eller hvilken konge som vil dra ut for å møte en annen konge i krig, setter seg ikke først ned og overveier om han med ti tusen kan møte ham som kommer mot ham med tjue tusen?» 32 «Hvis ikke, sender han, mens den andre ennå er langt borte, en delegasjon og ber om fredsvilkår.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den ved loddtrekning.

    10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.

    11Alle Israels menn samlet seg til byen, som én mann, forenet.

    12Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?

    13Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.

    14Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.

    15Den dagen ble Benjamins sønner mønstret, 26 000 menn fra byene, som dro sverd; i tillegg til dem som bodde i Gibea, ble 700 utvalgte menn mønstret.

  • 79%

    30Israels sønner dro opp mot Benjamins sønner den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som de hadde gjort før.

    31Benjamins sønner dro ut for å møte folket og ble lokket bort fra byen. De begynte å slå ned noen blant folket, som før, på veiene, den ene som går opp til Betel og den andre til Gibea over marken, omkring tretti mann av Israel.

    32Da sa Benjamins sønner: De blir slått foran oss som første gang. Men Israels sønner sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.

    33Da reiste alle Israels menn seg fra sine steder og stilte seg opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sitt sted, fra Maare-Geba.

    34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom rett imot Gibea; kampen ble hard, og de visste ikke at ulykken var i ferd med å nå dem.

    35Herren slo Benjamin foran Israel. Israels sønner felte den dagen 25 100 mann i Benjamin, alle som dro sverd.

    36Da innså Benjamins sønner at de var slått. Israels menn ga Benjamin rom, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.

    37Bakholdet skyndte seg, rykket fram mot Gibea, gikk inn i byen og slo hele byen med sverdets egg.

  • 79%

    4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Til Gibea, som hører Benjamin til, kom jeg, jeg og medhustruen min, for å ta inn for natten.

    5Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.

    6Da tok jeg min medhustru, skar henne i stykker og sendte delene i hele Israels arveland, for de har gjort en skammelig nedrighet i Israel.

    7Se, dere alle er Israels sønner. Legg nå fram deres ord og råd her.

  • 77%

    5Israels sønner sa: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp i forsamlingen for Herren? For den store eden var: Den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skal straffes med døden.

    6Israels sønner hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er én stamme av Israel blitt avskåret.

    7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? Vi har jo sverget ved Herren ikke å gi dem noen av våre døtre til koner.

  • 76%

    41Da vendte Israels menn om, og Benjamin ble forferdet, for han så at ulykken var kommet over ham.

    42De vendte seg fra Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen innhentet dem, og de som kom fra byene, hogg dem ned midt iblant dem.

  • 76%

    17Israels menn, uten Benjamin, ble mønstret til sammen 400 000 menn som dro sverd; alle disse var krigere.

    18Israels sønner brøt opp, dro opp til Betel og spurte Gud: Hvem av oss skal gå først i kamp mot Benjamins sønner? Herren svarte: Juda først.

    19Israels sønner sto opp tidlig neste morgen og slo leir mot Gibea.

    20Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg i slagorden mot dem ved Gibea.

    21Da dro Benjamins sønner ut fra Gibea og felte den dagen 22 000 mann av Israel.

  • 76%

    15Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde skapt en brist i Israels stammer.

    16Da sa forsamlingens eldste: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får kvinner? For kvinner er blitt utryddet i Benjamin.

    17En arvedel må sikres for de overlevende i Benjamin, så en stamme ikke blir utslettet fra Israel.

  • 76%

    23Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden. De spurte Herren: Skal jeg igjen rykke ut til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Gå opp mot ham!

    24Så rykket Israels sønner fram mot Benjamins sønner den andre dagen.

    25Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte igjen 18 000 menn blant Israels sønner, alle som dro sverd.

  • 39og israelittene vendte om i kampen, begynte Benjamin å felle omkring tretti mann blant israelittene. De sa: Ja, han er slått foran oss, som i den første kampen.

  • 30Alle som så det, sa: Slikt har aldri hendt og aldri vært sett fra den dagen israelittene dro opp fra Egypt til denne dag. Ta dere dette til hjertet, rådslå dere og tal!

  • 74%

    1Israels menn sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.

    2Folket kom til Betel og ble der til kvelden for Guds ansikt. De løftet røsten og gråt høyt.

  • 13Hele forsamlingen sendte bud og talte til benjaminittene som var på Rimmon-klippen, og de bød dem fred.

  • 16Se, da kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden. Han var fra Efraims fjellland og bodde som tilflytter i Gibea, men mennene på stedet var benjaminitter.

  • 20De gav benjaminittene dette påbudet: Gå og legg dere på lur i vingårdene.

  • 21Da svarte Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme og talte til overhodene for Israels tusener:

  • 48Israels menn vendte tilbake mot Benjamins sønner og slo dem med sverdets egg – fra byene, både mennesker og dyr, alt som ble funnet. Også alle byene de fant, satte de i brann.

  • 14Så dro de videre, og solen gikk ned da de var nær Gibea, som hører til Benjamin.

  • 9Fra Gibeadagene har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke krigen nå innhente dem i Gibea, mot urettens sønner?

  • 22Når fedrene deres eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem! For vi tok ikke en kone til hver av dem i krigen; dessuten var det ikke dere som gav dem til dem. Hadde dere gjort det, ville dere nå vært skyldige.

  • 71%

    22Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.

    23Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.

  • 12Da israelittene hørte det, samlet hele Israels menighet seg i Sjilo for å dra opp mot dem til krig.